Beijingble tildelt lekene påIOK-kongressen13. juli2001, etter å fåttabsolutt flertall i andre stemmerunde.[2] Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakterenjīng (京, som betyrhovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.[3]
Det ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer.Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mensUSA vant flest medaljer med 110.Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull isvømmeøvelsene.Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte nyverdensrekord i både100 meter og200 meter.
Valget avKina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere ogikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd påmenneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Underavslutningsseremonien uttalte IOK-presidentJacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.[4]
Norge deltok i et Sommer-OL for 23. gang, med 85 utøvere. De norske utøverne tok tilsammen ni medaljer, tre gull, ett sølv og fem bronsemedaljer.Andreas Thorkildsen utmerket seg da han satte nyolympisk rekord ispydkastkonkurransen med et kast på 90,57 meter, og forsvarte gullet fraOL 2004.
Selv om medlemmene av IOK ikke kan røpe hva de stemmer, ble det spekulert i at det var den brede internasjonale støtten til Kina som førte til at Beijing vant, spesielt støtten frautviklingsland som hadde fått hjelp av Kina til å bygge nye stadioner og idrettsplasser. Kinas størrelse, dets økte fokus pådoping, og tapet forSydney i2000 var også viktige faktorer i beslutningen.[7]
Den 6. mars 2009 uttalteBeijings organisasjonskomité for OL at de totale utgifter til lekene var «generelt like store som i Athen-OL i 2004», som var ca. 15 milliarderUS dollar (ca. 86 milliardernorske kroner), og at inntektene fra lekene ville overstige det opprinnelige målet på 16 milliarder dollar.[9] Andre kilder beregnet imidlertid at ca. 40 milliarder dollar hadde blitt brukt på lekene, noe som i så fall gjorde 2008-lekene til de dyreste noensinne med god margin.[10][11]
For å forberede byen på den store turiststrømmen under OL, ble Beijingsinfrastruktur forbedret betydelig.Beijing internasjonale lufthavn gjennomgikk en omfattende oppussing, og en ny terminal,terminal 3, designet av arkitektenNorman Foster,[12] ble åpnet som verdens største flyplassterminal.
Beijings metro doblet sin kapasitet og størrelse, og det ble bygget tre nye linjer med tilsammen 31 nye stasjoner, blant annet en ny linje til lufthavnen. Det ble også anskaffet en flåte på tusenvis av busser, minibusser og biler for å transportere tilskuere, funksjonærer og utøvere mellom arenaene.[13][14]
For å bedre luftkvaliteten satte byen begrensninger på byggeplasser og bensinstasjoner og på bruk av personbiler.[15] Fra 20. juni til 20. september ble det satt restriksjoner på personbilbruken: Avhengig av sifrene i bilens registreringsskilt ble private personbiler nektet å kjøre bestemte dager. Det var forventet at dette tiltaket ville fjerne 45 % av Beijings 3,3 millioner biler fra trafikkbildet.[16]
Logoen til Sommer-OL 2008 er kjent som «Dancing Beijing». Logoen kombinerer en tradisjonell kinesisk rød sel og en representasjon av detkinesiske tegnetjing (京, som også er det kinesiske navnet på Beijing). IOK-presidentJacques Rogge var veldig fornøyd med logoen da den ble presentert i august 2003, og uttalte: «Den nye logoen formidler en fortreffelig skjønnhet og makt i Kina som er nedfelt i arven og folket.»[17]
Slagordet til lekene var «One World, One Dream» (en verden, en drøm)[18] Slagordet oppfordret hele verden til å delta i den olympiske ånd og bygge en bedre fremtid for menneskeheten. Det ble valgt fra over 210 000 forslag som var innsendt fra hele verden.[19]
I2006 slapp organisasjonskomiteenpiktogrammer av de 35 OL-disiplinene[d] som var med i lekene.[20][21] Dette settet med piktogrammer ble kalt «skjønnheten av tegn», på grunn av at hvert piktogram er lik et kinesisk tegn.
