| Stanley Kramer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Stanley Earl Kramer 29. sep.1913[1][2][3][4]  Brooklyn | ||
| Død | 19. feb.2001[1][2][3][4] (87 år) Woodland Hills | ||
| Beskjeftigelse | Filmprodusent,filmregissør, selvbiograf | ||
| Utdannet ved | New York University Stern School of Business DeWitt Clinton High School | ||
| Ektefelle | Marilyn Erskine (1945–1945) Karen Sharpe (1966–2001) | ||
| Barn | Kat Kramer Casey Kramer | ||
| Nasjonalitet | amerikansk | ||
| Utmerkelser | Golden Globe for beste regi (1962; for verk:Dommen i Nürnberg) Golden Globe Award for beste film – musikal eller komedie (1970; for verk: The Secret of Santa Vittoria) Irving G. Thalberg Memorial Award (1962) Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
Stanley Earl Kramer (født29. september1913 påManhattan iNew York City iUSA, død19. februar2001 iWoodland Hills iCalifornia) var en amerikansk filminstruktør og -produsent, kjent for en rekke problemdebatterende filmer fraHollywood.
Stanley Kramer kom fra nabolagetHell's Kitchen, preget av råskap og kriminalitet. Begge foreldre var jøder. De sklte seg da Stanley var liten. Moren arbeidet i et New York.kontor forParamount Pictures, og Stanley ble passet på av hennes foreldre.[5] Onkelen, Earl Kramer, arbeidet i distrubusjonsavdelingen forUniversal Pictures.
Kramer gikk påDeWitt Clinton High School iThe Bronx, og fortsatte påNew York University. Han tok eksamen i 1933 som 19-åring med grad iBusiness Administration.
Etter å ha skrevet for aviser ble han prøveansatt i skribentavdelingen hos20th Century Fox og flyttet til Hollywood.[5] Før han fikk denne jobben hadde han egentlig tenkt å fortsette med juridiske studier.[6]
Underannen verdenskrig ble han innkalt tilUS Army, og der ble han satt til å lage instruksjonsfilmer forSignal Corps (hærens samband) i New York, sammen med andre Hollywood-regissører somFrank Capra ogAnatole Litvak.[6] Han ble dimittert med graden fenrik.[7]
Stanley Kramer var i 1950- og 1960-årene, som var preget av antikommunisme og ideologiske rivninger som hadde stor virkning innen filkindustrien, en av de ganske få Hollywood-regissører som våget seg på politisk kontroverse temaer og fikk suksess innen sjangeren. Mange av hans filmer er i ettertid vist seg å være blant filmens klassikere.
Som produsent fra 1941 stod han blant annet bakSheriffen (1952) ogMytteriet på Caine (1954). Han debuterte som instruktør i 1955, og fikk betydelig suksess med den antirasistiskeLenken (1958) medTony Curtis ogSidney Poitier, ogmelodramaetDen siste bredd (1959) etterNevil Shutes roman om menneskets endelikt etteratomkrigen. IDe skal arve vinden (1960) skildret han religiøs fanatisme, mens komedienFor en gal, gal, gal, gal verden! (1963) hadde den moderne materialismen som underliggende tema. OgsåNarrenes skip (1965) ogGjett hvem som kommer til middag (1967) ble store suksesser.
Han ble i 1961 tildeltGolden Globe Award for særlig kunstnerisk integritet, og i 1962 for regien av sin film omNürnbergprosesseneDommen i Nürnberg (1961).
Som produsent og regissør[rediger |rediger kilde]
| Kun som produsent[rediger |rediger kilde]
|
