| Linje 100: | Linje 100: | ||
Vestlandet har fuktig, mildt klima i ytre og midtre strøk, og tørrere klima med kaldere vintre og varme somre på indre strøk. De våteste områdene får {{formatnum:3000}} mm nedbør årlig, mens de tørreste (som Lærdal) får omkring 500 mm i årsmiddel. Ved [[Leikanger]] er det for eksempel halvparten så mye nedbør som ved [[Lavik kirke|Lavik]], mens de ytre øyene har noe mindre nedbør. Været er særlig påvirket av lavtrykk og mild, fuktig luft fra Atlanterhavet. I høytrykkssituasjoner med påvirkning av kald luft fra øst kan de bli svært kaldt på for eksempel Voss, mens ytre strøk kan være 10 til 15 °C høyere.<ref name=":1">{{Kilde bok|utgivelsesår=1957|tittel=Vestlandet: natur, busetnad, næringsliv|utgivelsessted=Bergen|forlag=I kommisjon hos J. W. Eides forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012708429}} </ref> Jæren og øyene i Boknafjorden har Norges mildeste klima og husdyrene kan gå ute nesten hele året.<ref name=":4" /> | Vestlandet har fuktig, mildt klima i ytre og midtre strøk, og tørrere klima med kaldere vintre og varme somre på indre strøk. De våteste områdene får {{formatnum:3000}} mm nedbør årlig, mens de tørreste (som Lærdal) får omkring 500 mm i årsmiddel. Ved [[Leikanger]] er det for eksempel halvparten så mye nedbør som ved [[Lavik kirke|Lavik]], mens de ytre øyene har noe mindre nedbør. Været er særlig påvirket av lavtrykk og mild, fuktig luft fra Atlanterhavet. I høytrykkssituasjoner med påvirkning av kald luft fra øst kan de bli svært kaldt på for eksempel Voss, mens ytre strøk kan være 10 til 15 °C høyere.<ref name=":1">{{Kilde bok|utgivelsesår=1957|tittel=Vestlandet: natur, busetnad, næringsliv|utgivelsessted=Bergen|forlag=I kommisjon hos J. W. Eides forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012708429}} </ref> Jæren og øyene i Boknafjorden har Norges mildeste klima og husdyrene kan gå ute nesten hele året.<ref name=":4" /> | ||
Sør-Norge er dominert av [[Langfjella]] som skiller vestlandet fra østlandet. Den dominerende vindretning er fra sørvest og vest, noe som skaper store [[nedbør]]mengder på Vestlandet. | Sør-Norge er dominert av [[Langfjella]] som skiller vestlandet fra østlandet. Den dominerende vindretning er fra sørvest og vest, noe som skaper store [[nedbør]]mengder på Vestlandet.Området ved [[Ålfotbreen]]har en årlig nedbørnormal på {{formatnum:5600}} mm og dette er trolig Norges våteste område.<ref>{{Kilde www|url=http://regclim.met.no/cicerone_artikler/cic05-01-side_24-26.pdf|tittel=Cicerone (2005), Sigbjørn Grønås, Dag Kvamme og Roar Teigen|besøksdato=2020-02-16|arkiv-dato=2007-10-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071022150702/http://regclim.met.no/cicerone_artikler/cic05-01-side_24-26.pdf|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/har-hatt-200-000-millimeter-nedbor-1.7290487|tittel=Har hatt 200 000 millimeter nedbør|besøksdato=2025-08-11|dato=2010-09-13|fornavn=Rune Fossum|etternavn=Lillesvangstu|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> På grunn av lav lufttemperatur er fordampningen i Norge moderat hele året, og minst i områdene med mest nedbør. Bare en tidel av nedbøren fordamper i høyfjellsstrøkene på Vestlandet. Lite fordampning gjør det mulig å utnytte mer av nedbøren til vannkraft.<ref name="vk" /><ref>[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 12.]]</ref> | ||
=== Vegetasjon === | === Vegetasjon === | ||
| Vestlandet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Fylker | Møre og Romsdal Vestland Rogaland | ||
| Kommuner | 93 | ||
| Status | Landsdel i Norge | ||
| Areal | 57 604km² | ||
| Befolkning | 1 432 119[1](2025) | ||
| Største byer | Bergen,Stavanger | ||
| Høyeste punkt | Store Skagastølstind[2] 2 406moh | ||
| Dypeste innsjø | Hornindalsvatnet[3] 514 m | ||
| Største øy | Osterøy[4] 330 km² | ||
| Største isbre | Jostedalsbreen 458 km² | ||
| Lengste elv | Driva 150 km | ||
| Lengste fjord | Sognefjorden 204 km | ||
 Vestlandet 60°53′16″N6°43′25″Ø | |||
Vestlandet er enlandsdel som omfatter de trefylkeneMøre og Romsdal,Vestland ogRogaland.[5] Vestlandet består av 92kommuner der de mest folkerike erBergen (293 709),Stavanger (150 123),Sandnes (84 908) ogÅlesund (59 198).[6]Tettstedet Bergen er Norges nest største ogStavanger/Sandnes landets tredje mest folkerike.[7] Den nordlige delen avJæren med Stavanger,[8] Bergen med omland og Ålesund med omland er de tettest befolkede områdene på Vestlandet. Bosetningen er konsentrert i lavlandet, på øyer, langs fjorder og i dalbunner.[9] Vestlandet har 26,1 % av folketallet og 18,1 % av arealet i fastlands-Norge.
