| «Store skumsikader» | |||
|---|---|---|---|
 En stor skumsikade (Aphrophora alni) | |||
| Nomenklatur | |||
| Aphrophoridae | |||
| Populærnavn | |||
| «store skumsikader» | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Nebbmunner | ||
| Gruppe | Sikader | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 9 arter i Norge, 29 arter i Europa ca. 850 i verden | ||
| Habitat: | alle slags enger, i busker ogtrær, særlig på fuktige, varme, lune steder | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
«Store skumsikader», (Aphrophoridae), er småinsekter som danner en familie blantplantesugerne. I verden er det ca. 850 arter.
De store skumsikadene, er ikke så store, selv om navnet skulle tilsi det. De er mellom 6 og 12mm lange. Alle har sett disseinsektene, som gjør små hopp når de blir skremt. De kan opptre svært tallrikt, ofte påtrær eller igress ogbusker.
De er ofte lyse eller mørkerebrun. Mange har mørkere eller lyse partier på vingene, gjerne som flekker eller striper. Overgangen mellom forryggen og hodet er i en vinkelformet innskjæring, og ikke i som en jevn bue, slik som i den nærstående familien «små skumsikader» (Cercopidae).
Hodet er som regel like bredt som forryggen (pronotum). Issen er ofte spiss, framoverettet og går over i pannen i en litt butt bue. Pannen er høy og uten noen kjølaktig opphøyninger. Munnen er plassert langt ned, nesten under hodet. På denne måten får hodet en slags båtform (baugen). Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakover bøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Øynene er runde og sitter godt ut på siden av hodet.
Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. De fremste, er dekkvinger, mer læraktige og uten et tydelig ribbenett. De bakre vinger er flyvevinger, gjennomskinnelige og er uten farge. Skumsikader er ganske gode til å fly, men bruker vanligvis bare å ta svært korte flygeturer.
De har kraftige bakbein og kan gjøre lange hopp, om de blir skremt.
Disse sikadene er nok best kjent franymfestadiet, der de lever i busker, trær og gressenger innhyllet i skummet de selv produserer. Her har de beskyttelse mot fiender og tørker ikke ut selv om solen skulle skinne. Skummet er envæske de utskiller gjennomendetarmsåpningen (anus), denne væsken blandes med luft slik at luftboblene (skum) oppstår. Dette skummet lignerspytt, og er trolig opphav til mangemyter og lokalenavn på skumsikadene.
Skumsikader lever gjerne på litt lune og soleksponerte steder. De suger plantesaft. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante. Den vanlige artenPhilaenus spumarius er kanskje det mest allsidige planteetende insektet som finnes – arten er registrert på over 1000 forskjellige plantearter.
Eggene legges på plantevev i noen små snitt i planten, hunnen lager under eggleggningen.
Nymfene har flerehudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago), for hvert hudskifte. Skumsikader harufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Skumsikader kan ha ulike navn i de norske dialektene, somheksespytt,trollspytt,gjøkespytt ogpaddespytt. Alle refererer til skumklysene som nymfene produserer. Navnene "store skumsikader" og "små skumsikader" på henholdsvis Aphrophoridae ogCercopidae er uheldige da medlemmene av de to gruppene er temmlig jevnstore.
Tradisjonelt bestod overfamilienCercopoidea av bare én familie (Cercopidae). Men denne er blitt splittet til flere grupper (familier) og består idag, foruten de «store skumsikadene» (Aphrophoridae), av «små skumsikader» (Cercopidae),Machaerotidae ogClastopteridae.
