| Snøsau | |||
|---|---|---|---|
_by_Joseph_Smit.jpg) | |||
| Nomenklatur | |||
| Ovis nivicola Eschscholtz, 1829 | |||
| Populærnavn | |||
| snøsau, kamtsjatkasnøsau, severnajasnøsau, okhotsksnøsau, jakutiasnøsau, tsjukotkasnøsau | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kvegdyr | ||
| Slekt | Sauer | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk,fjell medgressganger | ||
| Utbredelse: | Øst-Sibir | ||
 | |||
Snøsau (Ovis nivicola) kalles ogsåsibirtykkhornsau og er en art i gruppenvillsauer ogendemisk forØst-Sibir. Arten består som fem underarter, som alle bærer navn etter det området der de holder til.
Arten er tydeligkjønnspreg, idet værene er betydelig større enn søyene på alle måter.[1] Værene har en kroppslengden på cirka136–188 cm, mens søyene typisk måler126–156 cm. Værens skulderhøyde er cirka93–112 cm, mens søyene typisk måler90–94 cm. Halen utgjør cirka7,5–13 cm. Værene veier cirka56–120 kg oghorna måler cirka69–93 cm, mens søyene veier cirka33–68 kg og horna måler kun23–28 cm.[1] Arten har tykke horn som vokser opp fra skallen og skrur bakover og utover i ei bakovervendt bue/krøll. Det er noe variasjon i målene mellom underartene.[1]
Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013) og er i rekkefølge,[2] men med enkelte endringer i henhold til nyere forskning, som Mori, Nerva & Lovari (2019).[3][4]
