Londons kandidatur ble frontet av den tidligere friidrettsutøverenSebastian Coe og Londons daværende borgermesterKen Livingstone, og London ble valgt som vertsby den6. juli2005 underIOK-konferansen iSingapore. London ble med dette den første byen til å arrangere OL tre ganger,[7] etter tidligere å ha arrangert lekene i1908 og1948.[8][9]
Anleggsarbeidene i forkant av lekene innebar betydelige utbygginger, med ambisjoner ombærekraftig utvikling.[10] Et viktig anlegg var en ny 200hektar stor olympisk park som ble bygget på et tidligere industriområde iStratford i Øst-London.[11] Lekene benyttet seg også av arenaer som allerede eksisterte før søknaden.[12]
Under lekene bleMichael Phelps den mest dekorerte olympiske utøveren i historien etter å ha vunnet sin 22. medalje.[13]Saudi-Arabia,Qatar ogBrunei sendte kvinnelige utøvere for første gang, slik at samtlige nasjoner nå har sendt kvinnelige utøvere til minst ett OL.[14] Kvinner fikk også for første gang delta iboksing, noe som gjorde at dette OL ble det første der hver eneste sport hadde kvinnelige deltakere.[15]
Norge dro fra London med fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjordesitt dårligste OL sidenSommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne varEirik Verås Larsen, som også tok gull underSommer-OL 2004,[16] ogBartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball forsvarte gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklistenAlexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nærme medalje, var blant annet Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperenHenrik Ingebrigtsen.
Daværende ordfører i LondonKen Livingstone sa at hans indre motivasjon for å initiere og drive lobbyvirksomhet for byens søknad, var å utvikle den østre delen av London, som var blitt forsømt i over tretti år.[18] Den 18. mai 2004 reduserteDen internasjonale olympiske komité (IOK) antall byer til fem etter en teknisk vurdering, med London, Madrid, Moskva, New York og Paris som gjenstående kandidater.[19]
Alle de fem byene leverte sin kandidatsøknad den 19. november 2004, og ble besøkt av IOKs inspeksjonsgruppe i løpet av februar og mars 2005. Paris-budet led flere tilbakeslag under IOKs besøk: en rekke streiker og demonstrasjoner, samt en rapport som kom frem til atGuy Drut, et av de viktigste medlemmene i Paris' team, ville bli anklaget for korrupsjon.[20]
Den 6. juni 2005 utga IOK sine evalueringsrapporter for de fem søkerbyene. Selv om disse rapportene ikke inneholdt noen poeng eller rangeringer, ble evalueringsrapporten for Paris betraktet som den mest positive, tett fulgt av London, men også New York og Madrid fikk veldig positive evalueringsrapporter.[21]
Gjennom hele prosessen ble Paris allment sett på som favoritt til å vinne nominasjonen, spesielt siden dette var byens tredje bud i nyere historie. Opprinnelig ble London sett på som langt bak Paris, men dette gapet ble mindre med utnevnelsen avSebastian Coe som ny sjef for organisasjonskomiteen (LOGOC) i mai 2004, og i slutten av august 2004 begynte noen rapporter å spå en tett kamp mellom de to byene.[22] I den siste oppkjøringen til den 117. IOC-konferansen i Singapore ble det en tøff innspurtskamp mellom Paris og London, og den 1. juli 2005 svarteJacques Rogge på spørsmål om hvem vinneren ville bli, at:«Jeg kan ikke forutsi det, siden jeg ikke vet hvordan IOK-medlemmer vil stemme, men min magefølelse sier meg at det vil bli svært tett. Kanskje det vil bli en forskjell i stemmegivingen på under ti stemmer, eller kanskje mindre».[23]
London ble valgt ved avstemning under IOKs 117. sesjon iSingapore 6. juli 2005.[24] Moskva var den første byen til å bli eliminert, fulgt av New York og Madrid. Ved utgangen av avstemningens fjerde runde vant London retten til å bli vertskap for Sommer-OL 2012 med 54 stemmer, fire flere enn Paris.[25][26] Feiringen i London ble kortvarig og ble overskygget avterrorangrepet på Londons transportsystem mindre enn 24 timer etter kunngjøringen.[27]
Government Olympic Executive (GOE), en enhet innen avdeling for kultur-, media- og sports-departementet, var regjeringens organ for koordineringen av OL. GOE rapporterte gjennom departementets faste sekretær tilJeremy Hunt, som var OL-minister. De fokuserte på kontroll av lekene, programmet til lekene, samt for etterbruken. Organisasjonen var også ansvarlig for tilsyn av 9,3 milliarder£ som kom fra offentlig støtte.[31]
I august2011 oppsto det sikkerhetsbekymringer på grunn avopptøyene i England den måneden,[32] og noen få land uttrykte frykt over sikkerheten til lekene,[33] på tross av IOKs forsikring om at opptøyene ikke ville påvirke OL.[34]
IOK fullførte sitt tiende og siste besøk til London i mars 2012. De konkluderte med at «London er klar til å arrangere verden i sommer».[35]
Kostnadene for å arrangere lekene var separert fra kostnadene for å bygge nye arenaer og infrastruktur. Selve arrangeringen var privatfinansiert, mens utbyggingen av arenaene ble finansiert via det offentlige.
Det originale budsjettet for lekene var 2,4 millionerpund, men dette ble senere firedoblet opp til ca. 9,3 millioner pund.[36] De reviderte tallene ble annonsert tilUnderhuset den 15. mars 2007 avTessa Jowell. Tallene i 2007 var:
Arenaer og infrastruktur – 5,3 millioner pund
Finansiering til toppidrett – 400 millioner pund
Sikkerhet – 600 millioner pund
Utvikling av Lower Lea Valley – 1,7 millioner pund
Londons kollektivtransport var en del av budet som scoret dårlig i IOKs første evaluering, men organisasjonskomiteen følte likevel at forbedringene de gjorde var gode nok.[37]Transport for London (TfL) gjennomførte en rekke forbedringer i forberedelsene til 2012, herunder utvidelse avLondon OvergroundsEast London-linjen, oppgraderinger avDocklands Light Railway ogNorth London Line,[38] samt kjøp av et nytt «Javelin»-høyhastighetstog.[39][40] I tillegg ble plattformene påStratford stasjon midlertidig hevet for å passe til Javelin-togene.[41] IfølgeNetwork Rail ville 4000 tog kjøre under lekene, og med lengre tog enn til vanlig.[42]
TfL foreslo også bygging av entaubane til 25 millioner pund overThemsen, kalt «Emirates Air Line», for å koble sammen arenaene som skulle brukes under OL.[43] Den sto ferdig like før lekene startet, og krysser elva mellomGreenwich Peninsula ogRoyal Docks, for å kutte reisetiden mellomO2 Arena ogExcel Arena. Under OL gikk den hvert 30. sekund og tok opptil 2500 passasjerer i timen.[44]
Den opprinnelige planen var at 80 % av utøverne skulle ha mindre enn 20 minutter transporttid til sin øvelse,[45] og 93% av dem mindre enn 30 minutter reisetid.[46] Den olympiske parken skulle ha totalt ti separate toglinjer, noe som gjorde at den kunne ta opptil 240 000 passasjerer per time.[47] I tillegg planla LOCOG at 90 % av arenaene skulle ha tre eller mer typer offentlig transportmidler tilgjengelig.[46]
De olympiske ringene på bakken i eget kjørefelt
Olympic Route Network var av TfL opprettet som en veiforbindelse mellom alle de olympiske arenaene som lå innenfor London. Mange av disse veiene inneholdt også spesielle «OL-felter» som var merket med de olympiske ringene og som var reservert for bruk av OL-utøvere, funksjonærer og andre VIP-er under lekene.[48][49] Opprettelsen av disse kjørefeltene i midten av juli førte til forvirring fra pendlere, som feilaktig trodde at de olympiske restriksjonene allerede hadde tatt effekt (de skulle tre i kraft 27. juli). A4 opplevde trafikkorker på grunn av sjåfører som unngikk disse, og likeledes på en del avSouthampton Row, der de eneste veiene som var tilgjengelige i én retning, var de olympiske kjørefeltene og kollektivfeltet.[50]
Det ble også uttrykt bekymringer med tanke på logistikken av tilskuere som skulle reise til øvelsene utenfor London. Spesieltseileøvelsene vedPortland hadde ingen direkte forbindelser til motorveier, og de lokale veiene var overbelastet av turisttrafikk om sommeren.[51] Det ble imidlertid bygget en avlastningsvei til 77 millioner pund som åpnet i 2011 og binder sammenWeymouth ogDorchester.[52][53]
TfL opprettet en kampanje og nettside, «Get Ahead of the Games», for å bidra til å gi informasjon knyttet til transport under OL og paralympics. Gjennom kampanjen oppfordret TfL også til bruk av sykkel som transportmiddel under lekene,[54] til tross for at noen innbyggere protesterte og hevdet at det ville bli farligere å sykle i London på grunn av OL-feltene.[49]
Ubetalte frivillige kjent som «Games Makers» utførte en rekke oppgaver før og under lekene.[55]
Et mål på 70 000 frivillige ble satt så tidlig som 2004[56], og da rekrutteringen fant sted i 2010 var det blitt mottatt over 240 000 søknader.[57] Sebastian Coe sa i februar 2012 at: «Våre frivillige vil bidra med totalt åtte millioner timer frivillig arbeid under lekene, og OL kunne rett og slett ikke kunnet finne sted uten dem».[58]
Arrangørene anslo at det var rundt 8 millioner tilgjengelige billetter tilgjengelige til OL og 1,5 millioner paralympiske leker, og målet til LOCOG var å selge billetter for totalt 400 millioner pund. Det var også noen gratisøvelser som for eksempel maraton, triatlon og landeveissykling,[59] men for første gang i historien ble seileøvelsene billettert.[60] Til slutt ble det solgt mer enn 7 000 000 billetter.[61]
I Storbritannia varierte billettprisene fra 20 pund for mange arrangementer til 2000 pund for de dyreste plassene ved åpningsseremonien. Det ble gitt gratis billetter til militært personell, og barn ble invitert til å vinne billetter.[62] Også de overlevende og de pårørende fraterrorangrepet i London 7. juli 2005 fikk gratis billetter.[63] I begynnelsen søkte folk om billetter via en nettside fra 15. mars 2011 til 26. april 2011, og det var en enorm etterspørsel, med over tre ganger så mange forespørsler som billetter tilgjengelig.[64][65] Over halvparten av dem som søkte, fikk billetter, men prosessen ble viden kritisert, siden mer enn 50 % av billettene gikk via trekning,[66] og en stor andel av søkerne ikke fikk billett.[67]
Den 11. mai 2012 gikk ca. én million gjenværende billetter på salg.[68] På dette tidspunktet var det omtrent 1,7 millioner tilgjengelige billetter for fotball og 600 000 for andre idretter (deriblant bueskyting, landhockey, judo, boksing og volleyball). Selv om det var tekniske problemer med systemet, ble alle billettene solgt før klokken 8 den første dagen.[69]
Under lekene ble det klaget på at selv om tusenvis av mennesker ikke fikk billett til øvelsene de ville, var det forsatt tomme seter på enkelte øvelser. Spekulasjoner gikk blant annet på at dette kunne ha å gjøre med at sponsorerne ikke brukte alle sine tildelte billetter.[61]
En digital klokke som ble montert påTrafalgar Square den 14. mars 2011, viste antall dager, timer og minutter til åpningsseremonien.[72] Klokken opplevd en teknisk svikt allerede under ett døgn etter at den ble satt opp, slik at den «sto stille» og viste «500 (dager) 7 (timer) 06 (minutter) 56 (sekunder) igjen», men ble imidlertid raskt reparert.[73] Nedtellingen begynte samme dag som tenningen avden olympiske ild i antikkensOlympia iHellas.[74]
Det ble designet to logoer til OL; en til søknadsprosessen, designet av Kino Design, og en annen for selve lekene. Førstnevnte var et bånd med blå, gule, svarte, grønne og røde striper gjennom teksten «LONDON 2012». Sistnevnte, som var utformet avWolff Olins, ble offentliggjort 4. juni 2007 og hadde en kostnad på 400 000 pund.[75] Den siste logoen var en representasjon av tallet «2012», med de olympiske ringene integrert i nulltallet.[76]
Den offentlige reaksjonen på logoen som ble målt ved en avstemning påBBCs nettside, var stort sett negativ og mer enn 80% av stemmene ga logoen lavest mulig poeng.[77] Flere aviser kjørte sine egne logokonkurranser og viste alternative logoer fra sine lesere. Også flere skribenter fra nyhetsmedia kritiserte logoen.