Den største arenaen i Sommer-OL 2008 varBeijings nasjonalstadion, også kalt «Fugleredet» på grunn av sin rede-lignende struktur. Stadionet ble brukt til bådeåpnings- ogavslutningsseremonien i tillegg tilfriidrettskonkurransen, og byggingen av arenaen startet den24. desember2003.Guangdong olympiastadion var opprinnelig planlagt å være hovedstadion, og ble bygget og ferdigstilt i2001, men det ble deretter bestemt å bygge et nytt og større stadion i Beijing.[26] I 2001 hadde byen en anbudsprosess for å velge det beste designet. Flere kriterier ble stilt, inkludert muligheten for et uttrekkbart tak, lave vedlikeholdskostnader og muligheter for bruk etter OL.[27] Senere er det også blitt klart at Beijing og Beijing nasjonale stadion skal arrangereVM i friidrett 2015.[28]
Fugleredemodellen ble presentert av arkitektene Jacques Herzog og Pierre de Meuron i samarbeid med Li Xinggang fra Kina Architecture Design og Research Group (CADG) og modellen ble valgt som det endelige designet, av både et profesjonelt panel og av et bredere publikum under en offentlig utstilling. Valget av designet ble offisielt i april2003.[27]
Designet påden olympiske fakkelen var basert på tradisjonelleskriftruller og brukte et tradisjonelt kinesisk design kjent som «gunstige skyer» (祥云). Fakkelen ble laget for å forbli tent i 65 km/t vind, i så lave temperaturer som i minus 40° C og i regn på opp til 50 mm per time.
Stafetten, med temaet «Journey of Harmony», varte i 130 dager og bar fakkelen 137 000 km, noe som var den lengste distansen på noen olympisk fakkelstafett siden tradisjonen startet isommer-OL 1936 iBerlin.[29][30] Fakkelstafetten ble kalt en «PR-katastrofe» for Kina avUSA Today,[31] på grunn av alle protestene mot Kinas forhold til menneskerettigheter, særlig med fokusering påTibet. På grunn av disse protestene besluttet IOK at fremtidige fakkelstafetter kun skal gå innenfor arrangørlandet.[32]
Ruten til fakkelstafetten 2008
Stafetten startet24. mars2008, iOlympia,Hellas. Derfra ble den brakt tilPanathinaiko stadion iAthen, og deretter tilBeijing den31. mars. Fra Beijing fulgte fakkelen en rute som gikk gjennom alle kontinentene unntattAntarktis, og fakkelen besøkte blant annet byene påsilkeveien som symboliserer de gamle forretningsforbindelsene mellom Kina og resten av verden. I alt 21 880 fakkelbærere ble valgt ut fra hele verden av ulike organisasjoner.[33]
Den internasjonale delen av stafetten var problematisk, og den månedslange verdensruten ble møtt med store protester. Etter problemer iLondon der demonstranter gjorde flere forsøk på å slukke flammen, ble fakkelen slukket iParis dagen etter.[34] Den amerikanske delen av stafetten fant sted iSan Francisco den9. april, og ble endret uten forvarsel for å unngå lignende scener, men det var fortsatt store demonstrasjoner langs den opprinnelige ruten.[35] Stafetten ble ytterligere forsinket og forenklet etter atjordskjelvet i Wenchuan rammet det vestlige Kina.[36]
Flammen ble også fraktet til toppen avMount Everest[33] på en 108 km lang reise på dentibetanske siden av fjellet, en rute som var spesielt bygget for stafetten.[37] I mars 2008 forbød Kina fjellklatrere å klatre på Kinas side av Mount Everest, og senere overtalte Kina også dennepalske regjeringen til å stenge deres side.[38]
Den opprinnelig foreslåtte ruten ville ha tatt fakkelen gjennomTaipei underveis fraVietnam til Hongkong. Regjeringen iTaiwan protesterte på dette forslaget, og hevdet at ved denne ruten ville Taiwan være en del av den innenlandske fakkelstafetten, i stedet for den internasjonale.[39] Denne konflikten, så vel som krav om at flagget forRepublikken Kina og nasjonalsangen til Republikken Kina skulle skjules langs ruten, gjorde at regjeringen i Taiwan avviste forslaget om at Taiwan skulle være en del av stafetten.[40]
Åpningsseremonien startet offisielt den8. august2008 klokken 8 påBeijing National Stadium.[42][43] Tallet 8 er forbundet med velstand og trygghet i kinesisk kultur, og dette tidspunktet inneholdt en trippel åtte i datoen (08:08:08).[44] Seremonien var regissert av den kinesiske filmskaperenZhang Yimou og koreografenZhang Jigang,[45] og inneholdt en rolleliste på over 15 000 utøvere.[46] Seremonien varte i over fire timer og ble rapportert å ha kostet over 100 millioner dollar å produsere (ca. 570 millioner norske kroner).[47]
