| Sodomaeple | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Sodomaeple iEtiopia | |||
| Nomenklatur | |||
| Calotropis procera (Aiton) W.T. Aiton | |||
| Populærnavn | |||
| sodomaeple | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | søteordenen | ||
| Familie | gravmyrtfamilien | ||
| Underfamilie | Asclepiadoideae | ||
| Slekt | Calotropis | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | tørre områder | ||
| Utbredelse: | Afrika,Sør-Asia | ||
Sodomaeple (Calotropis procera) er en plante igravmyrtfamilien (Apocynaceae).
Den er en opptil 2,5 m høy busk, eller av og til et opptil 6 m høyt tre. Det er som regel en enkelt stamme, men den kan en sjelden gang være forgrenet. Ved basis er stammen forvedet med en oppsprukket, korkaktig bark. Greinene er littsukkulente og tett dekket av hvite hår. Hvis den kuttes eller skjæres i, skiller alle deler av planten ut en hvitmelkesaft.[1]
Bladene er motsatte, hele og uten bladstilk. De er 5-30 cm lange og 2,5-15,5 cm brede, helrandete og sukkulente. Unge blader har hvite hår, mens eldre blad er glatte og blågrønne.Blomsterstanden er en tett kvast med 3–10 blomster; den er side- eller endestilt. Blomstene er tvekjønnede og femtallige.Monarksommerfugler er viktige for bestøvningen. Frukten er en rund eller ovalbelgkapsel opptil 10 cm i diameter. Den inneholder mange frø, 6 mm lange og 5 mm brede, med en 3 cm langfnokk.[1][2]
Sodomaeple tåler tørke og saltholdig jord, og frøene som transporteres med både vind og dyr, gjør at planten kan spre seg som ugras langs vegkanter og på overbeitet mark. Den foretrekker sandholdig jord og en årsnedbør på 300–400 mm. Arten er utbredt i store deler avAfrika og iSør-Asia østover tilThailand ogVietnam. Den er forvillet iAmerika ogAustralia.[1]
IPalestina erCalotropis procera vanligst vedDødehavet og andre steder iJordandalen fraEilat tilGenesaretsjøen.[3][4] Fruktene ser fristende ut, men inneholder bare luft og tørre frø.Josefus mente at planten vokste i asken som var igjen etterSodoma.[5]
Bark og melkesaft brukes som pilgift og som en slagsløype. Geiter eter unge skudd, men andre husdyr holder seg unna denne svakt giftige planten. Fibrene brukes til å lage blant annet tau, fiskegarn og sekker. Trevirket er svært lett og motstandsdyktig mottermitter. Planten har en lang historie innenforayurveda og annen tradisjonell medisin. Den inneholderalkaloider, hjerteglyksoider,tanniner,flavonoider,steroler og triterpener. Barken er blitt brukt motspedalskhet og bladene motastma.[1][2][6]
.jpg)
_auf_Oscher_(Calotropis_procera)_bei_der_Nektaraufnahme.jpg)
