Sprangridning er enhestesport med opprinnelse fraparforsejakt.Hest ogrytter, som sammen kalles en ekvipasje, skal konkurrere i å hoppe over hindringer (kalt hinder) på en bane.
I første omgang konkurrerer man i å komme gjennom banen med færrest mulig feil og innenfor en maksimaltid. Feil gir feilpoeng. Riv, og krysning av eget spor gir fire feilpoeng. Refusering (om hesten stopper før hindret) første gang gir fire feilpoeng, refurering andre gang gir åtte feilpoeng (altså tolv feil tilsammen), ved en tredje refusering blir ekvipasjen eliminert (på større stevner – landsstevne og oppover elimineres man etter andre refusering). Man elimineres også dersom man rir feil bane (feil rekkefølge av hinder) eller hvis man faller av hesten. Dersom maksimaltiden overskrides får man også feilpoeng, et feilpoeng for hvert påbegynt fjerde sekund over maksimaltiden. Ekvipasjer som rir feilfritt, konkurrerer på nytt i en ny omridning, der også tiden teller. Den som har færrest feil og har brukt kortest tid vinner. Dersom to eller flere ekvipasjer står likt etter andre omridning, konkurrerer disse på nytt.
Hindrene kan være stilt opp i oxer, rekk, trippelbar og kombinasjoner inne på en bane. Det er forskjellige vanskelighetsgrader, alt etter hestetype og alderstrinn. Disse går på hindrenes høyde og hvor krevende banen er. Menn og kvinner konkurrerer mot hverandre, men de deles inn i en klasse for ponni, der de er delt inn i kategorier, og en for hest; dette fordi ponniene er lavere og har kortere steg. I tillegg deles konkurransene inn i fire ulike årsklasser. Sprangridning er en av de mest kjente dyresportene i verden.[trenger referanse]
Det finnes også andre type hinder, som for eksempel svinekam og mølle, men disse er ikke like vanlige å møte på i en sprangbane.
Kvinner kunne ikke delta i sprangkonkurranser før 1920.
Alt over148 cm i mankehøyde beregnes som hest. (Så hvis du f.eks. har en ponni rase som er149 cm, er den en hest, og hvis du har en hesterase som er148 cm, er den en ponni)
I Norge kan ponniryttere delta i kretsmesterskap f.o.m. det år de fyller 11 år, og norgesmesterskap f.o.m. det år de fyller 13 år. I kjørekonkurranse er det ingen øvre aldersgrense for å kjøre ponni, med unntak for ponni kat 4, som ikke kan kjøres i enspann maraton av kusk over 20 år.
For å konkurrere med en kategori 3 ponni er det høyde og vektbegrensning på rytteren med160 cm og45 kg.
Ponni:
Hest:
Galoppsteg varierer fra hest til hest, men "normalen" er at et galoppsteg er 3,5 meter for en middels stor hest.
Når man skal regne ut et galoppsteg mellom to hindre, må man ta med landing og avsats i beregningen.
Da vil det se slik ut:
1,75 meter (landing, ca. et halvt galoppsteg) + 3,5 meter (et galoppsteg i mellom hinderne) + 1,75 meter (avsats, ca. et halvt galoppsteg) = 7 meter.
Deretter legger man til 3,5 meter for hvert galoppsteg (10,5 meter er to galoppsteg, 14 meter er 3 osv).
Den beste måten å finne de riktige galoppstegene for deg og din hest, er å prøve seg frem med "normal"stegene som utgangspunk, da dette kan variere mye fra hest til hest.
Et perfekt avsett for hesten er like langt fra hinderet som hinderets høyde; dvs. hvis hinderet er100 cm høyt, er det perfekte avsetspunkt100 cm foran hinderet.
Noen norske ryttere som er eller har vært i verdenstoppen, inkludert alle som har deltatt for Norge i OL:
