Por haber nacido en otra parte («Fordi hun er født et annet sted») avFrancisco Goya fra perioden 1814-1823. Tegningen viser hvordanden spanske inkvisisjonen stigmatiserte og merket den straffedømte med en høy, spiss hatt (kaltcoroza ellerFlammenhut) og en kappe (sanbenito) der en skrev dommen for å ydmyke offeret. Iført dette måtte offeret gå i offentlig prosesjon, en såkaltautodafé. Tittelen på tegningen viser kunstnerens syn på inkvisisjonens ofte absurde og rasistiske avgjørelser.Izoologisk betydning erstigma en større åpning tiltrake-systemet, slik som hos denneskarabidelarven,Eremitt. Åpningene sees som små brune «knapper» nederst på hvert kroppsledd.
Foto: Magne Flåten
Stigma (fragreskστíγμα (stigma), er et «merke» eller «tegn», flertallstigma,stigmaer eller (kun påriksmål i betydningen «sårmerke»)stigmata) har flere betydninger. Uttrykkets opprinnelse er kroppslige tegn (brent eller skåret inn i huden) avslaver, kriminelle,forrædere; personer av dårlig moral man måtte holde seg unna, spesielt offentlig. Slik stigmatisering ble også foretatt somæresstraff for å ydmyke og vanære en person.[trenger referanse].
Etterkristendommens inntog har to nye betydninger blitt vanlige, nemligstigmata, kroppslige tegn på guddommelig nåde i form av sårdannelser i huden, og den medisinske referansen til dette i form av fysiske tegn[trenger referanse].
Dette er enpekerside og inneholder kun pekere til forskjellige betydninger av dette ordet. Hvis du har fulgt enlenke hit, kan du kanskje gå tilbake og rette den, så den peker direkte til riktig artikkel. Se alle artikler sombegynner med Stigma.