Dette var første gang den samme logoen ble brukt til både de olympiske og paralympiske leker.[78]
De offisielle maskotene for Sommer-OL 2012 og de paralympiske leker ble avduket 19. mai 2010;[79] dette var andre gang (etterVancouver 2010) at både de olympiske og paralympiske maskotene ble avduket samtidig. Maskotene, som hetWenlock og Mandeville, var animasjoner som viser to dråperstål fra et stålverk iBolton.[79] De ble oppkaltMuch Wenlock, en by iShropshire, som arrangerte en forløper for dagens OL, ogStoke Mandeville, en landsby iBuckinghamshire hvor en forløper til de paralympiske leker ble arrangert for første gang.[79] Forfatteren Michael Morpurgo skrev konseptet til maskotene, og det ble også produsert en animasjon til dem.[80]
Filmen «Chariots of Fire» fra 1981, som vantOscar og viser britisk suksess underfriidrett under Sommer-OL 1924, var et gjennomgangstema i kampanjene for lekene. Blant annet ble filmens lydspor spilt under nyttårsfeiringen i London i 2012.[81]
En ny digital versjon av filmen gikk i 2012 på over 100 kinoer over hele Storbritannia,[82] og en versjon ble spilt på teater i London fra 9. mai 2012 til 5. januar 2013.[83] Soundtracket fra filmen ble fremført under lekenes åpningsseremoni avLondon Symphony Orchestra, dirigert avSimon Rattle. Fremføringen inneholdt også et nummer av komikerenRowan Atkinson, samt starten av den nevnte filmen.[84] Lydsporet ble i tillegg spilt under hver medaljeseremoni under lekene.[85]
Sommer-OL 2012 benyttet en blanding av nye, eksisterende og historiske anlegg, i tillegg til noen midlertidige anlegg på kjente steder somHyde Park ogHorse Guards Parade. Noen av de nye anleggene vil bli gjenbrukt i samme form som under OL, mens andre ble endret eller flyttet.[86]
De fleste arenaene befant seg i tre soner innenfor Stor-London: en OL-sone, en sone ved Themsen og en sentral sone. I tillegg til disse var det arenaer som av nødvendighet befant seg utenfor London, for eksempelWeymouth and Portland National Sailing Academy påIsle of Portland iDorset (ca. 200 km sørvest for London), som var arena forseiling. Fotballturneringen ble avholdt på flere stadioner rundt om i Storbritannia: iCoventry,Cardiff,Newcastle,Manchester ogGlasgow.[87] Arbeidet med arenaene startet i desember 2006, da en idrettshall iEton Manor ble revet,[88] og det siste anlegget – utøvernes deltagerlandsby i Portland, ble ferdigstilt i september 2011.[89]
Planene for den 200 hektar store olympiske parken ble kunngjort i november 2004.[90] Områdeplanen ble vedtatt i september 2004 av Tower Hamlets, Newham, Hackney og Waltham Forest.[91] Utbyggingen av området for å bygge den olympiske parken krevdeekspropriasjon av eiendom. London Development Agency (LDA) ogLondon and Continental Railways (LCR) hadde en tvist om dette i november 2005, da LCR anklaget LDA for å ødelegge utviklingen i området.
