Speicherstadt | |||
---|---|---|---|
![]() ![]() | |||
![]() Speicherstadt 2009 | |||
Land | ![]() | ||
Innskrevet | 2015 | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr.1467 | ||
Speicherstadt i bydelenHafenCity, distriktetMitte iHamburg er del av byens havneområde.Speicher er det tyske ordet for lagerhus, slik at en naturlig oversettelse til norsk kan væreLagerbyen ellerHavnelagerbyen, ettersom den ligger i et havneområde. Bydelen består av en rekkebrygger fra 1880-tallet, bygget i murstein inygotisk stil. Lagerbygningene er både knyttet til et nett av kanaler (ty.Fleet) og til veinettet. Bydelen ble ferdigstilt i 1888, som et frihandelsområde for Hamburg havn. Idag er den en stor turistattraksjon, med sitt særpregede bymiljø og mange utstillinger.
Speicherstadt ogChilehaus medKontorhuskvarteret, ble 2015 oppført på UNESCOs liste oververdensarven i Tyskland.
Bydelen ligger ved den sørlige bredden avElben og strekker seg fra havneterminalen for persontransportLandungsbrücken, og om lag 1,5 kilometer i østlig retning. Bydelen ligger på to øyer i Elben, som på strekningen er betydelig utvidet og tilpasset havneformål. Området er skilt fra land gjennom en kanal (Zollkanal). Bydelen er knyttet til fastlandet med 20 broer i variert konstruksjon knytter og disse binder veinettet i bydelen sammen på tvers av kanalene som strekker seg gjennom bydelen. Mellom Speicherstadt og Elben er man i ferd med å bygge en helt ny bydel, med kontor- og bolighus imodernistisk arkitektur. Sammen med Speicherstadt utgjør den bydelenHafenCity.
Kjøpmennene i Hamburg hadde lenge hatt som privilegium at de kunne innføre, lagre og foredle varer i deler av havna uten at det ble lagt på toll. Varene ble bare tollbelagt dersom de til slutt ble importert til Tyskland. Hansabyen Hamburg sluttet seg til det tyske riket i 1871, og ønsket også å bli medlem av den tyske tollunionen. For å opprettholde det gamle innførselssystemet var det nødvendig å skille ut en del av havna som et frihandelsområde.
Til dette formål ble det stiftet et offentlig selskap, Hamburger Freihafen-Lagerhaus-Gesellschaft HFLG. Selskapet sto for planlegging og utbygging av Speicherstadt-området i årene 1883 til 1888. Lederen for byggevirksomheten varFranz Andreas Meyer.
Speicherstadt er hovedverket til arkitektene i den såkalteHannoversche Schule. Dennehistoristiske stilretning var inspirert av hansatidens byggeskikk, der murstein var viktig som byggemateriale. Stilen kombinerer enkle, stramt strukturerte fasader med utsmykninger som gesimser og spir. Taktekkingen i kobber bidrar til å minne om middelalderens byer.
Området på øyene Brookinseln og Wandrahm som var planlagt utbygget, var i bruk som bolig- og kontorområde. Bebyggelsen ble revet for å gi plass til Speicherstadt, og om lag 20 000 mennesker måtte finne seg et nytt sted å bo.
De nye lagerhusene hadde mot elven heiseanretninger som gjorde det mulig å løfte varene rett fra prammene og opp i den riktige etasjen i lagerbygningen. Kranene ble drevet hydraulisk med vannkraft, som kom fra en trykksentral for hele Speicherstadt. For å forebygge branner ble hele området fra starten utstyrt med elektrisk belysning.
De vanligste vareslagene som ble lagret i Speicherstadt var kaffe, te og tepper. Kaffe og te ble videreforedlet på stedet. Varetransporten på land skjedde ved at varene ble heist ned på varebiler på landsiden av lagerhusene. Lagerhusene ble forvaltet av lagerledere (tysk:Quartiersleute), som utførte lagerholdet på vegne av kjøpmennene. Den opprinnelige bruken av Speicherstadt opphørte på 1980-tallet.
På 1980-tallet ble enkelte deler av Speicherstadt tatt i bruk som utstillingslokaler (se listen nedenfor). Et økende antall besøkende førte til at servicefunksjoner for de besøkende etablerte seg, bl.a. mange spisesteder. Også den nybygde delen av HafenCity tiltrakk seg etter hvert mange besøkende, slik at bydelen med sitt maritime miljø idag fremstår som en av Hamburgs mest besøkte turistattraksjoner.
Lange, Ralf: HafenCity + Speicherstadt – Das maritime Quartier in Hamburg, Hamburg 2010