| Marskgrasslekta | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Spartina Schreb. | |||
| Populærnavn | |||
| marskgrasslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | grasordenen | ||
| Familie | grasfamilien | ||
| Underfamilie | Chloridoideae | ||
| Tribus | Zoysieae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 13–15 | ||
| Habitat: | langs havkyster | ||
| Utbredelse: | Atlanterhavets kyster,Nord-Amerika; innført andre steder | ||
| Inndelt i | |||
se tekst | |||
Marskgrasslekta (Spartina) er eislekt igrasfamilien.
De er utbredt langs strendene på begge sider avAtlanterhavet. IEuropa vokser de nordover tilSkottland ogDanmark, og de mangler i Norge. INord-Amerika finnes de også i innlandet og ved stillehavskysten. Én art vokser på isolerte øyer lengst sør i Atlanterhavet ogDet indiske hav.
Spartina vokser som regel i overgangen mellomstrandeng og den øverste fjæresonen. De kan danne store bestander på mudderrike strender.Røttene er godt forankret, og stengelen kan vokser 10–15 cm i året slik at plantene ikke begraves i mudder. De tåler myesalt og kan overleve flere timers neddykking isjøvann. Alle artene i slekta harC4-fotosyntese.
Den eneste arten som sikkert fantes iden gamle verden fram til det19. århundre varSpartina maritima, som vokser langs atlanterhavskysten i Europa ogAfrika. Den amerikanske artenSpartina alterniflora ble ved et uhell innført tilSør-England ogVest-Frankrike. I 1870 ble det oppdaget en sterilhybrid mellom disse to artene i England (Spartina × townsendii), og en annen steril hybrid ble funnet i Sørvest-Frankrike i 1892 (Spartina × neyrautii). Etter 1890 dukket det opp forplantningsdyktige planter medfordoblet kromosomtall i England. Den nye planten fikk navnetSpartina anglica og er svært livskraftig.
Spartina anglica har spredt seg raskt i Europa og er også innført andre steder for å stabilisere mudderbanker. Den vokser i tette bestander som fortrenger alle andre arter, ogsåSpartina maritima, og betraktes som en skadeliginvaderende art. Flere andre arter kan også opptre som invaderende arter, for eksempelSpartina alterniflora ogSpartina densiflora iCalifornia.
