Sudres utgangspunkt var de sju tonene, som er de grunnleggendefonemene i språket. Dette betyr at solresol-ord kan plystres eller spilles på et hvilket som helst instrument. I serienDrømmen om det fullkomne språk (NRK radio 1989) blei solresol spilt på trompet av en musiker fra kringkastingsorkesteret. Solresol kan også skrives som noter.
Men solresol kan også snakkes, ved at tonene erstattes med de sju tonenavna do re mi fa sol la si. Dermed kan solresol skrives med vanlige latinske bokstaver. Eller de sju tonene kan erstattes med talla fra 1 til 7, og skrives som en tallkode.
Solresol kan også lett gjøres tiltegnspråk for døve og kommuniseres med håndtegn, f.eks. ved å vinke med fingrene. En solresol-kode bygger på knyttnevens fire knoker og de tre mellomrommene mellom dem. Solresol kan kommuniseres med trommekoder osv.
Sudre skapte et eget skrivesystem med sju tegn for stenografi (se bilde til høyre), og en fargekode som bygde på de tradisjonelle sju fargene iregnbuen.
Alt dette innbyr til bruk av solresol til hemmelige koder – f.eks. med signaler som blir sett av alle, men ikke forstått av andre enn de innvidde. En som lager mat på kjøkkenet i en restaurant, kan f.eks. sende hemmelige signaler til kjæresten sin som er kunde ved å arrangere en salat i sju forskjellige farger ...
En av Sudres tanker var også at solresol skulle kunne brukes som militært signalsystem, bl.a. mellom krigsskip i rom sjø ved hjelp av lyd, signalflagg, lanterner eller raketter. Militære myndigheter lovet ham støtte til å utvikle denne sida av språket, men pengene kom angivelig aldri.
Solresols ordforråd blei formeta priori, delvis ut fra ideer som hadde vært brukt ifilosofiske språk om sammenheng mellom ordets utseende og betydning.
For eksempel kunne ordene få motsatt betydning ved å bli snudd baklengs:
misol = det gode, godhet
solmi = det onde, ondskap
Soresols ord for Gud er tre stigende toner.
Satan derimot er de samme tre tonene som synker – og beskriverLucifers fall fra himmelen og ned i avgrunnen.
domisol
solmido
Kristus er tre toner – først oppe, så nede, så opp igjen – som beskriver frelserens bevegelse fra himmelen, ned på jorda til menneskene og opp til himmelen igjen etter korsfestelsen.
Sudre begynte å propagandere solresol offentlig i1823. I1825 dro han på turne iFrankrike sammen med to elever og demonstrerte språket.
Sudre og hans elever som han viste fram språket sammen med i de neste ti-åra, er det første moderne eksemplet vi har på at en gruppe virkelig hadde lært seg og kunne bruke etkunstig språk.
I1829 demonstrerte han språket for en gruppe offiserer.
I 1833 demonstrerte han solresol på et møte i det Kongelige kunstakademi der pressa var tilstede, og fikk rosende kommentarer.
UnderNapoleon den III fikk Sudre en viss statsstøtte og anerkjennelse fra mange av samtidas ledende intellektuelle.
Hans største lærebokLangue musicale universelle blei sammen med en grammatikk gitt ut posthumt, i1866.
Fra1880 og i over hundre år framover var tegnspråk for døve forbudt i Frankrike. Noen artikler hevder at det fikk stor betydning for solresol fordi det blei ulovlig som døvespråk.
Men andre kilder bekrefter ikke dette. Tvert imot ser det ut til at solresol nå fikk sin største utbredelse.
Etter Sudres død blei det i Paris stifta ei forening til støtte for språket,Societé Pour la Propagation de la Langue Universelle Solresol. Antallet brukere vokste jevnt og trutt, og kulminerte trolig da solresol-lærerenvan Boleslas Gajewski ga ut sinGrammaire du Solrésol i1902.
Solresol led under samme problem som mange andre kunstige internasjonale hjelpespråk: Det fikk oppmerksomhet og sympati, men få aktive brukere. På slutten av 1800-tallet kom også mange andre språk som var lettere å lære, somVolapük ogEsperanto, og tok mesteparten av oppmerksomheta. Utover på 1900-tallet visnet støtten til Solresol bort.
Solresol fikk en del presse daSteven Spielberg lot fremmede romskip bruke det til å signalisere med i filmenNærkontakt av tredje grad (originaltittelClose encounters of the third degree) i1977.
Som flere andre historisk viktige kunstspråk har solresol fått en liten renessanse med Internett. Det fins ei ny, internasjonal gruppe av brukere som ser ut til å være voksende.