 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Stavka (russisk:Ставка Верховного главнокомандующего, med latinske bokstaverStavka Verkhovnogo glavnokomandujusjtsjego) var betegnelsen pågeneralstaben idet russiske keiserdømmet underførste verdenskrig og tilsvarende iSovjetunionen underandre verdenskrig. Uttrykket kan bety stab, såvel som lokalisering av denne.
Ved mobiliseringen30. juli1914 ble storfyrste Nikolaj Nikolajevitsj øverstkommanderende for den russiske arméen.[1] Han tiltrådte så sent at han hadde ingen innflytelse over planverket ved krigsutbruddet. Han var kompetent, men ble avsatt i 1915, etter intriger blant annet fraRasputin ogTsaren tok selv kommandoen. Stavkas leir ble først etablert ved Baranovitsji, enbelarusisk (dengang polsk) by. Etter den tyske offensiven ble Stavka i1915 flyttet til Mogilev.
DaOperasjon Barbarossa ble innledet, fantes det ingen øverstkommanderende for de sovjetiske militære styrker. Denne posisjonen (Glavkom) ble avskaffet under militærreformen i 1920-årene, slik unngikk også Stalin en rival. Men Stavka ble etablert etter den tyske invasjonen i 1941 gjennom et dekret fraStalin fra23. juni1941. Her ble den øverste kommandoen av de tre våpengrenene samlet i «hovedkommandoen for Sovjetunionens væpnede styrker»,Stavka Glavnogo komandovanija med ham selv som leder. Stavka besto da foruten Stalin selv av marskalkSemjon Timosjenko, marskalkGeorgij Zjukov, utenriksministerVjatsjeslav Molotov, marskalkKliment Vorosjilov, marskalkSemjon Budjonnij og admiralNikolaj Kusnetsov. Stavka ble organisert slik at disse medlemmene hadde ansvaret for spesielle frontavsnitt, i tillegg deltok også medlemmer av den politiske ledelsen.
Stavka ble reorganisert to ganger i løpet av invasjonsåret 1941, først10. juli og derpå8. august. Begge ganger ble navnet forandret, først til «sentralkommandoen for overkommandoen»,Stavka Verkhovnogo komandovanija og deretter til «sentralkommandoen for den øverste hovedkommandoen»,Stavka Verkhovnogo glavnokomandovanija. Både ved oppstart og ved de følgende omorganiseringene var Stavka underlagt tett politisk styring.
Ross O'Donohue jr.A Viability Analysis of the STAVKA via Function, juni 1977 - Sammendrag: En historisk analyse av Stavka, Stalins militære stab i krigstid. Funksjonene abstraheres for å tydeliggjøre de som utføres i «fredstid». Konklusjonen av sammenligningen og analysen brukes som bevis på at Stavkas fortsatte eksistens