Stanislaw Leszczynski (1677-1766) ble to ganger valgt til polsk konge: 1704-09 og 1733-36. Den første gangen ble han satt på tronen av en fremmed makt (Sverige) og avsatt av sine landsmenn, den andre gangen utropt av sine landsmenn, men avsatt av en fremmed makt (Russland)
Stanisław Leszczyński ble født som sønn av Anna Leszczyńska (født Jabłonowska) og grev Rafał Leszczyński avLwów. Han tilhørteHuset Leszczyński. Før han ble konge bekledte han forskjellige embeder i kongeriket. Slik var han fra 1696starost avOdolanów, fra 1697 kongeriketsstormunnskjenk, og fra 1699vojvod avPoznań.
Ved et besøk i det svenske hovedkvarteret i Polen underden store nordiske krig vant hanKarl XIIs tillit. Han så i ham en mulig kandidat til den polske tronen i stedet for den sittende kongenAugust den sterke som deltok i krigen påRusslands side. Stanisław Leszczyński ble imidlertid ikke akseptert som konge av den polske adelen, som så på ham som en svenskvasall.
Etter svensk press og våpentrusler ble han allikevel valgt til polsk konge i juli1704, noe som førte til en intern tronfølgerkrig parallelt med krigen med svensker og russere. EtterKarl XIIs nederlag islaget ved Poltava i1709 tok August den sterke tilbake tronen med hjelp avPeter den store og med støtte fra majoriteten av den polske adelen. Stanisław Leszczyński måtte da forlate Polen.
Underden polske tronfølgekrig ble han fordrevet av russerne og abdiserte i1736, men fikk beholde kongetittelen da dette gikk inn i vilkårene i fredsavtalen iWien fra1738, som ble bekreftet i1738.
Han fikk ogsåLorraine somhertugdømme på livstid da hans sigersønn Ludvig XV hadde erobret dette fra Østerrike under den polske arvefølgekrigen.
