Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Byen ble grunnlagt i1838 som fortet og bosetningenAleksandrija (Александрия). Fortet fikk imidlertid det nye navnetNavaginskij (Навагинский) i 1839. Denrussiske erobringen av Kaukasus fra 1700-tallet til 1864. Stammefolkene i Kaukasus sto lenge i mot den russiske erobreren, ogtsjerkesserne var den folkegruppen som holdt ut lengst.[1][2][3] De fleste overlevende tsjerkessere etter den russiske erobringen ble tvangsflyttet tilDet osmanske riket, det kan ha vært rundt 1 million mennesker og en betydelig andel (30-50 %) døde av sult, sykdom eller voldsbruk. Disse hendelsene har siden sent 1980-tall blitt omtalt somfolkemord utført av tsarens regime. Tsjerkessernes sak ble kjent på nytt da Sotsji ble arrangør avolympiske vinterleker i 2014. Sotsji-området står sentralt i tsjerkessernes historie som det siste stedet der de opprettholdt motstand mot tsar-regimet; en stor del av de deporterte tsjerkesserne ble sendt med båt fra Sotsji. Ifølge tsjerkessiske aktivister erKrasnaja Poljana, der en en stor del av den infrastrukturen for OL ble oppført, en massegrav med flere tusen massakrerte tsjerkessere fra 1800-tallet.[4]
UnderKrimkrigen ble det oppgitt av de russiske styrker, og ble ikke gjenoppbygd før i 1864 som utpostenDakhovskij (Даховский). I 1874 fikk utposten det nye navnetDakhovskij Posad (Даховский Посад).
Byen fikk så navnet Sotsji i1896. Det nye navnet er fradet ybiske språks navn på elven som renner gjennom byen,Soatsjsje (eventuelt fra detadygeiske språks versjonSjatsja).
ISovjetunionens tid utviklet byen seg til en svært populær kur- og badeby.Josef Stalin bygde seg endatsja der, og den regnes for å ha vært hans yndlingsdatsja. Den russiske stat har fremdeles et representasjonssted der, dit man av og til bringer utenlandske dignitærer.
Sotsji har mange hoteller, sanatorier og mineralbad.
Frem til 1864 var Sotsji en rentmuslimsk småby. De fleste muslimer varubykher ogshapsuger. Nå er Sotsji overveiende kristen, men med en muslimsk minoritet på anslagsvis 20 000 personer (adygher/tsjerkessere og andre østkaukasiere, tyrkere, tatarer og mindre muslimske grupper). Men byen har ingenmoskeer.
Sotsji og omegn har det varmeste klima i Russland. Snø er ytterst sjelden i lavlandet, ettersom gjennomsnittstemperaturen i de kaldeste månedene er 7 °C (januar og februar). I juli er gjennomsnittstemperaturen 23,3 °C. Somrene er lange og varme, noe som sammen med kildevell, grønnkledte fjell og fine strender langs Svartehavet gagner byens turistnæring. Vegetasjonen ersubtropisk med palmer, blomster og parker.
Byen har etdelfinarium og mange sportsanlegg fortennis, fotball og svømming. Om vinteren er det skisport i fjellene noen få mil utenfor byen. Hver sommer holdes filmfestivalen «Kinotavr» i Sotsji.