Olympiaparken i 2012
Det var noen problemer knyttet til at de opprinnelige arenaene ikke ble utfordrende nok eller at de ble for dyre. Både landeveissyklingen og terrengsyklingen ble ansett avUCI for å være for enkle, så de ble flyttet til andre steder.[92][93] Maratonløypen ble også flyttet tilThe Mall, siden det ville skape store trafikkproblemer hvis man stengteTower Bridge.[94]North Greenwich Arena 2, som egentlig skulle være arena for badminton og rytmisk gymnastikk, ble for dyr, og disse øvelsene ble flyttet tilWembley Arena.[95][96][97][98]
Det ble avholdt en rekke mesterskap i London i 2011 og 2012 som prøve-OL, blant annetWimbledon-turneringen 2012. Andre øvelser fikk også sine prøve-OL, som gikk under navnet «London Prepares».[99]
Sikkerheten under OL ble ledet av politiet, med 10 000 tilgjengelige tjenestemenn, støttet av 13 500 medlemmer avStorbritannias forsvar. Sjø- og luftstridskrefter, herunder skip som lå iThemsen,Eurofighters og bakke-til-luft missiler, ble også utplassert. Kostnadene for sikkerheten økte fra budsjetterte 282 millioner pund til 553 millioner, og var den største sikkerhetoperasjonen i Storbritannia på flere tiår; blant annet var disse 13 500 personene fra forsvaret mer enn det Storbritannia har utplassert iAfghanistan-krigen.[100] London-politiet ogRoyal Marines utførte sikkerhetsøvelser som forberedelse til OL den 19. januar 2012, med 50 marine politioffiserer iRIB-er og utrykningsbåter, sammen med opptil 100 militære og et helikopter.[101]
Forsvarsdepartementet delte ut løpesedler til innbyggerne i Lexington-bygningen iBow, der det ble annonsert at et missilsystem kom til å bli stasjonert på toppen av vanntårnet,[102][103] noe som bekymret byens innbyggere.[102][103]
Det ble produsert omtrent 4 700[104] olympiske medaljer avRoyal Mint iLlantrisant til OL.[105] Medaljene ble designet avDavid Watkins (OL) og Lin Cheung (paralympics).[106] 99 % av gullet, sølvet og kobberet ble donert av Rio Tinto fra engruve iSalt Lake County i USA,[107] mens den resterende 1 % kom fra en gruve iMongolia.[108] Hver medalje veide 375–400 gram, hadde en diameter på 85 milimeter og var 7 millimeter tykk, med sporten og disiplinen inngravert på kanten.[109] Forsiden var tradisjonell, og viste den greske seiersgudinnenNike som steg opp fraPanathinaiko stadion, hvor de første moderne olympiske leker ble avholdt i1896, medParthenon i bakgrunnen. På baksiden hadde den lekenes logo,Themsen og en rekke linjer som representerte «en energi av idrettsutøvere og følelsen av å holde sammen».[110] Medaljene ble transportert til hvelvene iTower of London den 2. juli 2012 for oppbevaring frem til lekene begynte.[109]
Hver gullmedalje ble laget med opp til 92,5 prosentsølv og 1,34 prosentgull, mens resten var avkobber. Sølvmedaljen inneholdt opp til 92,5 prosent sølv, med det resterende av kobber, mens bronsemedaljen hadde en kobberandel på opp til 97 prosent, 2,5 prosentsink og 0,5 prosenttinn.[111] Verdien av materialene i medaljene var ca. 410 pund for gull, 210 pund for sølv og 3 pund for bronse.[112][113]
Fakkelstafetten til lekene foregikk fra 19. mai til 27. juli 2012. Planene for stafetten ble utviklet i 2010 og 2011, og fakkelbærerne ble annonsert den 18. mai 2011.[114] OL-flammen, som ble tent i Hellas på stafetens første dag, ankom Storbritannia med «flight BA2012» den 18. mai 2012.[115] Stafetten varte i 70 dager, med 66 kvelder med feiring, seks øybesøk og rundt 8000 mennesker som bar fakkelen en samlet strekning på om lag 12 800 km, med start fraLand's End iCornwall.[116]
