Hos rovfugler er hunnen større enn hannen, og hos spurvehauken er forskjellen betydelig. Hannen er 28-34 cm lang og har et vingespenn på 58-65 cm. Hunnen måler 35-41 cm og har et vingespenn på 67-80 cm. Hunnen veier 220–345 g, hannen 130–175[1]. Fuglen har lang hale med 4-5 mørke tverrband og breie, avrunda vinger. Hunnen er brungrå på oversida og tverrstripa brun på undersida. Hannen er grå på oversida og tverrstripa oransjerød under. Spurvehauken forveksles ofte med den størrehønsehauken; særlig kan en stor hunn forveksles med en liten hønsehaukhann. Spurvehaukens hale har skarpe hjørner, mens hønsehaukens er mer avrundet. Hønsehauken er dessuten kraftigere.
Fuglen flyr med noen få raske vingeslag som blir avløst av glideflukt. Den er på størrelse meddvergfalken, men skilles fra småfalkene ved sine brede vinger, mens falkene har lange, spisse vinger.
Spurvehauken er en rovfugl som er spesialisert til å jakte på småfugler. Undersøkelser fra Nederland og Tyskland viser at disse utgjør 98 % av næringsmengden. Artssammensetningen varierer med hva som er tilgjengelig i området, men typiske bytter ertroster,gråspurv,Sylvia-sangere,meiser,bokfink oglerker. Den tar ogsåsmågnagere og kalles ogsåmusehauk.[2] Det er ikke uvanlig å få besøk av den på fuglebrettet. Hunnen legger 3–6egg fra slutten av april og ruger dem i 33–34 dager. Ungene blir flygedyktige etter 26–28 dager.[3] I Norge er spurvehauken entrekkfugl som kommer i mars-april og reiser til områder lenger sør i Europa i september-oktober. Lenger sørpå er den enstandfugl. Også i Norge overvintrer mange i kyststrøk og i og ved byer og tettsteder.
Spurvehauken fins i det meste avEuropa og sørøstover til det nordligeIran. Andreunderarter fins i Nord-Afrika ogAsia. I Norge fins fuglen i hele landet, men er sjelden nord forSaltdalen.
.jpg)
.jpg)
_-_Ystad_-_2024.jpg)
