I henhold tilRock and Roll Hall of Fame er soul «musikk som oppsto fra den svarte erfaringen i Amerika gjennom transmutasjonen av gospel og rhythm & blues inn i en form for funky, sekulær bekreftelse.»[2] Fengende rytmer, framhevet ved håndklapping og spontane kroppsbevegelser, er viktige trekk i soulmusikken. Andre vesenstrekk er call and response, «anrop og svar», mellom solist og kor, og en særlig spent vokallyd. Stilen benytter tidvis improvisasjon, spinn (snurre rundt) og tilleggslyder.[3] Soulmusikk reflekterer afroamerikansk identitet og understreker viktigheten av en afroamerikansk kultur. Den nyoppdagede afroamerikanske bevisstheten på begynnelsen av 1960-tallet førte til ny musikk som fremmet stolthet framfor skam av å være svart.[4]
Rhythm & blues, et begrep skapt avJerry Wexler[trenger referanse] hadde sine røtter allerede på1940-tallet hos små musikkgrupper, ofte med bruk avsaksofon, som bygde på blues-tradisjonen. Soulmusikk utmerker seg ved å bruke elementer fra gospel, større bruk av sang, og gjerne ikke-religiøse temaer. Soulmusikken dominerte de amerikanske musikklistene for R&B på 1960-tallet, og mange innspillinger krysset over til poplistene i USA, Storbritannia og andre steder. Ved1968 hadde soulmusikken som en sjanger begynt splittes opp. En del soulmusikere utviklet funkmusikk, mens andre utviklet en glattere, mer sofistikert og i en del tilfeller en mer politisk bevisst musikk.[5] Ved begynnelsen av 1970-tallet hadde soulmusikken blitt påvirket avpsykedelisk rock og andre sjangre. I USA kom utviklingen av neo soul («ny-soul») i tiden rundt 1994. Det er også flere andre undersjangre og avleggere av soulmusikk.
Den fremste undersjangeren av soulmusikk er Detroit-stilen (Motown), en rytmisk musikk sterkt påvirket av gospel; deep soul og southern soul, en drivende og energisk soul-stil som kombinerer R&B med gospel fra sørstatene; Memphis-soul, en flimrende, trykkende stil; New Orleans-soul, som kom ut fra R&B; Chicago-soul, en lys gospelpåvirket lyd; Philadelphia-soul, en frodig orkestrert lyd meddoo-wop-inspirerte vokaler; psykedelisk soul, en blanding av psykedelisk rock og soulmusikk; foruten også kategorier som blue-eyed soul (eller «plastikk soul», som David Bowie kalte det), en soulmusikk utøvet av hvite musikere; britisk soul, en sjelden form for soulmusikk spilt av DJ-er ved nattklubber i nordlige England.
Cummings, Tony (1975):The Sound of Philadelphia. London: Eyre Methuen.
Escott, Colin. (1995): Liner notes forThe Essential James Carr. Razor and Tie Records.
Gillett, Charlie (1974):Making Tracks. New York: E. P. Dutton.
Guralnick, Peter (1986):Sweet Soul Music. New York: Harper & Row.
Hannusch, Jeff (1985):I Hear You Knockin': The Sound of New Orleans Rhythm and Blues. Ville Platte, LA: Swallow Publications.ISBN 0-9614245-0-8.
Hoskyns, Barney (1987):Say it One More Time for the Broken Hearted. Glasgow: Fontana/Collins.
Jackson, John A. (2004):A House on Fire: The Rise and Fall of Philadelphia Soul. New York: Oxford University Press.ISBN 0-19-514972-6.
Miller, Jim, red. (1976):The Rolling Stone Illustrated History of Rock & Roll. New York: Rolling Stone Press/Random House.ISBN 0-394-73238-3. Kapittel om «Soul» av Guralnick, Peter, s. 194–197.