Uliktfakkelstafetten til Sommer-OL 2008 gikk stafetten kun i Storbritannia, med unntak av en dag da den besøkteDublin den 6. juni.[117] Stafetten hadde fokus påkulturminner, steder og arenaer med sportslig betydning, viktige sportsarrangementer, skoler som var registrert i «Get Set School Network», grønne områder ogbiologisk mangfold.[118]
Dumfries and Galloway var den eneste regionen i Storbtiannia som hadde fakkelen på besøk to ganger. Til slutt ankom fakkelen Olympiastadion, der en gruppe unge idrettsutøvere som var nominert av gamle OL-helter, løp med fakkelen for å tenne ilden. Disse siste fakkelbærerne var Callum Airlie, Jordan Duckitt, Desiree Henry, Katie Kirk, Cameron MacRitchie, Aidan Reynolds, og Adelle Tracey. Sammen tente hver av dem etkronblad som spredte flammen til 204 kronblader icauldron, som representerte alle deltakerlandene.[119]
Åpningsseremonien ble holdt den 27. juli og ble kalt «Isles of Wonder».[121] Den Oscarvinnende regissørenDanny Boyle var regissør med musikalsk ansvarlig i Rick Smith i bandetUnderworld.[122]
For første gang fikk kvinner delta i boksing, med 36 utøvere i tre forskjellige vektklasser. På grunn av det britiske våpenlovverket måtte det gis en spesiell dispensasjon for å arrangere skyteøvelsene.[128][129]. Mixed tennis var på det olympiske programmet for første gang siden1924[130].
Londons søknad omfattet 28 idretter, på linje med andre nylige sommer-OL, men IOK stemte for å droppebaseball ogsoftball fra lekene i 2012, bare to dager etter at de valgte London som vertsby. Avgjørelsen ble anket, men IOK valgte likevel å droppe idrettene, noe som gjorde atSommer-OL 2008 ble siste gang det ble konkurrert i softball og baseball i OL.[131] Etter beslutningen om å droppe de to idrettene holdt IOK en avstemning om hvorvidt de skulle erstatte dem. Idrettene som var aktuelle for å komme inn på programmet varkarate,squash,golf,rulleskøyter ogsjumannsrugby. Karate og squash var de som kom lengst i avstemningen, men fikk ikke nok stemmer til å oppnå to tredjedels flertall.[131]
Selv om demonstrasjonssporter ble droppet etterSommer-OL 1992,[132] kan man arrangere turneringer for ikke-olympiske idretter under lekene, for eksempelwushu-turneringen under Sommer-OL 2008.[133] Det ble gjort forsøk på å arrangerecricket,[133] ognettball-turneringer[134] parallelt med lekene, men ingen av turneringene var vellykket.
Det ble konkurrert i 302 øvelser i 26 idretter. (Antall øvelser per idrett i parantes)
Avslutningsseremonien ble holdt den 12. august og inneholdt blant annet mye flashbacks til britisk musikk medThe Who som siste fremfører. Seremonien inkluderte også den tradisjonelle overrekkingen av det olympiske flagg fraBoris Johnson, borgermesteren i London, tilEduardo Paes, borgermesteren iRio de Janeiro, vertsbyen tilSommer-OL 2016.[135]
Rundt 10 700 utøvere fra 204 nasjonale olympiske komiteer (NOK) deltok i lekene,[6] noe som gjorde dem til det største multisportsarrangementet i Storbritannias historie etterSommer-OL 1948 i London ogSamveldelekene i 2002 iManchester.[136]
Tre utøvere fraDe nederlandske Antiller, som IOK ikke lenger anerkjente fra og med juli 2011, samt en utøver fraSør-Sudan som ikke hadde en anerkjent olympisk komité deltok somindividuelle deltakere, og konkurrerte under det olympiske flagg.[137]
På grunn av forskjellige brudd på dopingreglementet har flere utøvere blitt diskvalifisert og fratatt medaljene. Diskvalifiseringene ble utført både under lekene og har blitt utført etter retesting av prøver i etterkant av lekene, noen så sent som i oktober 2022, over ti år etter at lekene ble arrangert. De fleste av disse medaljene har senere blitt offisielt revidert i statistikkene avDen internasjonale olympiske komité, som også har stått ansvarlig for utføringene av de fysiske omfordelingene.
For utfyllende oversikt over endringer i medaljefordelingen, seegen liste.
