Movatterモバイル変換

Solør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Solør er etlandskap iGlåmdalen iInnlandet fylke som i dag utgjøres avBrandval sogn iKongsvinger og kommuneneGrue,Åsnes ogVåler. I eldre tid hørte ogsåVinger ogEidskog med. Lokal uttale av navnet erså`ler, medtjukk l, mens gammel uttale i naboområdeneOdalen,Østerdalen,Innlandet og Eidskog ersø`li, med tjukk l. Normert bokmålsuttale erso`lør.^[1] Etter den gammelnorske navneformenSoløyjar og uttalene av navnet er det trolig dannet av førsteleddetsol, som betyr søle, og flertallsformen avøy, som tidligere betydde frodig landområde langs vann. En person fra Solør kalles ensolung. Dialekten herfra kalles ogsåsolung.

Det er gode jordbruksområder langsGlåma i Solør og landskapet er et av landets største potetdistrikter. Området preges av store skogområder både vest for Glåma og øst mot svenskegrensen, der det er store moreneavsetninger og grusforekomster. Her er gode muligheter til friluftsliv, rekreasjon, jakt og fiske. Det drives aktivt fiske etterrøye i sjøenSkasen om vinteren. Fuktige områder langs Glåma med sideelver utgjør til tider gode utklekkingsområder for mygg. Områdene rundt tettstedetFlisa er ofte mest berørt av dette.

Historie

[rediger |rediger kilde]

IfølgeSnorre iYnglingesagaen, var det Solve den gamle som ryddet i Solør først. Arkeologiske funn tyder på at bosetning i Solør i sen jernalder og vikingtiden særlig var knyttet tilGrue ogHof. Hof var også hovsted i vikingtiden. Solve den gamles oldebarn, Halvdan Gulltann, bodde i Solør da han giftet bort sin datter (Solveig eller Solva) til Olav Tretelgja fraVärmland, sønn av Ingjald Illråde. Med dette giftemålet komYnglingeætten til Norge. Olavs og Solvas sønn ble kaltHalvdan Kvitbein. Han vokste opp hos sin morfar i Solør og ble ifølge Snorre en mektig konge som la under seg mye av Hedmark,Toten,Hadeland ogVestfold. Halvdan Kvitbein var tipp-oldefar tilHalvdan Svarte, far tilHarald Hårfagre.

Brandval er også en del av Solør. Del av Grue kommune inntil approbasjon for adskillelse som egen kommune ble gitt i kgl. res. av 26. mai 1866.^[2]

Valgkrets

[rediger |rediger kilde]

Solør var envalgkrets iHedemarkens amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man envalgordning med direkteflertallsvalg i enmannskretser.^[3] Solør valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Solør bestod avherredene Brandval,Grue,Hof,Åsnes ogVåler med rundt 20 000 innbyggere og 10 000 stemmeberettigede etter innføringen avkvinnelig stemmerett.^[4]^[5]

Valgresultat

[rediger |rediger kilde]

Valgår	Samlingspartiet				Venstre				Socialistene				Arbeiderdemokratene
	1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang		1. valgomgang		2. valgomgang
	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel	Stemmer	Andel
1906^[6]	1 166	37,4%	1 776	51,5%	1 016	32,6%	46	1,3%	585	18,7%			341	10,9%	1 548	44,9%
1909^[7]	1 605	31,5%	1 932	32,6%	943	18,5%	1 184	20,0%	2 149	42,2%	2 802	47,3%	390	7,7%
1912^[8]	989	18,0%			1 400	25,5%			3 107	56,5%
1915^[9]	1 385	20,0%			1 898	27,2%			3 679	52,28%
1918^[10]	1 623	22,5%			1 637	22,7%			3 952	54,8%

Stortingsrepresentanter

[rediger |rediger kilde]

Periode	Representant	Parti	Vararepresentant	Parti
1907–1909	LegePeder Nicolai Sjursen, Vaaler	Venstre	Gårdbruker S. Berg	Samlingspartiet
1910–1912	ByggmesterAugust Embretsen, Aasnes	Socialistpartiet	LandhandlerIvar Hvamstad, Hof	Socialistpartiet
1913–1915	ByggmesterAugust Embretsen, Aasnes	Socialistpartiet	SnekkerTheodor Olsen Aaset, Grue	Socialistpartiet
1916–1918	LandhandlerIvar Hvamstad, Brandval	Socialistpartiet	GårdbrukerHalvdan Aarsrud, Vaaler	Socialistpartiet
1919–1921	LensmannHalvdan Aarsrud, Vaaler	Socialistpartiet	Bygningssnekker og gårdbruker A. G. Fjeldseth, Grue	Socialistpartiet