Typisk for Vestlandet er de storefjordene som skjærer seg langt og dypt inn i fastlandet, og i forlengelse av fjordene går dype ofte relativt flate og korte daler. Store nedbørsmengder og store høydeforskjeller gjør Vestlandet særlig godt egnet til vannkraft og står for en stor del avNorges vannkraftproduksjon. Den dyrkbare jorden finnes for det meste i lavlandet blant annet påstrandflaten og i de slakke dalbunnene samt på Jæren som er Norges største lavslette.[10][9]
Nord for Stavanger kysten forrevet medskjærgård og øyer.[9]Strandflaten er på Vestlandet særlig tydelig på kysten av Møre og Romsdal.[11][12][13] Landskapet er med noen få unntak preget av bratte fjell. Høyfjellsområdene som skiller Østlandet og Vestlandet er til dels alpine somJotunheimen.Jostedalsbreen ogHardangerjøkulen ligger på Vestlandet, og det er mange mindre breer.[9] Til Vestlandet sogner store deler avNorges økonomiske sone iNordsjøen ogNorskehavet (utenfor Møre) med fiskfelt og petroleumsforekomster.[9]
Ved kysten er klimaet mildt med små forskjeller mellom sør og nord; det er særlig de tempererte havstrømmene samt den fremherskende sørvestlige vinden som gir milde vintre. Vintrene er kaldere og somrene varmere i indre dalstrøk enn ved kysten. Det er generelt rikelig nedbør med i overkant av 1 000 millimeter årlig på kysten og øker sterkt innover der fjellene stiger til 2500-3000 millimeter årlig; nedbøren er minst i de indre dalene (ned mot 500 millimeter)[10][8][9][14] og jordbruket har behov for kunstig vanning.[15] Jæren og øyene i Boknafjorden har Norges mildeste klima og husdyrene kan gå ute nesten hele året.[8]
De tre fylkene samarbeider iVestlandsrådet. Landsdelen utgjør ikke en formell adminstrativ enhet. Frem til 1900-tallet inngikk ogsåAgder, som nå regnes som en egen landsdel (Sørlandet), i landsdelen Vestlandet.[16]
I 1308 ble den gamle ordningen medlendmann fra kongens hird avskaffet, og den gamlefylkesvise inndelingen av Norge ble erstattet av ensysselinndeling. Isenmiddelalderen og iunionstiden medDanmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len:Båhus,Akershus,Bergenhus ogTrondhjem.Bergenhus hovedlen omfattet fra midten av 1540-årene Nord-Norge.Trondhjem ble også underlagt regionaladministrasjonen i Bergen. Til sammen utgjorde de to hovedlenene detnordenfjellske Norge, alt vest og nord forLangfjella. Norge øst forLista og sør forDovre til Båhuslen, ble regnet til detsønnenfjellske Norge.
Til 1700- og 1800-tallet ble området fraJæren tilNordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» overHardangervidda. Folk fraØstlandet ble på samme måte kalt «austmenn».Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn vedEgersund.Erik Pontoppidan var en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske og Pontoppidan noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest.Hans Strøm brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells».Jens Edvard Kraft beskrev detvestafjelske som en egen landsdel, ogWilliam Thrane skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten avChristiansand stift (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark[17]) og hele Bergen stift.Christian Magnus Falsen brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren.Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.[18] Frem til 1913 ble den planlagte og delvis utbygdejernbanen Christiania-Stavanger omtalt somVestlandsbanen.[19]Vestlandske Tidende kom ut i Arendal til 1966 da den skiftet navn tilSørlandske Tidende.
«Norge» ble iOttars beretning brukt om kysten fra Agder og nordover tilHålogaland.[20]
Fra 1. januar 2020 erVestland navnet på det nye fylket bestående av tidligereHordaland ogSogn og Fjordane fylker,[21] hvilket tilsvarer det historiskeBergenhus amt.
Vestlandet ogØstlandet ligger på hver sin side avLangfjella og hovedvannskillet som i stor grad sammenfaller med det viktigste værskillet i Sør-Norge. Langfjella mellom Jotunheimen og Bykleheiene er ikke en sammenhengende fjellrygg, og består til dels av høytliggende vidder.[10][9]
I distriktetDalane har kulturelle og geografiske trekk ført til et ønske om en sterkere tilknytning til Sørlandet, som mange i distriktet opplever større tilhørighet til.[22]Nordmøre har kulturelle og historiske forbindelser tilTrøndelag, spesielt med tanke på folkelig kultur og dialekt. Nordmørsdialekten hører til hovedgruppentrøndsk.[23][24] En gammel grense mellom Vestlandet og Trøndelag gikk gjennom Møre og Romsdal fylke: Til 1983 hørte Sunnmøre og Romsdal hørte tilBjørgvinbispedømme, mens Nordmøre hørte til Nidaros.[25][26] Dialekten iRomsdal preg av bådevestlandsk ogtrøndersk. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.[27] Landskapet ligger hovedsakelig nord i Møre og Romsdal men strekker seg også inn i den sørvestlige delen av dagens Trøndelag.
Tvers gjennom Møre og Romsdal går en av Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur.[28] Denne viser seg på flere måter, som endialektgrense tvers over øyenMidøy,[29] og som et skille ibyggeskikk[30] og matskikker.[31] Historisk var grensen mellom Sunnmøre og Romsdal fogderierbispedømmegrense mellomNidaros ogBjørgvin bispedømmer helt opp til 1983, daMøre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete. Kjartan Rødland trekker den kulturelle grensen ved Surnadal i nord og Boknafjorden i sør.[28]
Agder var en del av Vestlandet frem til 1902, da forfatterneVilhelm Krag ogGabriel Scott lanserte begrepetSørlandet for dette området som en egenlandsdel.[28]Vilhelm Krag mente at området «fra Kristianiafjorden i øst, og til Stavanger-traktene» skulle kalles Sørlandet[32] – et område som omfatter mer enn dagens Agder fylke. På den tiden ble ikke Sørlandet oppfattet egen landsdel; området ble regnet som del av Vestlandet. I 1913 ble navnet offisielt daStortinget endret navn på Vestlandsbanen tilSørlandsbanen.[33]Ryggjarbit var det tradisjonelle grensemerket mellom Agder og Østlandet.[9]
Ifølge en annen sørlandsforfatter,Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fraÅna-Sira i vest tilOksefjorden vedTvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet.[34] Dialektensørlandsk regnes som del av hovedgruppenvestnorsk. Enkelte trekk ved tradisjonell dialekt i Valdres og Hallingdal minner om vestnorsk.[23]
Valdres ogHallingdal var fra ca. 1125 til 1632 en del avStavanger bispedømme. Valdres og Hallingdal var også omfattet avGulatingsloven.[35] I sagaen omEgil Skallagrimson fremgår det atGulatinget omfattet Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki, det vil si Sogn og Fjordane, og Hordaland. IHistoria Norgvegiæ fra 1100-tallet er i tillegg Sunnmøre, Valdres, Hallingdal, Rogaland og Agder nevnt.Magnus Lagabøtes landslov nevner ogsåSetesdalen ogBygland som del av Gulatingets område.[36]
Vestlandet er kjent for sine særpregede byer og sin ville natur med fosser og breer, høye fjell og dypefjorder, og et natur- og kulturlandskap som ofte forbindes mednasjonalromantikken. Dette skildres i den kjente hyllestsangenÅ Vestland, Vestland.
