Utvider | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{kildeløs}} | |||
{{Språkvask}} | |||
{{Infoboks slag | {{Infoboks slag | ||
|navn = Omaha Beach | |navn = Omaha Beach | ||
| Linje 32: | Linje 30: | ||
|koordinater = {{Koord|49|20|N|0|34|W}} | |koordinater = {{Koord|49|20|N|0|34|W}} | ||
}} | }} | ||
'''Omaha Beach''' var kodenavnetforen av de femhovedlandingsplassene under [[invasjonen iNormandie]] 6. juni 1944. | |||
Sektoren var med sin lengde på litt under ti kilometer den største av landgangsområdene,<ref>{{Kilde www|url=https://dod.defense.gov/Portals/1/features/2016/0516_dday/docs/d-day-fact-sheet-the-beaches.pdf|tittel=D-Day: The Beaches.|besøksdato=15. april 2024|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181216031633/https://dod.defense.gov/Portals/1/features/2016/0516_dday/docs/d-day-fact-sheet-the-beaches.pdf|arkiv-dato=2018-12-16|forlag=US Department of Defence|sitat=Omaha was between Sainte-Honorine-des-Pertes and Vierville-surMer, six miles long (largest).|url-status=yes}}</ref> og var tildelt 5. armékorps.<ref>Beevor 2009, s. 90, 103</ref> To infanteridivisjoner, henholdsvis 1. divisjon, med 16. og 18. regiment, og 29. divisjon med 115. og 116. regiment, skulle angripe hver sin hoveddel av stranden.<ref>Beevor 2009, s. 92</ref> Målet var å etablere et sammenhengende brohode i området, sikre forbindelse med britiske styrker ved Gold Beach i øst og amerikanske ved [[Utah Beach]] i vest, og deretter rykke mot [[Caen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.eisenhowerlibrary.gov/research/online-documents/world-war-ii-d-day-invasion-normandy|tittel=World War II: D-Day, The Invasion of Normandy|besøksdato=2025-08-24|verk=Eisenhower Presidential Library}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Omaha-Beach|tittel=Omaha Beach, Normandy invasion landing area|besøksdato=2025-08-24|verk=Encyclopædia Britannica}}</ref> | |||
Sektoren refererer til åtte kilometer med strand fra [[Vierville-sur-Mer]] i vest til Sainte-Honorine-des-Pert i øst, på Frankrikes nordkyst. Vest for Omaha var sektor [[Utah Beach|Utah]] og til øst var sektor Gold, og erobringen av Omaha var en forutsetning for en sammenhengende okkupasjon av kysten i [[Normandie]]. | |||
De tyske forsvarsverkene ved Omaha var omfattende, med betongstillinger, maskingeværreder og piggtråd. Amerikanske styrker fra 1st og 29th Infantry Division møtte elementer fra den erfarne 352. infanteridivisjon. De amfibiske [[DD-stridsvogn|DD-stridsvognene]] som skulle gi ildstøtte ble i stor grad satt ut av spill; høy sjø og fralandsvind førte til at 27 av 29 vogner i første bølge sank. På den vestlige sektoren ble stridsvogner satt rett på stranden, men de fleste ble raskt slått ut av tysk artilleri.<ref name="Roberts2010_459-461">Roberts 2010, s. 459–461</ref> | |||
På D-dagen hadde [[V korps|V korpset]] i [[United States Army|den amerikanske hæren]] ansvaret for å erobre Omaha, med landsetting av tropper fra sjøen. Transport, fjerning av miner og bombing av tyske stillinger ble gjennomført av [[United States Navy|den amerikanske marine]] og [[United States Coast Guard|kystvakt]], med støtte fra de [[Royal Navy|britiske]], [[Den canadiske marinen|canadiske]] og [[De frie franske styrker|frie franske]] marinene. | |||
Tapene var høye: Om lag 2 000 døde og over 2 000 sårede, mange i løpet av de første timene. Til tross for at en tilbaketrekning ble vurdert, klarte offiserer og soldater å reorganisere, forsere hindringene og etablere et brohode. Ved dagens slutt var rundt 34 000 amerikanske soldater satt i land på Omaha.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Omaha-Beach|tittel=Omaha Beach, Normandy invasion landing area|besøksdato=2025-08-24|verk=Encyclopædia Britannica}}</ref><ref name="Roberts2010_459-461" /> | |||
Hovedmålet med å ta Omaha var å sikre et brohode på 8 kilometer, mellom [[Port-en-Bessin]] og Vire-elven, som knyttet sammen de britiske landingene ved Gold Beach i øst, og for å nå området [[Isigny]] i vest å lenke sammen med VII Corps som landet på Utah Beach i vest, ledet av Major General J. Lawton Collins. Strandens forsvar var den tyske 352. infanteridivisjonen. Av de 12 020 soldatene i divisjonen var 6 800 erfarne kamptropper. Den tyske forsvarsstrategien gikk ut på å stoppe allierte styrker før de nådde stranden og de fleste tyske forsvarstillingene var utplassert i bunkere eller forsterkede stillinger langs kysten. De opprinnelige angrepsbølgene, bestod av tanks, infanteri og stormingeniører for å redusere kystenes forsvar og tillate de større skipene til å lande på stranden. | |||
