| Sonja Wigert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Sonja Hansen 11. nov.1913[1][2][3][4]  Notodden[1][3] | ||
| Død | 12. apr.1980[1][2][3][4] (66 år) L’Alfàs del Pi[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller,spion,motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole[3] | ||
| Ektefelle | Torsten Flodén (1939–1941)[1][3] | ||
| Søsken | Knut Wigert[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge (–1939) Sverige (1939–)[5] | ||
| Aktive år | 1932–1960 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Sonja Wigert (1913–1980) var ennorskfødtsvensk skuespiller[6][7] som spilte i over 30 spillefilmer fra 1934 til 1960. Hun varspion til fordel for Norge og de allierte underden andre verdenskrig. I 2019 portretterte skuespillerIngrid Bolsø Berdal Wigert i filmenSpionen om hennes liv og virke som spion.
Sonja Wigert ble født11. november1913 påNotodden og død 12. april 1980 L’Alfàs del Pi påCosta Blanca, Spania, der hun var bosatt de siste årene.[8][9][10] Hun var datter av major Sigvald Hansen (1881–1954) og Carmen Franciska Christina Kirsebom (1887–1951). Moren var av dels svensk opphav: Sonja Wigerts morfar var Alfred Kirsebom (generalkonsul i Bilbao) og mormor var svenske Lydia Wigert. Sonja Wigert var søster til skuespillerKnut Wigert (1916–2006) og ingeniøren Erik Kirsebom Wigert (1923–2018). I 1934 fikk Sonja Wigert tillatelse av justisdepartementet til å ta mormorens etternavn.[11] I 1945 giftet hun seg med den danske flyveren Niels Viggo Halfdan de Meza von Holstein-Rathlou og er tildels oppført med hans familienavn. Under krigen leder han en dansk flystyrke stasjonert iSåtenäs, Sverige. Han omkom i en flyulykke med enSpitfire i 1949; han var alene i flyet da det styrtet iØresund.[8][9][12][13]
Hun vokste opp i et bedremannshjem iSkien. Hun var særlig glad i ballett og som barn opptrådte hun i flere veldedighetsoppvisninger i Skien. Fra ung alder hadde hun interesse for tegning og mote og hadde et ønske om å bli motedesigner og gikk noe tid påStatens Håndverks- og Kunstindustriskole og arbeidet innen silke. Wigert reiste et års tid utenlands for å lære seg handel, språk og dans. Etter et opphold som barnepike for en fransk familie i Paris og en tid på kostskole i Sveits vendte hun tilbake til Norge og begynte på handelsskole.
I mai 1934 deltok hun i en film- og skjønnhetskonkurranse i Oslo, der man søkte etter Norges svar påGreta Garbo. Etter diktopplesning og improvisasjon av en sketsj vant hun, blant nesten 200 deltagere, en av førstepremiene og fikk så lese opp et dikt i radio.[14] Tidlig i karrieren ble hennes karakteristiske stemme hennes varemerke.
Hun debuterte i1934, under ledelse avOskar Braaten, påDet Norske Teatret i et tre-akters drama avM. Gorkij. Senere samme år spilte hun på det samme teateret også i et stykke avF. Langer.[15] Hennes gjennombrudd kom da hun påDet Nye Teater spilte iDodie Smiths stykkeVår i luften. I 1938 kom hun tilNationaltheateret hvor hun var ansatt i én sesong.
Men det var som den snille «Josefa» iTancred IbsensFant (film) fra 1937 at hun for alvor ble kjent. Under innspillingen av Eli Sjursdotter var hun flere ganger nær ved å drukne, men dette til tross var hun profesjonell og gjennomførte de tolv tagninger regissøren ønsket. Eli Sjursdotter skulle forbli hennes signaturrolle og åpnet for alvor en nordisk karriere.
I 1935 endret hun etternavn tilWigert, dette etter sin mormor som hadde vært sangerinne. I 1939 reiste hun tilSverige og var gift et par år med den svenske skribentenTorsten Birger Alexis Flodén (1910–1948). Gjennom sitt ekteskap ble hun svensk statsborger. I Sverige spilte hun i 22 filmer og flere teateroppsetninger. Hun fikk sitt store svenske gjennombrudd i Anders Henriksons filmDet var jeg som skjøt fra 1942.
I november 1940 laget hun skandale da hun uteble fra en middag påSkaugum der hun var planlagt å sitte mellomJoseph Goebbels ogJosef Terboven.