Landsdelen var tidligere inndelt i følgende fogderier:Nordmøre fogderi,Romsdal fogderi,Søndmøre fogderi,Sønd- og Nordfjord fogderi,Sogn fogderi,Nordhordland fogderi,Hardanger og Voss fogderi,Søndhordland fogderi,Ryfylke fogderi ogJæderen og Dalene fogderi.
Det historiskeGulatingets rettsområde gikk fra Agder til Sunnmøre.
Grenser mellom fylker/fylkeskommuner følger for en stor delvannskillene. Et unntak erRøldal som hører tilUllensvang, men som drenerer tilSuldal.[8]Hornindal inngår i Volda kommune i Møre og Romsdal, men drenerer til Nordfjorden.
Utdypende artikkel:Vestlandets geografi
Vestlandet har 26,1 % av folketallet og 18,1 % av arealet i fastlands-Norge (Norge utenomSvalbard,Jan Mayen ogDronning Maud Land). Av arealet er 13 % produktiv skog eller jordbruksareal (mot 39 % på Østlandet). Typisk for Vestlandet er de storefjordene som skjærer seg langt og dypt inn i fastlandet. I forlengelse av fjordene går dype ofte relativt flate og korte daler som ender blindt i en bratt dalende, for eksempelIsterdalen ellerFlåmsdalen.[10]Vestlandet har 22byer og består av 92kommuner fordelt på 15distrikter. De største kommunene i landsdelen erBergen (293 709),Stavanger (150 123),Sandnes (84 908),Ålesund (59 198) ogKarmøy (43 723).[6]Tettstedet Bergen har 272 125 innbyggere, som gjør det til Norges nest største.Stavanger/Sandnes regnes som ett tettsted med 239 055 innbyggere (tredje største i Norge).[7] Den nordlige delen avJæren med Stavanger,[8] Bergen med omland og Ålesund med omland er de tettest befolkede områdene på Vestlandet.
Typisk for Vestlandet er de storefjordene som skjærer seg langt og dypt inn i fastlandet. I forlengelse av fjordene går dype ofte relativt flate og korte daler som ender blindt i en bratt dalende, for eksempelIsterdalen ellerFlåmsdalen. Store nedbørsmengder og store høydeforskjeller gjør Vestlandet særlig godt egnet til vannkreft og står for en stor del avNorges vannkraftproduksjon. Den dyrkbare jorden finnes blant annet i de slakke dalbunnene som på slutten av istiden var under havnivå, blant annet nederste del avLærdalen. Jæren er et unntak der det ligger et tykt lag morenejord på en bred berghylle; Jæren er Norges største lavslette.[10] Nord for Stavanger kysten forrevet med skjærgård og øyer.[9]Strandflaten er på Vestlandet særlig tydelig på kysten av Møre og Romsdal der myrer på strandflaten utgjør viktig jordbruksland.[11][12][13] OmkringSvelgen ogÅlfotbreen er det særpreget landskap av skråstilte lag avdevonsksandstein.[37]
Landskapet er med noen få unntak preget av bratte fjell. Jotunheimen (særligHurrungane),Sunnmørsalpene,Romsdalsalpene og en del andre områder blant annet på indreNordmøre og omkringFolgefonna er utpreget alpine.Den marine grensen går innerst i fjordene opp til 125 meter og det er ofte godt synlig som terasser i dalmunningene.[9][38] Dyrkbar jord finnes for det meste i lavlandet under 100 meter, på øyer, langs fjordene og i dalbunner; bosetningen er konsentrert i disse områdene.[9] Ved kysten og på øyene er det relativt lite skog.[15] Til Vestlandet sogner store deler avNorges økonomiske sone iNordsjøen ogNorskehavet (utenfor Møre) med fiskfelt og petroleumsforekomster.[9]
Vestlandet har en svært varierende natur, fra høyfjellsområdene som hever seg mot øst, og senker seg mot fjorder ogøyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høyefosser, men på fjellvidden er elvene lange, slake ogmeandrerende. Ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunnefjordsjøer. Det er spredt jordbruk i hele regionen. Viktigste jordbruksområde er i sør medJæren som også er et av Norges viktigste jordbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Her bor også de fleste menneskene. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte medGrønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet omHimalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag.[39] Nord forStad dannerstrandflaten de største flate områdene og med gode muligheter for jordbruk, blant annet på øyeneGossen ogSmøla og på myrflatene iFræna.[40]
Landskapet i Rogaland nord tilBoknafjorden har mer til felles med Agder enn med områdene lenger nord på Vestlandet. I det nordøstlige hjørnet av Rogaland fjellene 1 600 meter over havet og de høyeste områdene har mer preg av hei enn av fjell. Mot kysten i sør avtar heiene i høyde.Strandflate finnes fra Sletta,Karmøy, ytreHaugalandet, ytre Boknafjorden, og øyeneUtsira ogKvitsøy. Jæren er en bølgende slette avmorene med sandstrender uten skjærgård. Ved overgangen til Agder erDalane med et kupert og tilsynelatende goldt landskap; det finnes drivverdig forekomster av malm og mineraler i området. Det golde preget skyldes blant annet ufruktbare bergarter. Haugalandet har høyeste topper opp til 600–800 meters høyde. I Sauda og Suldal er dalbunnene fruktbare. På grunn av mye sten var morenejorden på Jæren tyngre å dyrke enn jorden iRyfylke inntil det ble tatt i bruk moderne maskiner og Jæren har blitt det sentrale jordbruksområdet. Dalane er preget av daler som går nordøstover fra kysten.[8][41]
Store deler av Nordmøre minner om trøndersk landskap. Vestlandet nord for Stavanger er preget av fem eller seks store fjorder som skjærer dypt inn i landet.Sognefjorden er dypest med 1 300 meter og lengst med 200 km. Fjellene når opp til over 2 000 moh. Vest for vannskillet ligger de store isbreene Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen og Folgefonna, vest for vannskillet er fjellene til dels ville som Hurrungane, Romsdalsalpene og Vossefjella. Fjellene langs vannskillet mot østlandet kallesLangfjella og har store fjellplatåer som Hardangervidda.[41]
