 | Denne artikkelentrenger flere eller bedrereferanser forverifikasjon. Du kanforbedre denne artikkelen ved å legge innreferanser tilgode kilder.Hvem som helst kanfjerne kildeløst materialeuten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye{{Trenger referanse|dato=2025-03}} etter påstanden.2021-06 |
Etspisebord er etbord som vanligvis plasseres i etkjøkken eller enspisestue og brukes ofte til å spisemåltider, gjerne sammen med andre personer. Spisebordet regnes som et av de viktigstemøblene i et hjem ettersom mange sosiale øyeblikk skjer rundt matbordet hvor man kan snakke sammen samtidig som man spiser.
Selv om spisebord gjerne primært er tiltenkt å være et sted hvor måltid serveres brukes de ofte ikke bare til hverdagsmåltider, men også tilsammenkomster,hjemmekontor,studier,hobbyer ellernettsurfing.
Spisebordet har som regel en rektangulær bordplate med mål på cirka 90×150 cm. Bordets høyde er som regel rundt 72–80 cm. Enkelte spisebord har andre former på bordplaten somsirkulært,ovalt, og så videre. Bordplaten hviler som regel på 4 bordbein, ofte med ett i hvert hjørne, men andre benkonstruksjoner forekommer også og er ikke uvanlige.
En klassisk situasjon som går igjen i de fleste kulturer og aldre er å møtes for et måltid, og i menneskelig kultur har spisebordet i mange århundrer vært et sted for regelmessig samling av en gruppe mennesker (for eksempel familiemedlemmer,munker i et kloster osv.). Det å spise alene har til tider vært et sosialt tabu.[trenger referanse]
For eksempel spiller familiemåltider en viktig rolle i familiens struktur, og mange forretningsforbindelser etableres eller vedlikeholdes med såkalte forretningslunsjer. Det er også populært å invitere venner til å spise eller drikke for å dyrke vennskap. Da er bordet gjerne festpyntet med servise, bestikk og spesielle borddekorasjoner som danner et representativt rammeverk som også skal dokumentere viktigheten av de inviterte gjestene. I mange kulturer er et eget bord av passende størrelse viet til servering og spising av måltider.
Idet gamle Egypt var spisebordene antageligvis små (tegninger viser ikke mer enn to personer ved bordene), og bordstrukturen bestod av et enkelt sentralt ben (denne konstruksjonen ble senere av romerne kalt monopod (lat.Monopodium).[1]
De gamle grekerne foretrakk å ligge mens de spiste, og mat fra et fellesbord ble overført til små separate bord (et for hver gjest) som var så lave at de kunne skyves under sengen.
Iromerriket spiste man også liggende spisebordet, og hadde altså lavere spiesebord enn hva man har i dag.
I tradisjonell boliginnredning iMidt- ogFjernøsten hvor man vanligvis sitter på gulvet i stedet for på stoler, som for eksempel iJapan, er bordene tilsvarende lave. Spisebord er designet for å bringe familien sammen og tjene som et populært møtested.
I det minste siden middelalderen har design og dekorasjon av spisebordet lagt vekt på hierarkiet og statusen til de som spiste. Islottene iNord-Europa lå bordet for deføydale eierne, deres barn og andre hederlige personer på en høyde i enden av hallen lengst fra dørene, mens bordene til de andre deltakere i måltidet var plassert langs lengden på hallen i rett vinkel mot mesterbordet
Runde bord har symbolisert likhet (fra legendene omKong Arthur tilkardinal Mazarin, som satte seg med sine underordnede ved et rundt bord uten å skille på titler, men som selv spiste ved et eget personlig bord i nærheten). Problemet med det begrensede antallet seter ved rundbordet ble delvis løst i 1764 av franskmannen A. Zh. Loriot som oppfant den roterende bordplaten, en ikke ukjent løsning i dag.
På 1940-tallet bemerket amerikanske sosiologer at familien tilbrakte mesteparten av tiden ispisestuen ogstuen, samt den viktige rollen som felles måltider hadde for familiediskusjoner og overføring av kultur fra foreldrene til sine barn.
Med TV-ankomsten avtok noe av rollen som middagsbordet hadde i familien, og allerede på midten av 1900-tallet i USA begynte uformelle samlinger av familiemedlemmer å finne sted i TV-stuen istedenfor ved spisebordet. Spisebordet begynte å gå over til hovedsakelig å bli brukt til noen få formelle begivenheter, og dets tidligere rolle ble i stor grad overført tilsalongbordet.
På slutten av det 1900-tallet og starten av 2000-årene førte populære TV-programmer om matlaging til en gjenoppblomstring av interessen for å ta imot gjester ved middagsbordet.[trenger referanse] Et eksempel på dette er det norske TV-programmet4-stjerners middag.