En rik samling av gammel kinesisk kunst og kultur dominerte seremonien som åpnet med tromming medfou-trommer som nedtellingen til starttidspunktet. Deretter ble en gigantiskskriftrull avduket, noe som ble seremoniens midtpunkt. Den offisielle sangen for OL 2008, med tittelen «You and Me», ble fremført avstorbritanniasSarah Brightman ogkinasLiu Huan.[48] Den siste fakkelbæreren i den olympiske fakkelstafetten var den tidligereturnerenLi Ning, som tente den olympiske ild fra luften.[49]
Åpningsseremonien ble hyllet av publikum og ulike internasjonale presser som spektakulær og trollbindende,[50] og Hein Verbruggen, leder av IOK-kommisjonen for lekene, kalte seremonien «en storslått, enestående suksess».[51]
Det ble konkurrert i tilsammen 302 øvelser i 31 forskjellige idrettsgrener, én øvelse mer enn iOL 2004 iAthen. To skyteøvelser, 10 m viltmål for menn og dobbeltrap for kvinner, var fjernet fra programmet. Ni øvelser var nye:10 kilometer svømming for kvinner og menn,3000 meter hinder for kvinner,BMX-øvelser for kvinner og menn isykling erstattet temporitt på bane for kvinner og menn, lagkonkurranse for kvinner og menn ibordtennis erstattet double, og sabel lag og florett lag for kvinner var nye øvelser ifekting som erstatning for kårde lag for kvinner og florett lag for menn.[e][52] To grener var kun åpen for menn (baseball ogboksing), mens to grener var kun åpen for kvinner (softball ogsynkronsvømming).Hestesport ogmixed badminton var de eneste grenene der både kvinner og menn konkurrerte sammen. I alt var det 165 øvelser for menn, 127 for kvinner mens ti var felles.[53][54]
Som i alle OL siden1984, deltok utøvere fraRepublikken Kina (Taiwan) somKinesisk Taipei (TPE),[62] og under Kinesisk Taipeis nasjonale olympiske komités flagg. Taiwans deltakelse var en stund usikker på grunn av de politiske spenningene mellom landet og vertsnasjonen Kina. En av grunnene var også at innmarsjen til åpningsseremonien opprinnelig skulle gå alfabetisk, og da ville Taiwan gått rett etter Hongkong. Etter et kompromiss bleDen sentralafrikanske republikk plassert imellom de to landene, og Taiwan deltok dermed i lekene.[63]
I2005 startet diskusjonene mellomNord-Korea ogSør-Korea om å sende et samlet lag i til OL.[64][65] Diskusjonene førte derimot ikke frem, da det ikke ble enighet om hvordan utøverne skulle velges, og heller ikke diskusjonen om å gå inn sammen på åpningsseremonien førte frem, selv om dette ble gjort både i2000 og2004.[66]
Den24. juli2008 annonserte Den internasjonale olympiske komité (IOK) atIrak ble utestengt fra å konkurrere under lekene på grunn av «politisk innblanding i sport».[67][68] Fem dager senere, den29. juli trakk IOK tilbake utestengingen og Irak fikk delta likevel.[69]
Brunei skulle egentlig delta i OL, men ble diskvalifisert den 8. august fordi de ikke klarte å registrere seg i tide.[70] IOKs talskvinne Emmanuelle Moreau sa følgende om dette:
«It is a great shame and very sad for the athletes who lose out because of the decision by their team not to register them. The IOC tried up until the last minute, midday Friday, to have them register, but to no avail.»[71]
Den sørafrikanske svømmerenNatalie du Toit, som måtte amputere venstre legg etter en scooter-ulykke, kvalifiserte seg til OL. Den femdoble gullmedaljevinneren fra de paralympiske sommerlekene 2004 iAthen ble historisk da hun ble første amputerte utøver som kvalifiserte seg til et OL sidenOlivér Halassy i1936.[73] Den polske utøverenNatalia Partyka, som ble født uten høyrearm, deltok i bordtennis både i sommer-OL og i de paralympiske leker[74]
Utøvere fra tilsammen 86 nasjoner vant medaljer, 54 nasjoner vant gullmedalje, noe som var ny rekord for et OL. Utøvere fraKina med 51 gullmedaljer vant flest gull av alle nasjoner. For første gang sidensommer-OL 1936 vant utøvere fra et annet land enn USA og Russland flest gull.[75] Utøvere fraUSA vant flest medaljer med 110.Afghanistan,[76]Mauritius,[77]Sudan,[78]Tadsjikistan[79] ogTogo[80] vant sin nasjons første olympiske medalje, mens utøvere fraMongolia[81] ogPanama[82] vant sin nasjons første olympiske gull.Serbia vant sin første medalje under navnet, da de før var en del avJugoslavia ogSerbia og Montenegro.[83]
På grunn av forskjellige brudd på dopingreglementet har flere utøvere blitt diskvalifisert og fratatt medaljene. Diskvalifiseringene ble utført både under lekene og har blitt utført etter retesting av prøver i etterkant av lekene, noen så sent som i april 2017, nesten ni år etter at lekene ble arrangert. De fleste av disse medaljene har senere blitt offisielt revidert i statistikkene avDen internasjonale olympiske komité, som også har stått ansvarlig for utføringene av de fysiske omfordelingene.