På vestlandet går daler og fjorder ofte parallelt med kysten eller vinkelrett på denne. På vestlandet anes restene av en fjellvidde som spisse tinder eller bratte, smale fjell. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst og har form som elveeroderte V-daler, mens lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. Fjordene er undersjøiske fortsettelser av dalene.[42][43] Flere innsjøer litt over havnivå er fortsettelser av fjordene og var en del av fjorden før landhevingen etter siste istid.Hornindalsvatnet er den største innsjøen på vestlandet og den dypeste i Europa. Størstedelen av Hornindalsvatnets vannmasse er under havnivå.[44][45][46]Mofjorden var en innsjø like over havnivå der elven i 1743 grov seg gjennom eidet slik at det ble en del avRomarheimsfjorden.[47]
Vestlandet ligger vest for Norges hovedvannskillet og elvene er generelt korte og til dels bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør.[43] Vestlandets vassdrag er rike på til dels høye fosser med blant andreMardalsfossen ogVettisfossen er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på østlandet er lavere, men med større vannføring.[48] Flere av verdens høyeste fosser finnes på vestlandet (så mye som fem av de ti høyeste ifølge noen beregninger) og det er flere fosser med over 600 meter fall. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den finnes stort sett bare iNew Zealand, deler avAlaska ogChile.[49]
Vestlandets landformer er preget av at berggrunnens høyeste deler ligger relativt nær fjordene og Atlanterhavet. Dalene rett vest for vannskillet er som regel bratte (og betydelig brattere enn øst for vannskillet) og har form som elveeroderte V-daler. Lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderteU-daler. Den store høydeforskjellen over kort avstand (blant annet i forbindelse medhengende daler) og store nedbørsmengder gir gunstige forhold forvannkraftproduksjonen på Vestlandet.[43][50]Jostedalsbreen ogHardangerjøkulen ligger på Vestlandet, og det er mange mindre breer.[9]
Ved kysten er klimaet mildt med små forskjeller mellom sør og nord; det er særlig de tempererte havstrømmene samt den fremherskende sørvestlige vinden som gir milde vintre. Vintrene er kaldere og somrene varmere i indre dalstrøk enn ved kysten. Snøen blir som regel ikke liggende lenge ved kysten. Det er generelt rikelig nedbør med i overkant av 1 000 millimeter årlig på kysten og øker sterkt innover der fjellene stiger for eksempel i Bergen,Sauda ellerMasfjorden; nedbøren er minst i de indre dalene somRomsdalen ogLærdalen.[10][8][9] Nord-sør på Vestlandet er det en sammenhengde sone med rundt 2 500 millimeter årsnedbør der fjellen tvinger luften til værs slik at den blir avkjølt og da gir fra seg nedbør. Når nedbøren kommer fra sør og sørøst slik at det regner på Østlandet blirfønvind med varm og tørr luft i indre fjordstrøk på Vesltandet. I Bergen er det i gjennomsnitt overskyet 34 % av tiden mot 43 % på Østlandet, forskjellen er større om sommeren. I vekstsesongen om sommeren har mange indre strøk på Vestlandet for lite nedbør til jordbruket.[15]
Vestlandet har fuktig, mildt klima i ytre og midtre strøk, og tørrere klima med kaldere vintre og varme somre på indre strøk. De våteste områdene får 3 000 mm nedbør årlig, mens de tørreste (som Lærdal) får omkring 500 mm i årsmiddel. VedLeikanger er det for eksempel halvparten så mye nedbør som vedLavik, mens de ytre øyene har noe mindre nedbør. Været er særlig påvirket av lavtrykk og mild, fuktig luft fra Atlanterhavet. I høytrykkssituasjoner med påvirkning av kald luft fra øst kan de bli svært kaldt på for eksempel Voss, mens ytre strøk kan være 10 til 15 °C høyere.[14] Jæren og øyene i Boknafjorden har Norges mildeste klima og husdyrene kan gå ute nesten hele året.[8]
Sør-Norge er dominert avLangfjella som skiller vestlandet fra østlandet. Den dominerende vindretning er fra sørvest og vest, noe som skaper storenedbørmengder på Vestlandet. Området vedÅlfotbreen har en årlig nedbørnormal på 5 600 mm og dette er trolig Norges våteste område.[51][52] På grunn av lav lufttemperatur er fordampningen i Norge moderat hele året, og minst i områdene med mest nedbør. Bare en tidel av nedbøren fordamper i høyfjellsstrøkene på Vestlandet. Lite fordampning gjør det mulig å utnytte mer av nedbøren til vannkraft.[53][54]
Blankburkne er eksempel på en art som i Norge hovedsakelig finnes på vestlandet.Bjønnkam har også særlig stor konsentrasjon på vestlandet. Denne særpregede vegetasjonen avhenger særlig av milde vintre og hyppig nedbør.[14]
.«
Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik
med fagre fjell og fjord og tronge vik,
det stig i all sin venleik stort og vilt,
og atter møter meg så mjukt og mildt.Tore Ørjaseter –Sigurd Førsund "Å Vestland, Vestland"»
Norges historie begynner på Vestlandet, spesielt i Rogaland. Utgravinger oghelleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene i Norge bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor frasteinalderen i Rogaland. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass påGalta påRennesøy, like ved ferjeterminalenMortavika og på Viste påRandaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fraNordsjølandet, ellerDoggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.
Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamleGulatinget, som ble etablert rundt 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn ifylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Disse varSunnmørafylke (Sunnmøre),Firdafylke (Fjordane),Sygnafylke (Sogn),Hordafylke (Hordaland),Rygjafylke (Rogaland) ogEgdafylke (Agder).[55]
Bergen er landsdelens største by og uoffisielle hovedstad.[56] Bergen var heleNorgesveldets hovedstad til 1314, fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300, største by iNorden på 1500- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-årene, og er i dag Norges nest største by etterOslo. Bergen var også eksporthavn for Vestlandet ogNord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350–1750 i det mektigeHansaforbundet. Bergen var et eget fylke fra 1831 til 1972, da byen ble innlemmet i Hordaland.
Hurtigruten trafikkerer fortsatt havnene fra Bergen og nordover. Hurtigbåter står for en del av passasjertrafikken langs kysten mellom Bergen og Stad, og langs Mørekysten til Trondheim.
Europavei 39 går nord-sør langs Vestlandet og den strekker seg tvers gjennom alle de tre fylkene på Vestlandet. Den har syv ferjestrekninger.
Riksvei 13 går nord-sør parallelt med E39 litt lenger inn i landet. Viktige stamveier øst-vest er
Europavei 134 og
Europavei 16, etterfulgt av
Europavei 136,
Riksvei 70,
Riksvei 15 og
Riksvei 5. Bergen fikk fergefri veiforbindelse med Østlandet i 1991, Ålesund i 1946 med det som nå er E136.[57]
Rundt storbyområdene i Hordaland og Rogaland er detmotorveier som dominerer de store veiene. Det er også i de siste årene blitt planlagt en god del med nye veier, tunneler og broer som også skal erstatte fergesamband.
Bergensbanen går mellomBergen ogOslo og er den mest trafikkerte jernbanestrekningen i Norge.[trenger referanse] Bergensbanen åpnet i 1909 og ga for første gang en fast forbindelse over land mellom Østlandet og Bergen.[41] Lenger sør liggerSørlandsbanen, som går mellomOslo ogStavanger.Raumabanen er eneste jernbanestrekning i Møre og Romsdal, mensFlåmsbana er eneste i Sogn og Fjordane. Den nedlagteHardangerbana ga jernbaneforbindelse til Voss med Bergensbanen.
Den største flyplassen på Vestlandet erBergen lufthavn, Flesland – som har blitt kåret tilEuropas beste flyplass.[58][59] Flesland åpnet i 1954, og i 1960-årene ble det anlagt kortbaneflysser nord for Bergen og på Stord.[41] De andre flyplassene i regionen erStavanger lufthavn, Sola,Ålesund lufthavn, Vigra,Haugesund lufthavn, Karmøy,Molde lufthavn, Årø,Kristiansund lufthavn, Kvernberget,Florø lufthavn,Sogndal lufthamn, Haukåsen,Førde lufthamn, Bringeland,Ørsta/Volda lufthamn, Hovden,Sandane lufthamn, Anda ogStord lufthavn, Sørstokken.
Vestlandet hadde 1 432 119 innbyggere 1. januar 2025, noe som tilsvarer 25,6 % av befolkningen i Norge. I 1769 var andelen høyest med 26,7 %, i 1930 lavest med 24,6 %. Befolkningstettheten er minst i de indre fjordstrøk med 2 til 5 innbyggere/km² og største på kysten med opp mot 100 innbyggere/km² der også byene ligger. I Hordaland bor 75 % av innbyggerne innenfor pendleravstand til Bergen sentrum.[28]
Vestlandet hadde 21,6 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2020 til 2025.[60] Fra 1980 har sysselsettingen vokst i ytre strøk og gått ned i indre strøk. Fra 1980 til 2000 var veksten særlig sterk i og rundt Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund og Ulsteinvik. Med unntak av Jæren, Sunnhordland og Surnadal har jordbruket liten betydning for sysselsettingen. I Egersund, Sunnhordland, Sunndal, Ulstein og Årdal har industrien særlig stor betydning for sysselsettingen (per år 2000).[61]
Tabellen under viser befolkningsutviklingen i landsdelen i perioden 1769–2001,[62] prognose for anslått folketall i 2030 og prosentandel av Norges befolkning.[63]
| År | Folketall | Prosent |
|---|---|---|
| 1769 | 193 259 | 26,7 % |
| 1801 | 230 051 | 26,0 % |
| 1855 | 392 588 | 26,3 % |
| 1901 | 560 765 | 25,0 % |
| 1950 | 811 411 | 24,9 % |
| 2001 | 1 169 828 | 25,8 % |
| 2020 | 1 381 661 | 25,7 % |
| 2025 | 1 432 119 | 25,6 % |
| 2030 | 1 525 853 | 26,1 % |
8,2 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 102 477 mennesker. Disse utgjør 20,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 26,6 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen. Blant innvandrerne på Vestlandet kom 9 169 fraNorden, 15 344 fraVest-Europa ellers, 29 674 fraØst-Europa, 9 883 fraAfrika, 30 677 fraAsia medTyrkia, 2 524 fraNord-Amerika, 4 752 fraSør-Amerika og 454 fraOseania.[64]
Vestlandet består av tre av landets elleve fylker. Tabellen under angir fakta om hvert av disse fylkene (pr. 1. april 2014).
| Fylke | Adm. senter | Største by | Innbyggere (2025) | Areal (km²) |
|---|---|---|---|---|
Vestland Vestland | Bergen | Bergen | 655 210 | 33 864,28 km² |
| Sogndal | ||||
Rogaland Rogaland | Stavanger | Stavanger | 504 496 | 9 376,63 km² |
Møre og Romsdal Møre og Romsdal | Molde | Ålesund | 272 413 | 15 099,65 km² |
| Totalt | Bergen | 1 381 661 | 58 532,14 km² |
Fylkeskommunen Vestland består fra 1. januar 2020 av sammenslåttHordaland ogSogn og Fjordane.