== Referanser == | |||
Lite gikk som planlagt under landingen på Omaha. Vanskeligheter med navigasjon forårsaket at flertallet av landgangsfartøyene bommet på sine planlagte landingssteder og landet i andre sektorer enn sine egne. Det tyske forsvaret var også svært sterkt, noe som svært uventet. Dette forårsaket store tap ved de første angrepsbølgene. Under kuleregnet slet stormingeniører med å fjerne strandhindringer for å kunne få stridsvogner på stranden. Rystet av de store dødsfallene som hopet seg opp under landingen, kunne ikke de overlevende soldatene avansere og slå ned det tyske forsvaret. Dette medførte ytterligere problemer og forsinkelser for senere landinger. Amerikanerne klarte til slutt å oppnå noen gjennombrudd i det tyske forsvaret med grupper av overlevende fra de første bølgene. De utførte improviserte angrep, og avanserte mellom de mest beskyttede punktene. På slutten av dagen hadde amerikanerne skaffet seg fotfeste i regionen dette ble senere utnyttet til å angripe svakere forsvar i innlandet, og oppnådde dermed målet med å etablere et brohode i løpet av de neste dagene. | |||
<references /> | |||
== Kilder == | |||
=== På norsk === | |||
* [[Antony Beevor|Beevor, Antony]] (2009): ''D-dagen : slaget om Normandie'', Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-29706-0 | |||
* Beevor, Antony (2012): ''Den andre verdenskrig'', Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-32861-0 | |||
* Roberts, Andrew (2010): ''Krigens storm : historien om andre verdenskrig sett med andre øyne'', Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-27666-9 | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Omaha Beach | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt:andre verdenskrig | |||||||||
 Into the Jaws of Death: Soldater fra den amerikanske 1. Infanteri Divisjon lander på Omaha Beach. Fotografert avRobert F. Sargent | |||||||||
| |||||||||
| Stridende parter | |||||||||
 USA |  Tyskland | ||||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||||
 Omar N. BradleyNorman CotaClarence R. HuebnerGeorge A. Taylor | Gerd von RundstedtErwin RommelFriedrich Dollmann | ||||||||
| Enheter involvert | |||||||||
| ;V Corps
 Free French Navy | ; LXXXIV Corps | ||||||||
| Styrker | |||||||||
| 43250 infanteri 2 slagskip 3 kryssere 13 jagere | 7800 infanteri 8 artilleribunkere 35 bunkere 4 artillerikanoner 6 mortere 18 panservernkanoner 45 rakettartilleri 85 MG-stillinger 6 fastmonterte stridsvogntårn | ||||||||
| Tap | |||||||||
| 2500-5000 | 1200 | ||||||||
 | |||||||||
Omaha Beach var kodenavnet for en av de fem hovedlandingsplassene underinvasjonen i Normandie 6. juni 1944.
Sektoren var med sin lengde på litt under ti kilometer den største av landgangsområdene,[1] og var tildelt 5. armékorps.[2] To infanteridivisjoner, henholdsvis 1. divisjon, med 16. og 18. regiment, og 29. divisjon med 115. og 116. regiment, skulle angripe hver sin hoveddel av stranden.[3] Målet var å etablere et sammenhengende brohode i området, sikre forbindelse med britiske styrker ved Gold Beach i øst og amerikanske vedUtah Beach i vest, og deretter rykke motCaen.[4][5]
De tyske forsvarsverkene ved Omaha var omfattende, med betongstillinger, maskingeværreder og piggtråd. Amerikanske styrker fra 1st og 29th Infantry Division møtte elementer fra den erfarne 352. infanteridivisjon. De amfibiskeDD-stridsvognene som skulle gi ildstøtte ble i stor grad satt ut av spill; høy sjø og fralandsvind førte til at 27 av 29 vogner i første bølge sank. På den vestlige sektoren ble stridsvogner satt rett på stranden, men de fleste ble raskt slått ut av tysk artilleri.[6]
Tapene var høye: Om lag 2 000 døde og over 2 000 sårede, mange i løpet av de første timene. Til tross for at en tilbaketrekning ble vurdert, klarte offiserer og soldater å reorganisere, forsere hindringene og etablere et brohode. Ved dagens slutt var rundt 34 000 amerikanske soldater satt i land på Omaha.[7][6]