Noen kvaliteter som vanligvis er ønskelige på et bord er:
Materialer som brukes til produksjon av spisebord inkluderer massivttre (f.eks.løvtrær somakasie,bjørk ogeik),spon ellerfinér avbar- eller løvtre (f.eks.gran ogfuru),plast,melamin,naturstein,marmor,keramikk,glass,stål og kombinasjoner av disse.[5][6]
Bordbredden på et rektangulært bord er som regel den korteste lengden på bordplaten, altså bordavstanden mellom to rekker med personer som sitter ovenfor hverandre. Den har mye å si for hvor mye det er plass til på bordet av matservering. Et rektangulært spisebord er vanligvis 80 til 120 cm bredt.[5]
Med utgangspunkt i et rektangulært bord og at man skal nyte måltid med personer sittende på begge av bordets langsider kan man komme med følgende generelle anbefalinger:
Til sammen gir dette minst 90 cm, som også er den minste vanlige bordbredden. Noen regner 90 cm som minstekrav dersom man skal ha en gryte eller lignende mellom to personer som sitter ovenfor hverandre. Ifølge møbelselger Kerry Triffin ved Fairhaven Furniture[7] er enhver centimeter bredde over 90 cm veldig ønskelig, og man har gjerne god komfort med en bordbredder på mellom 100–115 cm med god plass til det meste. Triffin mener at 105–110 cm er et bra kompromiss. Med bordbredder over 125 cm mener han det begynner å bli for stort, og mange vil føle at man mister følelsen av intimet.
Bordlengden på et rektangulært bord viser som regel til den lengste lengden på bordplaten, som gjerne er den siden de fleste personene sitter langs. Bordets lengde er viktig for hvor mange stoler som får plass rundt bordet. Spisestoler har vanligvis bredde på mellom 45–55 cm, men noe av det viktigste for hvor langt et bord bør være er albuene til de som skal sitte der.
Med utgangspunkt i rektangulær form på bordplaten pleier man å anbefale en bredde på minst 60–75 cm per person. Flere faktorer påvirker hvorvidt 60 cm per person kan oppleves som trangt:
Lengdeanbefalinger varierer etter om man planlegger å personer sittende på endene eller ikke. Dersom det skal sitte personer på endene bør det beregnes noe ekstra plass til disse, for ellers kan det bli trangt med tanke på de som allerede sitter på langsiden. Skal man ha personer sittende på endene vil dette altså kreve litt lengre bord, dog ikke like langt som dersom man skulle hatt plass til to personer til på langsidene (derav egne størrelsestabeller etter oppsett).
Ved å legge til grunn 60–75 cm per person, pluss 10 cm på hver ende (eventuelt 20 cm dersom det skal sitte en person på enden) får man følgende tabell:
| Personer | Lengde (med 1 pers på hver ende) | Lengde (med ingen pers på endene) |
|---|---|---|
| 4 | 100–115 cm | 140–170 cm |
| 6 | 160–190 cm | 200–245 cm |
| 8 | 220–265 cm | 260–320 cm |
| 10 | 280–340 cm | 320–395 cm |
Et unntak fra retningslinjene over er dersom man skal ha et bord med plass til kun 2 personer. Da vil stolbeina typisk komme i veien samt at man vil ha større behov for plass til ting på bordet, og man bør derfor beregne hele 80 cm bredde på bordet.[8]
Bordet bør ha en høyde som er passelig for stolen man skal sitte på. I moderne vestlig kultur er det vanlig å sitte medstoler rundt spisebordet. I Europa er høyden til et spisebord typisk rundt 72–80 cm, og måles fragulvet til toppen av bordplaten.
Et notabelt eksempel er å ha høyebarkrakker dersom man benytterkjøkkenbenken (rundt90 cm arbeidshøyde) som spisebord.
Bordet bør passe planløsningen og størrelsen til rommet, og både bordstørrelsen og romstørrelsen virker sammen på brukbarheten til bordet. Det bør være plass til å gå rundt bordet, og det bør være enkelt å ta inn og ut stoler for å sette eller reise seg.
For å kunne reise og sette seg bør det være minst 75–80 cm avstand fra bordplaten til vegger eller andre obstruksjoner.[9][10] For å kunne gå forbi på baksiden oppleves gjerne 90 cm veggavstand som minimum praktiske avstand, mens 100–105 cm gir behagelig gjennomgang.[7][10] Mer enn dette gir som regel ikke noen stor fordel. Størrelsen og bevegeligheten til personene som skal gå rundt bordet påvirker også disse tallene noe. En rullestolbruker kan for eksempel kreve mer plass.