For utfyllende oversikt over endringer i medaljefordelingen, seegen liste.
Norge tok tilsammen ni medaljer under lekene, tre gull, fem sølv og en bronsemedalje. Det norske laget i sprangridning tok opprinnelig en bronsemedalje, men ble flyttet ned til 10.-plass etter atTony André Hansens hest ble diskvalifisert for doping og de poengene ble trukket fra Norges totale poengsum.[84]
OL 2008 var de første lekene som i sin helhet ble produsert og kringkastet ihigh definition (HD).[85] Til sammenligning sendte den amerikanske kringkasterenNBC bare halvparten avvinter-OL 2006 iTorino i HD.[86][87] I sitt bud på OL i2001, uttalte BOCOG til evalueringskommisjonen «at det ikke ville være noen restriksjoner på medias rapportering og flytting av journalister til og fra de olympiske leker»,[88] selv om noen medier skrev at arrangørene til slutt ikke klarte å leve opp til denne forpliktelsen.[f]
IfølgeNielsen Media Research, ville 4,7 milliarderTV-seere verden over få med seg hele eller deler av OL, en femtedel flere enn de 3.9 milliarder som såOL i 2004 i Athen.[89] Den amerikanske TV-stasjonen NBC produserte bare to timer medstreaming for vinter-OL 2006, men produserte ca. 2200 timer dekning for dette OL. For første gang var online-streamingen forhandlet separat, og ikke en del av de ordinære kringkastingsrettighetene.[90]
Den olympiske komiteen satt også opp en separatYouTube-kanal påBeijing 2008.
Det var en rekke av bekymringer knyttet til valget av Kina som vertsnasjon, deriblant påstander om at Kina skulle bryte sitt løfte om fri tilgang for medienes rapportering,[91] ulike påståttemenneskerettighetsbrudd,[92][93] dens løpende støtte til undertrykkende regimer (somZimbabwe,Myanmar,Sudan ogNord-Korea), luftforurensning både i Beijing og dens nærområder,[94] foreslått boikott av lekene,[95][96] advarsler om mesterskapet kunne bli mål forterrorgrupper,[97] potensielt voldelige demonstrasjoner fra pro-tibetanske demonstranter,[98] og religiøse forfølgelser.[99]
I løpet av lekene, ble det påstått at enkelte kvinnelige turnere på Kinas lag var for unge til å konkurrere underdet internasjonale turnforbundets (FIDE) aldersregler.[100] Den21. august krevde IOK bekreftelse på alderen for den doble gullvinnerenHe Kexin og hennes lagvenninner.[101] Etter en fem ukers lang etterforskning, ble de kinesiske turnerne ansett til å være kvalifisert til å konkurrere, og de opprinnelige resultatene bestod.[102]
I innledningen til OL, hadde den kinesiske regjeringen angivelig gitt veiledning til lokale medier for sin rapportering under lekene. De fleste politiske problemer som ikke var direkte relatert til OL skulle bli tonet ned, blant annet temaer som tibetansk uavhengighet og bevegelsene til Øst-Turkestanske demonstranter. Daden kinesiske melkeskandalen brøt ut i september 2008, var det omfattende spekulasjoner om at Kinas ønske om et perfekt OL var en grunn til at tilbakekallingene av de forurensetemorsmelkerstatningene ble forsinket.[103][104]
Det norske laget tok bronsemedalje i sprangridning for lag i Hongkong den18. august. Noen dager senere, rett før finalen i individuell sprangridning, bleTony André Hansen og hesten hans Camiro utestengt på grunn av en positiv dopingprøve avlagt etter lagkonkurransen.