Tabellen viser befolkningsutviklingen i distriktene på Vestlandet i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002[65] og folketall 1. januar 2018.[66]
| Distrikter | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2018 | Tidl.Fogderier |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nordmøre | 16 107 | 21 284 | 35 265 | 49 506 | 58 333 | 61 772 | Nordmør fogderi |
| Romsdal | 11 287 | 13 606 | 22 182 | 28 907 | 42 725 | 60 556 | Romsdal fogderi |
| Sunnmøre | 21 934 | 22 435 | 32 835 | 57 724 | 90 378 | 144 528 | Søndmør fogderi |
| Fjordane | 24 716 | 28 116 | 43 093 | 52 012 | 57 722 | 72 775 | Sønd- og Nordfjord fogderi |
| Sogn | 19 366 | 24 483 | 38 402 | 37 026 | 39 956 | 37 455 | Sogn fogderi |
| Nordhordland | 10 337 | 11 808 | 19 935 | 28 432 | 31 979 | 46 822 | Nordhordland fogderi |
| Bergen | 18 827 | 24 136 | 37 015 | 94 485 | 162 381 | 279 792 | Nordhordland fogderi |
| Midthordland | 8 561 | 10 338 | 17 072 | 24 123 | 37 702 | 98 903 | Nordhordland fogderi |
| Voss | 5 617 | 6 743 | 9 127 | 11 484 | 12 412 | 14 577 | Hardanger og Voss fogderi |
| Hardanger | 8 570 | 10 030 | 16 062 | 17 653 | 26 706 | 22 728 | Hardanger og Voss fogderi |
| Sunnhordland | 11 845 | 14 861 | 27 697 | 29 594 | 36 984 | 59 717 | Søndhordland fogderi |
| Haugalandet | 9 648 | 11 704 | 27 392 | 35 766 | 57 063 | 100 278 | Ryfylke fogderi |
| Ryfylke | 8 888 | 10 687 | 20 875 | 18 852 | 25 585 | 33 707 | Ryfylke fogderi |
| Jæren | 10 487 | 12 201 | 32 771 | 60 282 | 115 343 | 315 249 | Jæderen og Dalene fogderi |
| Dalane | 7 069 | 7 621 | 12 865 | 14 919 | 16 142 | 24 292 | Jæderen og Dalene fogderi |
| Vestlandet | 193 259 | 230 053 | 392 588 | 560 765 | 811 411 | 1 373 151 |
Nedenfor gjengis de største av de totalt 308 tettstedene på Vestlandet, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[67]
 | Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med åoppdatere den. |
Vestlandet er inndelt i 121 kommuner:
| Nr | Kart | Fylke | Navn | Adm.senter | Flatemål km² | Distrikt |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1101 |  | Rogaland | Eigersund Eigersund | Egersund | 432,48 | Dalane |
| 1111 |  | Rogaland | Sokndal Sokndal | Hauge | 294,97 | Dalane |
| 1112 |  | Rogaland | Lund (Rogaland) Lund | Moi | 408,42 | Dalane |
| 1114 |  | Rogaland | Bjerkreim Bjerkreim | Vikeså | 650,56 | Dalane |
| 1102 |  | Rogaland | Sandnes Sandnes | Sandnes | 304,39 | Jæren |
| 1103 |  | Rogaland | Stavanger Stavanger | Stavanger | 71,35 | Jæren |
| 1119 |  | Rogaland | Hå Hå | Varhaug | 257,99 | Jæren |
| 1120 |  | Rogaland | Klepp Klepp | Kleppe | 113,49 | Jæren |
| 1121 |  | Rogaland | Time (kommune) Time | Bryne | 183,19 | Jæren |
| 1122 |  | Rogaland | Gjesdal Gjesdal | Ålgård | 617,95 | Jæren |
| 1124 |  | Rogaland | Sola Sola | Sola | 68,69 | Jæren |
| 1127 |  | Rogaland | Randaberg Randaberg | Randaberg | 24,71 | Jæren |
| 1129 |  | Rogaland | Forsand Forsand | Forsand | 780,05 | Ryfylke |
| 1130 |  | Rogaland | Strand (kommune) Strand | Jørpeland | 218,13 | Ryfylke |
| 1133 |  | Rogaland | Hjelmeland Hjelmeland | Hjelmelandsvågen | 1 088,82 | Ryfylke |
| 1134 |  | Rogaland | Suldal Suldal | Sand | 1 736,88 | Ryfylke |
| 1135 |  | Rogaland | Sauda Sauda | Sauda | 546,31 | Ryfylke |
| 1141 |  | Rogaland | Finnøy Finnøy | Judaberg | 104,41 | Ryfylke |
| 1142 |  | Rogaland | Rennesøy Rennesøy | Vikevåg | 65,50 | Ryfylke |
| 1144 |  | Rogaland | Kvitsøy Kvitsøy | Ydstebøhavn | 6,29 | Ryfylke |
| 1106 |  | Rogaland | Haugesund Haugesund | Haugesund | 72,67 | Haugalandet |
| 1145 |  | Rogaland | Bokn Bokn | Føresvik | 47,17 | Haugalandet |
| 1146 |  | Rogaland | Tysvær Tysvær | Aksdal | 425,41 | Haugalandet |
| 1149 |  | Rogaland | Karmøy Karmøy | Kopervik | 229,90 | Haugalandet |
| 1151 |  | Rogaland | Utsira Utsira | Utsira | 6,32 | Haugalandet |