Hovedkringasteren til Sommer-OL 2012 varOlympic Broadcasting Services (OBS), et byrå innenfor IOK. OBS brukte sine egne kameraer, og crew fra andre olympiske kringkastere for å dekke lekene. Video og lyd ble så solgt til andre kringkastere som lagde sine egne presentasjoner med egne kommentatorer. OBS brukte for tiende OL på radPanasonics teknologier. Det offisielle materialet ble produsert og distribuert fraInternational Broadcast Centre i 1080/50i High-Definition (HD)-format, og Panasonic annonserte før lekene at «DVCPRO HD» ville bli det offisielle opptaksformatet, og at de skulle bruke P2-HD skuldermonterte videokameraer.[182]
IOK ønsket at kringkastingen skulle nå et så globalt publikum som mulig, og lekene ble dekt av flere nasjonale og regionale kringkastere. I Storbritannia dekteBBC OL ogChannel 4 de paralympiske leker, og BBC hadde et mål om å vise alle 5 000 timene av lekene.[183]
Den amerikanske kringkasterenNBC stod for halvparten av mediainntektene til IOK,[184] men flere tusen amerikanere brukte heller BBC via proxyservere eller VPN.[185] Selv om det ellers var høye seertall for NBC, fikk de kritikk for dekningen, blant annet fordi ikke alt ble vist.[186][187]
INorge haddeNRK OL-rettighetene for hittil[når?] siste gang,[188] og sendte totalt 750 timer på TV og 1500 timer på nett.[189] Kanalen hadde relativt høye seertall, og hadde hele 864 000 seere i snitt på åpningsseremonien.[190]
LOCOG hadde stort fokus før lekene på at OL skulle bli såmiljøvennlig som mulig. Blant annet ble lokale vannveier og elvebredder styrket som en del av prosessen.[191]
Det var også fokus påfornybar energi under OL, og det var opprinnelig planlagt at 20 % av energien for den olympiske parken skulle komme fra fornybare teknologier, men dette ble senket til 9 % i 2011.[192] Forslag som kom for å møte det opprinnelige målet, var blant annet vindturbiner og vannkraftgeneratorer i Themsen, men disse planene ble vraket av sikkerhetsmessige årsaker.[193] Fokuset ble siden flyttet til å installeresolcellepaneler på enkelte bygninger, og gi mulighet tilkildesortering.
Den største kontroversen under lekene var kanskje at åtte deltakere i kvinnenes singelturnering i badminton ble diskvalifisert fordi de ikke «gjorde sitt beste», fordi de prøvde å tape kamper i gruppespillet for å få dårligere motstand i sluttspillet.[194][195]
Før lekene ble det annonsert at halvparten av utøverne ville blidopingtestet, og 150 labteknikere stod klare for å analysere over 6000 prøver mellom starten på OL og slutten på de paralympiske leker.[196] Også hver eneste gullvinner ble testet, og det olympiske laboratoriet testet opp til 400 prøver hver dag, for over 240 forbudte stoffer.[196]
Den albanske vektløfterenHysen Pulaku var den første utøveren som testet positivt, på stanozolol.[197] TurnerenLuiza Galiulina[198] og friidettsutøverenTameka Williams ble også suspendert før de skulle delta.[199]Nadzeya Ostapchuk var den første utøveren som ble fratatt medalje, siden hun testet positivt på metenolon.Valerie Adams ble derfor tildelt gullet i kvinnenes kulestøt.[200]
^ab«Olympics – Countries».BBC Sport. Besøkt 19. juli 2012. «From the 27th of July 2012 – 204 countries will send more than 10,000 athletes to compete in 300 events»
^«The London 2012 mascots». London 2012. 19. mai 2010. Arkivert fraoriginalen 21. mai 2010. Besøkt 20. mai 2010.«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. mai 2010. Besøkt 31. mai 2015.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^«Times». FINA. Arkivert fraoriginalen 6. januar 2011. Besøkt 30. juni 2011.«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2011. Besøkt 25. februar 2012.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
_cropped.jpg)
.jpg)
.jpg)
.svg)
_pictogram.svg)
_pictogram.svg)
_pictogram.svg)
_pictogram.svg)
