| Stjertvinger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Theclinae Swainson,1831 | |||
| Populærnavn | |||
| stjertvinger | |||
| Hører til | |||
| Lycaeninae, glansvinger, dagsommerfugler | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 2500 i verden 18 iEuropa 4 iNorge | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Stjertvinger (Theclinae) er endelgruppe avglansvingene.
Stjertvinger har for det meste en brunlig vingeoverside, gjerne med et større eller mindre innslag av metallisk blåaktige skjell, og de fleste en eller flere tynne stjerter i bakvingens bakkant, der vinge-ribben CuA2 er noe forlenget.
Stjertvinger har et grønt fargefelt mellom øynene. Artene i delgruppen (stammen) Theclini har dessuten en hvit ring rundtfasettøynene.
Kroppen har etytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste avkitin. Hodet er smalt foran,palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andreinsektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en langsugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i enspiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntilfasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.
Mange av disse artene har én eller flere lange, tynne stjerter ved bakvingens bakhjørne, ofte har de også en oransje flekk på undersiden her, og selve bakhjørnet kan være vrengt bakover og utover. Alt dette kan skape et inntrykk av et "hode" i sommerfuglens bakende, komplett med "antenner" (stjertene). Man antar at dette kan tjene til å forvirre angripende fugler, som hakker etter feil ende av sommerfuglen, slik at den slipper unna med en skade i den delen av vingene som er minst viktig for flukten, i stedet for å bli drept. Mange arter beveger hele tiden vingene med en gnissende bevegelse som bidrar til å fremheve dette området. Denne atferden finnes imidlertid også hos arter som mangler stjerter og oransje flekk, så det er usikkert om dette er den egentlige funksjonen til atferden.
Hannene har ofte en oval, mørkfarget grop på forvingen. I denne sitter det spesialiserte skjell, duftskjell ellerandroconia. Disse skiller utferomoner som trolig spiller en rolle ikurtiseatferden til disse sommerfuglene.
Bakkroppens indre organer består avfordøyelsesorganer,forplantningsorganer ogåndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke vedlunger, men ved atluft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull ihudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system avtrakéer som lederoksygenet til kroppens vitale deler. Enblodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformethjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenesmuskulatur. Sanseorganer, forsyn,smak oglukt er stort sett plassert i hodet.Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales somhjerne.
Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noenbukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den enanalfot.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noenpunktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larveneånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en visskamuflasje og beskyttelse.
Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulikeplanter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til segnektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.
Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader.
Larven lever som plantespiser på ulikeurter ogplanter, flere av artene lever harløvtrær som næringsplanter, forholdsvis mange arter lever på parasittiske planter imistelteinfamilien. Larvene til stjertvinger er gjerne korte og trinne, og fint hårete. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved laveretemperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjernesollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.
Sjertvinger tilhører gruppen avinsekter medfullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår enmetamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er etpuppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Overvintringen varierer mellom de ulike artene og kan skje som egg, larve eller i puppestadiet.
Slektskap mellom artene og den systematiske inndelingen er ikke avklart, derfor kan det komme endringer. Denne inndelingen er basert påThe Tree of Life Web Project[1], mens de europeiske artene er hentet fraFauna Europaea Web Service[2]