| 1160 |  | Rogaland | Vindafjord Vindafjord | Ølensjøen | 620,59 | Haugalandet |
| 1211 |  | Hordaland | Etne Etne | Etnesjøen | 735,27 | Sunnhordland |
| 1216 |  | Hordaland | Sveio Sveio | Sveio | 246,14 | Sunnhordland |
| 1219 |  | Hordaland | Bømlo Bømlo | Svortland | 246,57 | Sunnhordland |
| 1221 |  | Hordaland | Stord Stord | Leirvik | 143,69 | Sunnhordland |
| 1222 |  | Hordaland | Fitjar Fitjar | Fitjar | 142,44 | Sunnhordland |
| 1223 |  | Hordaland | Tysnes Tysnes | Uggdal | 255,12 | Sunnhordland |
| 1224 |  | Hordaland | Kvinnherad Kvinnherad | Rosendal | 1 090,72 | Sunnhordland |
| 1227 |  | Hordaland | Jondal Jondal | Jondal | 247,07 | Hardanger |
| 1228 |  | Hordaland | Odda Odda | Odda | 1 615,89 | Hardanger |
| 1231 |  | Hordaland | Ullensvang Ullensvang | Kinsarvik | 1 398,52 | Hardanger |
| 1232 |  | Hordaland | Eidfjord Eidfjord | Eidfjord | 1 491,47 | Hardanger |
| 1233 |  | Hordaland | Ulvik Ulvik | Ulvik | 720,83 | Hardanger |
| 1234 |  | Hordaland | Granvin Granvin | Granvin | 212,46 | Hardanger |
| 1238 |  | Hordaland | Kvam Kvam | Norheimsund | 616,47 | Hardanger |
| 1235 |  | Hordaland | Voss Voss | Vossevangen | 1 805,81 | Voss |
| 1242 |  | Hordaland | Samnanger Samnanger | Tysse | 269,07 | Midthordland |
| 1241 |  | Hordaland |  [?]Bjørnefjorden | Osøyro | 377,83 | Midthordland |
| 1244 |  | Hordaland | Austevoll Austevoll | Storebø | 117,19 | Midthordland |
| 1245 |  | Hordaland | Sund (kommune) Sund | Skogsvåg | 99,54 | Midthordland |
| 1246 |  | Hordaland | Fjell (kommune) Fjell | Straume | 148,12 | Midthordland |
| 1247 |  | Hordaland | Askøy Askøy | Kleppestø | 101,10 | Midthordland |
| 1259 |  | Hordaland | Øygarden Øygarden | Rong | 66,75 | Midthordland |
| 1201 |  | Hordaland | Bergen Bergen | Bergen | 464,71 | Bergen |
| 1251 |  | Hordaland | Vaksdal Vaksdal | Dale | 715,34 | Nordhordland |
| 1252 |  | Hordaland | Modalen Modalen | Mo | 411,99 | Nordhordland |
| 1253 |  | Hordaland | Osterøy Osterøy | Lonevåg | 255,12 | Nordhordland |
| 1256 |  | Hordaland | Meland Meland | Frekhaug | 92,58 | Nordhordland |
| 1260 |  | Hordaland | Radøy Radøy | Manger | 111,45 | Nordhordland |
| 1263 |  | Hordaland | Lindås Lindås | Knarvik | 474,97 | Nordhordland |
| 1264 |  | Hordaland | Austrheim Austrheim | Årås | 57,56 | Nordhordland |
| 1265 |  | Hordaland | Fedje[?] | Fedje | 9,27 | Nordhordland |
| 1266 |  | Hordaland | Masfjorden Masfjorden | Masfjordnes | 556,07 | Nordhordland |
| 1411 |  | Sogn og Fjordane | Gulen Gulen | Eivindvik | 597,21 | Sogn |
| 1412 |  | Sogn og Fjordane | Solund Solund | Hardbakke | 228,24 | Sogn |
| 1413 |  | Sogn og Fjordane | Hyllestad Hyllestad | Hyllestad | 258,91 | Sogn |
| 1416 |  | Sogn og Fjordane | Høyanger Høyanger | Høyanger | 905,41 | Sogn |
| 1417 |  | Sogn og Fjordane | Vik Vik | Vikøyri | 833,33 | Sogn |
| 1418 |  | Sogn og Fjordane | Balestrand Balestrand | Balestrand | 429,67 | Sogn |
| 1419 |  | Sogn og Fjordane | Leikanger Leikanger | Hermansverk | 180,11 | Sogn |
| 1420 |  | Sogn og Fjordane | Sogndal Sogndal | Sogndalsfjøra | 745,83 | Sogn |
| 1421 |  | Sogn og Fjordane | Aurland Aurland | Aurlandsvangen | 1 467,61 | Sogn |
| 1422 |  | Sogn og Fjordane | Lærdal Lærdal | Lærdalsøyri | 1 342,47 | Sogn |
| 1424 |  | Sogn og Fjordane | Årdal Årdal | Årdalstangen | 976,54 | Sogn |
| 1426 |  | Sogn og Fjordane | Luster Luster | Gaupne | 2 706,22 | Sogn |
| 1401 |  | Sogn og Fjordane | Flora Flora | Florø | 693,30 | Fjordane |
| 1428 |  | Sogn og Fjordane | Askvoll Askvoll | Askvoll | 326,17 | Fjordane |
| 1429 |  | Sogn og Fjordane | Fjaler Fjaler | Dale | 416,51 | Fjordane |
| 1430 |  | Sogn og Fjordane | Gaular Gaular | Sande | 581,82 | Fjordane |
| 1431 |  | Sogn og Fjordane | Jølster Jølster | Skei | 670,87 | Fjordane |
| 1432 |  | Sogn og Fjordane | Førde Førde | Førde | 585,64 | Fjordane |
