Stigmata (flertall av entallstigma), er ikristen mystikk, særligkatolsk, legemlige merker, arr eller smerter som sammenfaller medKristi lidelse - dvs. sår på hender, føtter, nær hjertet og rundt hodet ettertornekronen, merke etterden hellige lanse (dvs.spydet som ensoldat ifølgeJohannesevangeliet 19,34[1] stakk i Kristi side for å sjekke at han var død), eller smerter i skuldre og rygg (av å bære korset og bli pisket). Stigmata opptrer ofte i forbindelse med religiøsekstase. En stigmatisert kan midlertidig ha ett eller flere av disse merkene, synlige eller usynlige for andre.[2]
Stigmatisering var noe helt ukjent i mer enn tusen år, daFrans av Assisi fremviste slike sår i 1224 etter en angiveligvisjon av enseraf. PaveBenedikt XI gafranciskanerordenen tillatelse til å innta en årlig feiring av fenomenet i sinliturgiskekalender.[3] Frans' stigmata oppnådde kirkeligautoritet mye fordi paveAlexander IV hevdet å ha sett sårene selv.[4] Etter Frans Assisi i 1224 skal det ha vært 321 kjente tilfeller,[5] allekatolikker og et flertall tilhørende katolske ordener.
Johann Jetzer (ca 1483-1515) var ensveitsisk bondesønn ogdominikanermunk som hevdet å oppleve syner, stigmata ogpoltergeist-fenomener.[6] I 1507 tilstod Jetzer at hans stigmata var falske. Fire andre munker fraklosteret hans ble etterfølgende brent på bål, mens Jetzer selv så vidt unnslappdødsstraffen takket være sin mor, som smuglet inn kvinneklær til ham. Forkledd som kvinne klarte han å flykte.[7] Egentlig handlet det om den pågående striden mellom dominikanere og franciskanere omjomfru Maria, der franciskanerne holdt på at Maria ikke syndet som ufødt, mens dominikanerne mente det motsatte. I 1503 holdt en franciskaner enpreken iFrankfurt om jomfru Marias ubesmittedeunnfangelse, da han fikk øye på dominikaneren Vigan på vei inn i kirken, og utbrøt: «Jeg takker den hellige jomfru for ikke å ha tillatt meg å tilhøre en sekt som vanærer henne og hennes sønn.» Vigan svarte at det var falsk lære. Da steg franciskaneren ned fraprekestolen, bærende på etkrusifiks avjern, og slo dominikaneren i gulvet med det. Franciskaneren avsluttet deretter sin preken. Denne episoden ønsket dominikanerne åhevne. En av dem var skriftefar for den enfoldige ungeskredderen Jetzer, og overbeviste gutten om at jomfru Maria ogSankta Barbara fremsatte krav om at han skulle tre inn i dominikanerordenen og gi dem alle sine penger. Jetzer adlød, hvoretter fire dominikanermunker gjentatte ganger viste seg for ham i forkledning; den ene somengel, en annen som en sjel iskjærsilden, en tredje som jomfru Maria og den fjerde som Barbara. «Jomfru Maria» unnlot aldri å forklare Jetzer at hun ble født som et syndig menneske og ville vært fordømt, hvis ikke hennes sønnJesus hadde frelst henne straks hun ble født; og at franciskanerne krenket hennes sønn ved å hevde at hans mor var unnfanget uplettet avarvesynd, og at hun utfordret Jetzer til å kunngjøre dette for folk i Bern. Den troskyldige Jetzer gjorde dette, og snart dukket to «engler» opp som bandt ham fast, mens «jomfru Maria» slospiker inn i hendene og føttene hans. Neste dag ble han vist frem vedalteret, blødende fra sine «stigmata».Menigheten kysset sårene hans som jevnlig ble fornyet, men en dag gjenkjente Jetzer stemmen til den ene forkledde munken. Nå som de var avslørt, hadde munkene ikke annet valg enn å ta livet av ham. De tok etsende væske på enhostie, som dermed smakte så vondt at Jetzer spyttet den ut og flyktet fra kirken. Den påfølgenderettssaken varte i to år og sorterte under biskopen avLausanne fordi lekmenn ikke fikk dømme munker. Biskopen forsvarte dominikanerne med at apparisjonene hadde vært virkelige, og han underkastet Jetzertortur. Imidlertid ble Jetzter ekskludert fra dominikanerordenen, slik at han blelekmann igjen og dermed fikk saken sin ført ved retten i Bern. Nå ble kirkens dommere innkalt fraRoma og tvunget til å utlevere lovbryterne til den sekulære øvrighet. De fire skyldige ble brent i Bern 31. mai 1509. Sakspapirene er bevart i Bernsarkiver.[8]
Dominikanernonnen Mariade la Visitacion ble født i 1556 og gikk 11 år gammel inn iLa Annunciada-klosteret iLisboa. Dominikanerne har liten sans formystikere, men ryktene gikk om den unge nonnens syner og påfølgende stigmata. I 1584 skrev erkehertugAlbrecht av Østerrike en detaljert beretning tilGregor XIII, som skal ha blitt henrykt. Men i 1588, året da denspanske armada gikk tapt utenforEnglands kyst, varkong Filip ute av seg selv. Ryktene sa nå at Marias stigmata var rensvindel, og en kirkelig kommisjon ble oppnevnt og sa seg enige i dette. De truet Maria med atdjevelen stod bak. Hun lot seg ikke røre av truslene deres, men 6. desember 1588 ble hun dømt til evig forvisning i et lukket kloster tilhørende en annen orden.[9]
Magdalena av korset ble på samme vis koblet til djevelen. Hun var født i en fattig familie iAguilar i 1487. PaveBenedikt XIV kalte henne «en svært beryktetheks». Som femåring skal hun ha forsøkt å korsfeste seg selv til en vegg, men ramlet og skadet seg. I 1504 gikk hun som 17-åring inn i franciskanerklosteret Santa Isabelde los Angeles. Hun vant berømmelse for sine angiveligeprofetier, syner og stigmata.Ignatius Loyola var ikke alene om å mistro henne, og irettesatte tilhengerne hennes med uvanlig strenghet. I 1543 ble Magdalena så alvorlig syk at hun ble oppgitt av legene. Da kom hun med en lang og fryktelig tilståelse. Nå sa hun at todemoner, Balban og Patorrio, hadde fremkalt fenomenene. 3. mai 1546 måtte hun stå fra kl 6 om morgenen til kl 16 og høre sine synder og sin dom opplest av en rekke funksjonærer. Hun ble dømt til livsvarig innesperring i Santa Claras kloster i Andujar, der hun døde i 1560.[10]
Den mest kjente fra moderne tid erkapusinerpresten, DenhelligePadre Pio (1887–1968) som blehelligkåret avpave Johannes Paul II16. juni2002. Men blant skeptikerne var to paver ogAgostino Gemelli som undersøkte Padre Pio og konkluderte med at han var «en uvitende ogselvskadendepsykopat som utnyttet folks godtroenhet».[11]
Andre kjente stigmatikere erTherese Neumann som fikk flere besøk avKristian Schjelderup, men senere ble avslørt som svindler, med småflasker med blod skjult i dynen;[12]Gemma Galgani og det nyeste kjente tilfelletZlatko Sudac.