Tettsteder

[rediger |rediger kilde]

Navn	Kommune	Innbyggere
Flisa	Åsnes	1639
Kirkenær	Grue	1277
Våler	Våler	1157
Kjellmyra	Åsnes	429
Namnå	Grue	358
Braskereidfoss	Våler	245
Sønsterud	Åsnes	227

«Solørsangen»

[rediger |rediger kilde]

«Solørsangen» ble skrevet avOddvar Tangen. Oddvar Tangen med Robert Levins orkester spilte den inn i Oslo i mars 1953. Sangen ble utgitt på 78-platen «His Master's Voice A.L. 3295». Arr.: Robert Levin.^[11]

Referanser

[rediger |rediger kilde]

^Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. opplag 2007)Norsk Stadnamnleksikon (4. utgave) Det Norske SamlagetISBN 978-82-521-4905-0
^Brandvalboka bind 1, utgitt av Brandval kommune i 1953.
^Haffner, Vilhelm (1949).Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
^Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907).Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906(PDF). Kristiania: Aschehoug. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919).Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918(PDF). Kristiania: Aschehoug. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^«Norges offisielle statistik V.049.»(PDF).Statistisk sentralbyrå.
^«Norges Offisielle Statistikk. V. 128»(PDF).Statistisk sentralbyrå.
^«Norges Offisielle Statistikk. V. 189»(PDF).Statistisk sentralbyrå.
^«Norges Offisielle Statistikk VI. 065»(PDF).Statistisk sentralbyrå.
^«Norges Offisielle Statistikk VI. 150»(PDF).Statistisk sentralbyrå.
^Oddvar Tangen med Robert Levins orkester:Solørsangen (Oddvar Tangen – Arr.: Robert Levin), His Master's Voice A.L. 3295 (78-plate)

Valgkretsene ved valg tilStortinget

Nåværende

Før

Fylker	Bergen
Kjøpsteder 1921–1949	Buskerud Hedmark og Oppland Møre og Romsdal Nordland, Troms og Finnmark Østfold og Akershus Sør- og Nord-Trøndelag Telemark og Aust-Agder Vest-Agder og Rogaland Vestfold
Landdistrikt 1906–1918	Aker Bærum og Follo Bamle Brunla Buskerud Dalene Vest-Finnmark Øst-Finnmark Eidsberg Gjerpen Glemminge Guldalen Hadeland og Land Hallingdal Hardanger Hesbø og Hafrsfjord Holt Idde og Marker Indre Fosen Indre Nordmør Indre Sogn Indre Søndhordland Jæren Jarlsberg Karmsund Kinn Lister Lofoten Nedre Romerike Lyngdal Mandalen Mellem Romerike Midthordland Møre og Rauma Namdalen Nedenes Nordfjord Nordre Gudbrandsdalen Nordre Hedemarken Nordre Helgeland Nordhordland Nordre Østerdalen Nordre Salten Oddernes Orkdal Ytre Fosen Ytre Nordmør Ytre Søndhordland Romsdal Ryfylke Rygge Setesdal Sand Sandeherred Senja Skoger Snåsa Solør Sunnfjord Søndre Gudbrandsdalen Søndre Hedemarken Søndre Helgeland Søndre Østerdalen Søndre Salten Stjørdalen Strinden Toten Trondenes Tune Øvre Romerike Verdal Valdres Vesterålen Vinger og Odalen Voss Vest-Finnmark Øst-Finnmark
Bykretser 1906–1918	Aalesund og Molde Arendal og Grimstad Baklandet Baneheien Bodø og Narvik Bragernes Bratøren og Ilen Brevik og Holmestrand Fæstningen Flekkefjord Fredrikshald Fredrikstad Gamle Aker Grünerløkken Hamar og Kongsvinger Hammerfest, Vardø og Vadsø Hammersborg Haugesund Holmen Horten Kalfaret Kalvskindet (med Levanger) Kongsberg og Hønefoss Kongsberg, Hønefoss og Notodden Kragerø Kristiansund Lademoen Larvik og Sandefjord Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Kongsvinger Moss og Drøbak Nordnes Nygaard Oslo Porsgrund Risør Sandviken Sarpsborg Skien Strømsø og Tangen Uranienborg Tønsberg Tromsø Verket