Stepperev (Vulpes corsac) kalles ogsåkorsakrev og tilhørerreveslekten, enslekt av smårovpattedyr ihundefamilien.
Steppereven er en typiskvulpide, men den har litt større ører og noe tyngre lemmer ennrødreven. Grunnfargen varierer fra grå (hodet, ryggen og bakparten) til grårød (framparten) på overkroppen, med sølvaktige undertoner, til nærmest hvit med gulaktige undertoner på underkroppen. Fargene blir lysere omvinteren og mer rødlige omsommeren.
I størrelse er denne reven ca. 30 cm i skulderhøyde. Kroppen måler ca. 50-60 cm i lengde, hodet inkludert, og haler måler omkring 22-35 cm. Vekten er omkring 2,5-5 kg. Den har relativt små tenner sammenlignet med de fleste andre rever.
Stepperev er utbredt fraøstbredden avVolgas nedre deler og østover tilSentral-Asia, inkludertland somRussland,Kasakhstan,Afghanistan,Mongolia,Tibet, deler avKina og detnordligeMandsjuria. Små områder i andre land somIran,Kirgisistan,Tadsjikistan,Turkmenistan ogUsbekistan inngår også i utbredelsesområdet.[1]
Den trives på åpentsteppeland og isemiørken, og unngårjordbruksarealer ogskog.
Stepperever er normalt nattaktive dyr, men i fangenskap rapporteres det at den er aktiv hele dagen. Den er en ypperlig klatrer i terrenget, men den er ikke spesielt hurtig. Det sies at en middels hurtighund lett vil innhente den.
Steppereven er nomadisk og etablerer ikke et territorium på samme måte som andre rever. Den vil migreresørover om det blir for myesnø og is. Den er mer sosial enn andre rever. Det hender at flere rever bor i samme hule. Hulene blir gjerne overtatt etter andre dyr. Om vinteren er det dessuten kjent at denne reven kan danne små jaktlag.Flokkene kan bestå av flere alvspar og deres avkom.
Stepperever er altetende, men ser ut til å foretrekkegnagere. De spiser imidlertid også store mengderinsekter,fugler og platemateriale. Jaktteknikken er minner om andre revers.
Paringstiden er normalt ijanuar-mars. På denne tiden er det kjent at hannen sloss om gunsten til tispene.Tispen går drektig i 50-60 dager, hvoretter hun føder et kull som gjerne består av 2-4 valper. Kull på opp mot 11 valper er registrert. Trolig hjelper hannen til med valpestellet.
Det er en markertgeografisk variasjon innen denne arten, som har fireunderarter som er blitt beskrevet. Graden av internasjonal anerkjennelse er ukjent.
