skrev om oppsummeringen, la til kilder | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Forveksles|Melatonin}} | {{Forveksles|Melatonin}} | ||
[[Fil:Melanotan-one.gif|thumb|3D animasjon av Melanotan I peptide molekyl]] | [[Fil:Melanotan-one.gif|thumb|3D animasjon av Melanotan I peptide molekyl]] | ||
'''Melanotan''' er et syntetisk [[hormon]] (melanocortin). | |||
'''Melanotan''' er en patentert syntetisk versjon av [[hormon|hormonet]] MSH (melanocyttstimulerende hormon). MSH stimulerer cellene i huden til å danne mer av stoffene som gir brunfarge. Melatonan gis i større doser og har sterkere virkning. Melanotan påvirker binyrene og en rekke andre funksjoner i kroppen. Dette kan blant annet påvirke matlyst, seksualfunksjon og sukkerbalanse. <ref name="NoMA">{{kilde www|url=http://www.slk.no/templates/InterPage____80434.aspx |tittel=Melanotan – farlig og ulovlig brunfarge |besøksdato=2025-05-27 |utgiver=[[Legemiddelverket]] |dato=2009-01-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090417045159/http://www.slk.no/templates/InterPage____80434.aspx |arkivdato=2009-04-17 |url-status=dead }}</ref> | |||
Melanotan er ikke et godkjent legemiddel i Norge, og det er ulovlig å importere eller omsette melanotan.<ref name="NoMA"/><ref name="Tolletaten">{{Kilde www |url = https://www.toll.no/no/om-tolletaten/aktuelt-fra-tolletaten/2025-advarer-mot-barbiedop-og-slankemidler |tittel = Tolletaten advarer mot «Barbie-dop» og slankemidler |besøksdato = 2025-05-27 |dato = 2007 |utgiver = [[Tolletaten]]}}</ref><ref name="relis">{{Kilde www |url = https://relis.no/artikler/28576/ |tittel = Dokumentasjon av melanotan |besøksdato = 2025-05-27 |forfatter = Roland PDH, Amundstuen L. |dato = 2007 |utgiver = [[Regionale legemiddelinformasjonssentre|Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS)]]}}</ref> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Melanotan er en patentert syntetisk versjon avhormonet MSH (melanocyttstimulerende hormon). MSH stimulerer cellene i huden til å danne mer av stoffene som gir brunfarge. Melatonan gis i større doser og har sterkere virkning. Melanotan påvirker binyrene og en rekke andre funksjoner i kroppen. Dette kan blant annet påvirke matlyst, seksualfunksjon og sukkerbalanse.[1]
Melanotan er ikke et godkjent legemiddel i Norge, og det er ulovlig å importere eller omsette melanotan.[1][2][3]
Hormonet ble utviklet iArizona i midten av1980-årene avkreftforskere for å oppnå pigmentering utensoleksponering.[trenger referanse] Ved å etterlikne det naturligehormoneta-MSH, som blir fremstilt ikroppen, stimulerer Melanotanhudenspigmentproduksjon.
Hormonet eksisterer i to varianter: Melanotan I og Melanotan II. Melanotan II kan gi sterkere bivirkninger enn Melanotan I.
Stoffene er verken ferdigtestet eller godkjent i Norge,[trenger referanse] men kan skaffes illegalt påinternett. Anvendelse av stoffet kan øke risikoen forkreft ipigmentceller som blir overstimulert.[trenger referanse] Bivirkninger kan værekvalme,hodepine, prikking ihender ogføtter, blå lepper og endring ipigment og føflekker samt nedsatt appetitt. Melanotan II kan dessuten forårsake øktsexlyst hos beggekjønn, samtereksjon hosmenn.Melanotan-I ble i juni2010 godkjent iItalia til pasienter som lider averytropoietisk protoporfyri (EPP).
Desember2007 intervjuetForbrukerinspektørene ungdom om bivirkningene av å ha tatt "barbie-sprøyte", en sprøyte med melatonan som virkestoff.[4] Ifølge reportasjen hadde ikkelegemiddelverket tatt noe grep mot den ulovlige omsetningen enda, men dagen etter episoden publiserte de en advarsel mot bruk av melanotan.[5]
I mai2010 meldteVerdens Gang at norske apoteket selger årlig 10 000 sprøyter til bruk med Melanotan. Norske helsemyndigheter advarer mot kjøp av Melanotan, og hevder at det kan være livsfarlig.[6]
Melanotan har av visse kretser[hvem?] fått tilnavnetBarbie-dopet.