A-prøven viste spor av stoffetcapsaicin, et stoff som finnes naturlig ichilipepper. Stoffet var trolig smurt på hestens ben for både å stille smerte og å gjøre dem mer sensitive.[105]
Det var lenge usikkert om det norske laget ville miste medaljen i lagkonkurransen på grunn av dette. Men22. desember ble det klart at laget var fradømt bronsemedaljen, og at Tony André Hansen var utestengt fra konkurranser i fire og en halv måned, og at han måtte betale en bot på kr. 19 500 og saksomkostninger på kr. 50 000.
Sommer-OL 2008 har blitt allment akseptert av verdens medier som enlogistisk suksess, til tross for den tunge politiseringen av lekene på forhånd.[106][107] I motsetning til frykten forterror før mesterskapet, var det ingen terrorangrep eller forsøk på terror under OL. Heller ingen utøvere protesterte på medaljepodiet. Selv omluftkvaliteten var den dårligste i noe OL, var den på grunn av gunstige værforhold ikke så dårlig som ventet før lekene.[108][109]
For den kinesiske regjeringen ble både selve OL og alle medaljene tatt av kinesiske utøvere en stor kilde tilnasjonal stolthet og et symbol på Kinas plass i verden, mens protester mot fakkelstafetten i utlandet ble presentert i kinesiske medier som et forsøk fra utlendinger å nekte det kinesiske folket denne plass.[110] Lekene så også ut til å ha styrket den hjemlige støtten til den kinesiske regjeringen, og støtten til politikken til kommunistpartiet i Kina, som ga opphav til bekymring for at Kina muligens ville få mer innflytelse til å spre dissens, i det minste midlertidig.[111] Det er også antatt at antall gullmedaljer vunnet i mesterskapet hjalp partietDAB med seier i parlamentsvalget i Hongkong i 2008, der DAB forble det største partiet.[112]
De langsiktige økonomiske konsekvensene av OL for Kina og Beijing er ennå ikke klare. Noen sektorer av økonomien kan ha hatt godt av tilstrømningen av turister, og andre sektorer somindustrien tapte inntekter fordi fabrikker måtte stenge for å bedreluftkvaliteten. Økonomer forventer ingen varige effekter på byens økonomi fra OL.[113]
d Sandvolleyball, trampoline, rytmisk sportsgymnastikk og elvepadling hadde egne piktogrammer, mens de i oversikten over grener regnes med under henholdsvis, volleyball, turn, turn og padling.
eFekteprogrammet inkluderte seks individuelle øvelser og fire lagøvelser, men programmet var annerledes enn vedSommer-OL 2004. Det internasjonale fekteforbundets regler for øvelser fra tidligere OL sier at øvelser i fekting ikke er automatisk valgt for hvert OL. Derfor var det stemmegiving om hvilke øvelser som skulle holdes i 2008. I 2004 ble tre herreøvelser arrangert, samt kvinnenes kårde. Derfor, i 2008, var kvinnenes florett og sabel og menns kårde automatisk valgt, og herrenes sabel ble valgt over florett med 45 over 20 stemmer.[115]
f Blant andreThe New York Times skrev at strenge visumregler, lange søknadsprosesser og bekymringer om sensur tilsa at disse løftene ikke ble innfridd.[116]
^Libby, Brian (1. mai 2002).«China's Banner Stadium».Architecture Week. Arkivert fraoriginalenBruk av|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 5. juni 2009.
^abLubow, Arthur (6. mai 2006).«The China Syndrome».Magazine. New York Times. Besøkt 5. juni 2009.
^«Opening Ceremony plan released». Official website. 6. august 2008. Arkivert fraoriginalen 12. september 2008. Besøkt 8. august 2008.«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. august 2008. Besøkt 27. januar 2011.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^«Beijing 2008».Olympic Games. International Olympic Committee. Arkivert fraoriginalen 10. juni 2009. Besøkt 6. juni 2009.
^«Robert Meets IOC President». Oceania National Olympic Committees. 2. april 2005. Arkivert fraoriginalen 18. oktober 2005. Besøkt 17. desember 2006.«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. oktober 2005. Besøkt 27. januar 2011.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^Callick, Rowan (4. august 2008).«Taiwan clears Games hurdle». The Australian. Arkivert fraoriginalenBruk av|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 15. juni 2009.
.jpg)
_pictogram.svg)