| 1433 |  | Sogn og Fjordane | Naustdal Naustdal | Naustdal | 369,29 | Fjordane |
| 1438 |  | Sogn og Fjordane | Bremanger Bremanger | Svelgen | 832,28 | Fjordane |
| 1439 |  | Sogn og Fjordane | Vågsøy Vågsøy | Måløy | 176,65 | Fjordane |
| 1441 |  | Sogn og Fjordane | Selje (kommune) Selje | Selje | 226,12 | Fjordane |
| 1443 |  | Sogn og Fjordane | Eid Eid | Nordfjordeid | 469,22 | Fjordane |
| 1444 |  | Sogn og Fjordane | Hornindal Hornindal | Hornindal | 191,61 | Fjordane |
| 1445 |  | Sogn og Fjordane | Gloppen Gloppen | Sandane | 1 031,00 | Fjordane |
| 1449 |  | Sogn og Fjordane | Stryn Stryn | Stryn | 1 377,19 | Fjordane |
| 1504 |  | Møre og Romsdal | Ålesund Ålesund | Ålesund | 98,62 | Sunnmøre |
| 1511 |  | Møre og Romsdal | Vanylven Vanylven | Fiskåbygd | 385,20 | Sunnmøre |
| 1514 |  | Møre og Romsdal | Sande (Møre og Romsdal) Sande | Larsnes | 93,21 | Sunnmøre |
| 1515 |  | Møre og Romsdal | Herøy (Møre og Romsdal) Herøy | Fosnavåg | 119,51 | Sunnmøre |
| 1516 |  | Møre og Romsdal | Ulstein Ulstein | Ulsteinvik | 97,18 | Sunnmøre |
| 1517 |  | Møre og Romsdal | Hareid Hareid | Hareid | 82,25 | Sunnmøre |
| 1519 |  | Møre og Romsdal | Volda Volda | Volda | 547,23 | Sunnmøre |
| 1520 |  | Møre og Romsdal | Ørsta Ørsta | Ørsta | 804,43 | Sunnmøre |
| 1523 |  | Møre og Romsdal | Ørskog Ørskog | Sjøholt | 132,36 | Sunnmøre |
| 1524 |  | Møre og Romsdal | Norddal Norddal | Valldal | 943,51 | Sunnmøre |
| 1525 |  | Møre og Romsdal | Stranda Stranda | Stranda | 865,87 | Sunnmøre |
| 1526 |  | Møre og Romsdal | Stordal Stordal | Stordal | 247,07 | Sunnmøre |
| 1528 |  | Møre og Romsdal | Sykkylven Sykkylven | Sykkylven | 337,78 | Sunnmøre |
| 1529 |  | Møre og Romsdal | Skodje Skodje | Skodje | 120,03 | Sunnmøre |
| 1531 |  | Møre og Romsdal | Sula Sula | Langevåg | 58,50 | Sunnmøre |
| 1532 |  | Møre og Romsdal | Giske Giske | Valderøya | 40,83 | Sunnmøre |
| 1534 |  | Møre og Romsdal | Haram Haram | Brattvåg | 261,13 | Sunnmøre |
| 1502 |  | Møre og Romsdal | Molde Molde | Molde | 362,66 | Romsdal |
| 1535 |  | Møre og Romsdal | Vestnes Vestnes | Vestnes | 351,98 | Romsdal |
| 1539 |  | Møre og Romsdal | Rauma Rauma | Åndalsnes | 1 502,14 | Romsdal |
| 1543 |  | Møre og Romsdal | Nesset Nesset | Eidsvåg | 1 046,07 | Romsdal |
| 1545 |  | Møre og Romsdal | Midsund Midsund | Midsund | 94,65 | Romsdal |
| 1546 |  | Møre og Romsdal | Sandøy Sandøy | Steinshamn | 21,42 | Romsdal |
| 1547 |  | Møre og Romsdal | Aukra Aukra | Aukra | 59,07 | Romsdal |
| 1548 |  | Møre og Romsdal | Fræna Fræna | Elnesvågen | 369,73 | Romsdal |
| 1505 |  | Møre og Romsdal | Kristiansund Kristiansund | Kristiansund | 87,37 | Nordmøre |
| 1551 |  | Møre og Romsdal | Eide (Møre og Romsdal)[?] | Eide | 152,10 | Nordmøre |
| 1554 |  | Møre og Romsdal | Averøy Averøy | Bruhagen | 175,29 | Nordmøre |
| 1557 |  | Møre og Romsdal | Gjemnes Gjemnes | Batnfjordsøra | 381,63 | Nordmøre |
| 1560 |  | Møre og Romsdal | Tingvoll Tingvoll | Tingvoll | 336,76 | Nordmøre |
| 1563 |  | Møre og Romsdal | Sunndal Sunndal | Sunndalsøra | 1 713,44 | Nordmøre |
| 1566 |  | Møre og Romsdal | Surnadal Surnadal | Skei | 1 365,31 | Nordmøre |
| 1571 |  | Møre og Romsdal | Halsa Halsa | Liabø | 300,52 | Nordmøre |
| 1573 |  | Møre og Romsdal | Smøla Smøla | Hopen | 271,91 | Nordmøre |
| 1576 |  | Møre og Romsdal | Aure Aure | Aure | 641,37 | Nordmøre |
Vedstortingsvalget 2017 var det 960 950 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,5 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 763 467 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 79,4 %.[68]
Vedstortingsvalget 2013 var det 932 446 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,6 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 735 374 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 78,9 %.[69]
| Nåværende |  | |
|---|---|---|
| Tidligere | ||
| ||
.svg)