| Fulrad | |||
|---|---|---|---|
 Fulrad-statue iLièpvre | |||
| Født | 710[1] Saint-Hippolyte | ||
| Død | 16. juli784[2][3][1] abbey of Saint-Denis | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankerriket | ||
Fulrad (født ca710 i Andaldovillare - nåSaint-Hippolyte - iAlsace, død16. juli784 iSaint-Denis) var enbenediktiner,abbed vedabbediet Saint-Denis og en av sin tid og omverdens mest innflytelsesrike personer.
Fulrads foreldre Riculf og Ermengard hadde rike besittelser i områdene rundt elveneMosel ogMaas; det er også påvist at de hadde tette forbindelser til andre familier av den frankiske høyadel, som for eksempelguidonene.
Fulrad selv nevnes første gang i749, men er imidlertid på dette tidspunkt allerede en avPippin den yngres nærmeste rådgivere. Av Pippin, som på denne tid fremdeles varMaior domus, ble Fulrad sendt sammen med biskopBurkard avWürzburg til paveZacharias, for å utvirkemerovingerenChilderik IIIs avsettelse og innsettelsen av Pippin til ny frankisk konge.
Etter vellykket oppdrag fikk Fulrad i 750, vel som takk fra Pippin, det viktige abbedi Saint-Denis, og ble i 751 leder av hoffkapellet. Ved siden av ble han fortsatt benyttet til diplomatiske sendeferder. Slik forhandlet han i 756 overdragelsen aveksarkatet Ravenna tilden hellige stol og var forbindelsesmann mellom de frankiske konger og pavent.Hadrian I gav ham tittelenarchipresbiter Franciae og gjorde ham til primas for den frankiske geistlighet.
I 752 er han sammen med grevRuthard i kongelig tjeneste.[4] Fra Ruthard ervervet hanBreisgau, som egentlig skulle tilkomme Frankerriket. «Adelungcella» (Hoppetenzell) ble skjenket ham avAdalung, viskop avEichstätt.
Han skal også ha tatt i misjonen blant sakserne. Det antas at munker awndr av Fulrad St-Denis, og han selv, misjonerte rundt år 777 iLerigau.[5]
Som abbed av Saint-Denis lyktes det ham å vinne tilbake klostereiendom som tidligere var gått tapt, og dessuten erverve nye områder, og forøke klosterets stilling ved tallrike kloster- og cellegrunnleggelser i det elsassiske og sør-basiske område. Slik tilkom blant annet klostrene iLièpvre,Salonnes, St. Pilt (nåSaint-Hippolyte) ogEsslingen am Neckar, eventuelt ogsåSchwäbisch Gmünd. Han knyttet også forbindelser til bayerske kloster somTegernsee,Salzburg ogSchäftlarn.
Hans enorme egne besittelser i Alsace, men også iSchwaben ogRoma, testamenterte han til klosteret Saint-Denis.