Stattholder (avledet fra nytysk, «stedfortreder» for en statssjef eller sentralregjering i en provins eller land)[1] er en representant formonarken i et spesielt område. Stillingen har hatt forskjellige betydninger i ulike land og perioder.
Utdypende artikkel:Stattholdere i Norge
Stattholderposisjonen eksisterte både under dendansk-norske union og under densvensk-norske union, når en monark ikke inntok denne posisjonen.Stattholderembetet ble opprettet i1572, og bestod med enkelte avbrudd frem til1771. Embetet ble deretter gjenopprettet i1807. I løpet av unionen medSverige ønsket mange nordmenn etterhvert å avskaffe embetet, som de mente var et symbol på Norges posisjon somlydrike. Denne konflikten omtales somStattholderstriden. Stattholderembetet bestod frem til1856, og ble formelt avskaffet i1873.
En britisk stattholder,Lord-Lieutenant, er en personlig representant for denbritiske monarken i et bestemtseremonielt grevskap iEngland ellerWales. Det er normalt pensjonister med lang fartstid i offentlig administrasjon, forsvaret eller forretningslivet som får en slik tittel, som i dag er rent seremoniell. En av de mest sentrale plikter er å møte medlemmer av kongefamilien som besøker området.
Skottland har en tilsvarende ordning; områdene de tildeles kalles derstattholderskap (lieutenancy areas), ettersom Skottland har avskaffet grevskapene og erstattet dem med regioner.
INord-Irland er det åtte stattholdere, en for hver av de seks tradisjonelle grevskapene, og en hver forBelfast ogLondonderry.
Irland hadde en stattholder som var sjef for den britiske administrasjonen inntil opprettelsen avDen irske fristaten i1922.