Wigert erkjente i 1945 at hun fra 1941 hadde samarbeidet med norsk motstandsbevegelse og hadde vært svensk spion med dekknavnet «Bill» fra 1942. Svensk etterretningstjeneste ga henne liten praktisk trening i spionasje, men utstyrte skuespillerinnen med manus. Hennes mål var å få faren frigitt fraGrini, samt sikre utreisetillatelse for brorenKnut Wigert som gjorde tjeneste iKompani Linge.[17]
Hun ble ved flere anledninger sendt tilbake til Norge for somdobbeltagent å forsøke å få innpass blant ledende tyske offiserer i august samme år, hos blant andre rikskommissærJosef Terboven. Wigert behersket svensk nesten like så godt som norsk, samt engelsk, tysk, italiensk og fransk og pleiet omgang med flere diplomater i Stockholm.[18]
Av opplysninger hun avdekket, kunne svenskene avsløreGestapos toppsjef i Sverige og en sentral agent, henholdsvis August Finke og baron von Gossler. Sonja Wigert rekrutterte i 1943Alfhild Hovdan vedden norske legasjon i Stockholm. Hovdan skulle skaffe opplysninger av militær art fra Norge.[19] Gjennom hele krigen var Wigert en bestemt motstander av NS.
Foreldrene og yngstebroren hennes kom til Sverige i slutten av juni 1943. Etter at Wigert i september 1943 hadde deltatt på et politisk møte i regi avMartin Tranmæl fikk tyskerne mistanke om at hun ikke kunne stoles på og iverksatte svertekampanjer som Wigert ikke lyktes å renvaske seg fra etter krigen. Noen av ryktene handlet om at Wigert skulle bli den ledende skuespillerinnen ved det planlagte tyske teateret i Oslo, eller at hun skulle reise til Tyskland for å gjøre karriere. Den 18. november 1944 avslørte den svenske avisenExpressen Sonja Wigert som spion. Dette hendte kort tid etter at svensk etterretningstjeneste avslørte og utviste en toppsjef i Gestapo takket være informasjon som Wigert hadde skaffet til veie.[20] Hun døde i 1980 og omfanget av spioneringen ble ikke utdypet før 25 år senere, da det svenske sikkerhetspolitietSäpos arkiver ble frigitt.
I1942 begynte hun å arbeide forUSA gjennom en kontakt ved den amerikanskelegasjon i Stockholm og tjente fra 1944Office of Strategic Services (OSS), det senereCIA.
I krigsårene hadde Wigert et forhold tilAnders Jahre, den ungarske diplomaten Andor Gellert ogBernt Balchen.
Sonja Wigert flyttet aldri tilbake til Norge, og giftet seg 11. juni 1945 i Stockholm med den danske flyver Niels Viggo Halfdan de Meza von Holstein-Rathlou (1910–1949). Under krigen hadde han oppholdt seg en tid i Stockholm og arbeidet som leder for en dansk flyavdeling. Paret bosatte seg i København, men fikk få lykkelige år sammen. Han døde i en flystyrt i 1949. Wigert reiste til Oslo fordi hun hadde fått årskontrakt med Sentralteateret, og hadde så en kort affære med sin tidligere elsker sakførerHelge Schjærve, før hun igjen reiste til Stockholm.
Da rollene lot vente på seg og økonomien hennes ble dårligere, tok hun og skuespiller-venninnenUlla Zetterberg i 1954 over en bensinstasjon i Stockholm sentrum. De fikk den innredet etter egen smak og hadde stadig besøk av celebre venner. I disse fire månedene betjente de selv kundene og fylte bensin.
Wigert mottok Charlie-prisen for sin prestasjon iRäkna de lyckliga stunderna blott 1944. Gjennom hele sin karriere var hun ved teateret, og var blant annet tilknyttet Riksteatern i flere år. Hun spilte også i flere stykker i Norge, samt i Danmark og Finland. En tid spilte hun også revy ved Blanche-teatern der hun bl.a. sang, danset og parodierte. Hun fikk meget god kritikk som Blanche DuBois iEn sporvogn til begjær ved Trøndelag teater i 1949. I 1959 var hun gjesteskuespiller ved Chat Noir. Etter et opphold i USA der hun hadde sett stykketNight of the iguana reiste hun i 1961 til Sverige og spilte i den svenske oppsetningen av stykket ved Wasateatern. Hun fortsatte å ta ulike teaterjobber det neste tiåret. Vinteren 1968/1969 oppholdt hun seg i Oslo for å spille inn en episode av NRKsArtistportrett. Også neste vinter bodde hun i Oslo, men valgte så å pensjonere seg og flytte til Spania.
Sine siste år bodde hun fast i Spania, og det er også her hun ligger begravet. Hele livet drev hun med fotografering, tegning og dans, og i voksen alder begynte hun med yoga. Hun fikk ingen egne barn.