| Bushhund | |||
|---|---|---|---|
 Bushhund (Speothos venaticus) | |||
| Nomenklatur | |||
| Speothos venaticus Lund,1842 | |||
| Populærnavn | |||
| bushhund, skoghund, edikkhund, savannehund m.m. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Hundefamilien | ||
| Tribus | Hundelignende canider | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1 NT —Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, semiakvatisk (regnskog og våtsavanne) | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
| Inndelt i | |||
Bushhund (Speothos venaticus), som av og til også kallesskoghund, er en rent neotropiskart som tilhørerhundefamilien og finnes iSør- ogMellom-Amerika, fraPanama inord til de nordlige områdene avArgentina isør. Den er eneste nålevende art islektenSpeothos.
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bushund kalles ogsåskoghund,savannehund ogedikkhund. Mens de to første navnene nok har sammenheng med dethabitat disse hundene ferdes i, har det siste sannsynligvis sammenheng med hvordan lokalbefolkningen i deler av utbredelsesområdet opplever denne hunden –edikksur og kanskje littgrinet i utseende elleratferd. Det vitenskapelige navnet betyr imidlertid «sann hulejeger» eller «riktig hulejeger» og har nok sammenheng med at denne arten først ble beskrevet ut ifrafossile beinrester som ble funnet i huler.
Bushhunden har korte lemmer og en lang, sylindrisk og staut kroppsbygning. Kroppslengden utgjør normalt cirka 57,5-75 cm, inkludert hodet. I tillegg kommer halen på cirka 12,5-15 cm. Skulderhøyden er typisk omkring 20-30 cm, og vekten omkring 5-8 kg. Skallen er kort og bred, med kort og kraftig snuteparti og små runde ører. Bittet (BFQ 126) er kraftfullt i forhold til kroppsstørrelsen. Arten har avvikende dental utrustning i forhold til andre hundedyr.Tannformelen er 1/1-4/4-2/2 = 40 tenner, mens det normale er 42 tenner.
Hodet er dekket med rødbrun, kort pels som blir gradvis mørkere langs flankene og over ryggen på dyret. Utover halen og nedover lemmene blir utfargingen nesten sort. På undersiden av halsen har det noen lysere flekker. Bushhunden har svømmehund mellom tærne og arten regnes som semiakvatisk. Den kan både dykke og svømme undervann.
Man trodde lenge (basert på likheter i den dentale utrustningen) at dens nærmeste nålevende slektninger varafrikansk villhund (Lycaon pictus) ogasiatisk villhund (Cuon alpinus), men nyere forskning har reist tvil omkring dette.
A. Cabrera[2] beskrev treunderarter i1961.
S. v. panamensis er fysisk mindre enn de to andre underartene, som er ganske like i størrelse.[3]S. v. panamensis ogS. v. wingei er lysere utfarget ennS. v. venaticus.[3]
Bushhunden trives i nær tilknytning til (rennende) vann, helst i høyder over 1 500moh, selv om den også har blitt rapportert i lavere høyder. Rapporter kan også tyde på at den for en stor del holder til i ulike typerskog med tilknytning til småelver ogsavanner som tidvis overflommes (pampas), der det finnes godt med byttedyr. Den er imidlertid også rapportert i senkundære skoger og på kvegfarmer.
Bushhundensatferd er ikke særlig godt kjent, menNowak[4] (1999) hevder at begge kjønn kan eksistere sammen uten at de må «krangle seg gjennom et komplisert hierarkisk system». Den er et utpregetflokkdyr, som gjerne lever i flokker på opp mot ti dyr. Territoriet kan variere fra 16 til 150 km² i utbredelse, trolig som følge av varierende tilgang på mat.[1]
Arten lager seg et hi i en uthult trestamme eller i ei hule etter et annet dyr. Tispa blir i hiet når hun har valper, mens hannen jakter og skaffer føde. Det er også kjent at dyr i flokken vokaliserer seg i mellom med høylytte pipelyder. Jakt foregår parvis eller i grupper på opp mot 8 dyr, avhengig av byttet.
Primærbyttet erpaka (Cuniculus paca), men det er kjent at arten også kan jakte større byttedyr, eksempelvisflodsvin (Hydrochaeris hydrochaeris). Også mindrehjortedyr,tapirer (Tapirus terrestris),aguti (Dasyprocta azarae) ognanduer (Rhea americana) står på menyen, som dessuten også inkludererfrukt fraCecropia-trær.[5]
Svært lite er kjent om artens reproduksjon i vill tilstand, men man tror at den ermonogam. Observasjoner av dyr som lever i fangenskap har avdekket at arten kan et reproduksjonsmønster som ikke er avhengig av sesongene. Selvebrunsten varer gjerne i ca. 4,1 dager i snitt, men kan bli undertrykt av sosial atferd. Det er også kjent at flere tisper kan komme i brunst nærmest samtidig. Dyra blir ikke brunstige før etter at de har passert 10 måneder og etter at valpene har forlatt mora. Det er også observert at tisper i snitt kan føde et nytt kull hver 238. dag. Hun går vanligvis drektig i ca. 67 dager og føder gjerne 1-6 valper, som i snitt veier ca. 130-190 gram når de blir født. Tispa ammer valpene til de blir mellom 8 uker og 5 måneder gamle.
Bushhund står påCITES Appendix I (2000) og ble avIUCN siden1982 regnet som ensårbar (VU) art, men statusen ble nedjustert tilnær truet i2008.[1] Til tross for stor geografisk spredning og evnen til å tilpasse seg en rekke forskjellige habitater, blir bushhunden meget sjelden observert. Dette skyldes at den er svært menneskesky. Basert på beregninger av artens populasjonstetthet og utbredelsesareale har totalbestanden blitt estimert til å bestå av maksimum 110 000 dyr, hvorav cirka halvparten er kjønnsmodne individer.[1] Fragmentering gjennom urbanisering og oppdyrking av nye landarealer, gjør imidlertid sitt til at de fleste regner med at beregningen av totalbestanden er et overestimat.[1] Ingen lokalbestand er trolig større enn 1 000 dyr.[1] Den største trusselen kommer gjennom tap av habitat og forringelse av naturen.
