TegneserieskaperenPeyo (1928–1992) med tøydokker avSmurfene, seriefigurer han opprinnelig skapte i 1958.
Foto: Erling Mandelmann, 1990
Smurfene, originalnavnLes Schtroumpfs (fransk) ogDe Smurfen (flamsk), er entegneserie for barn, skapt i1958 av denbelgiske tegneren og manusforfatteren Pierre Culliford (1928–1992), kjent under signaturenPeyo.Smurfene er også navnet på figurene i serien ogmerkenavn for en mengde populærespinoff-produkter og -serier med disse, deriblant flere barneplater utgitt på 1970-tallet, enanimert TV-serie produsert 1981–1990 og fire kinofilmer fra perioden 1965–2013.
Smurfene blir framstilt som en flokk knøttsmå og identisk like skogsdverger med blå hud, hvittopplue og hvite strømpebukser. De bor i paddehatter i en landsby i en skog. Tegnestilen er iklassisk belgisk serietradisjon med morsomme, barnevennlige figurer med store øyne og klumpeneser, spenstig tusjstrek og klare fargeflater.Smurfene bytter ut mange ord med «smurf» når de snakker.
TegneseriefigureneSmurfene som utstillingsskulpturer i enforlystelsespark iAnkara i Tyrkia. Skulpturen til høyre forestillerSmurfine, opprinnelig den eneste «kvinnelige» smurfen i serien.
Foto: 2007
Smurfefigurer og erkefienden, den onde trollmannenGargamel.
Smurfene dukket første gang opp i 1958 i det ukentlige, belgiske tegneseriebladetLe Journal de Spirou, i fortellingenFløyten med seks smurfer (La Flûte à six schtroumpfs), en av mange eventyrreiser med den unge ridderenJohan (Johan et Pirlouit). Figurene kom tilbake i flere av ridder Johans eventyr og ble så populære at de i 1959 fikk sin egen serie. Det har siden kommet 26 selvstendige tegneseriealbum medSmurfene, 16 av dem tegnet av Peyo selv. Serien er oversatt til 25 språk.[1]
Ifølge enanekdote skalSmurfene ha fått navn da Peyo og tegnerkollegaenFranquin spiste på restaurant og den ene tilfeldig kom til å si «Kan du sende meg smurfet?» istedenfor «Kan du sende meg saltet?» (på franskPasse-moi le schtroumpf! og ikkePasse-moi le sel!). Redaktøren iSpirou,Yvan Delporte, så potensialet i det umulige navnet og ba Peyo lage en egen serie om skogsdvergene. I det tospråklige Belgia kom tegneseriemagasinet ut i to utgaver, på fransk under navnetSpirou og pånederlandsk/flamsk under navnetRobbedoes. På fransk kaltes de nye figureneles schtroumpfs, på nederlandsk/flamskde smurfen, et navn som i er brukt i Norge og flere andre land, blant annet somThe Smurfs på engelsk.
Smurfene beskrives som tre epler høye og tegnes med blå hudfarge og en liten halestump. Alle er iført hvit topplue (franskfrihetslue) og hvitestrømpebukser. 101 av dem bor sammen i en landsby i en eventyrskog i enmiddelalderverden der husene er formet som storesopper.
Figurene er like bortsett fra enkleattributter ellerrekvisitter som beskriver personlighet og funksjon i det vesle samfunnet, for eksempel brillene på den leseglade Diktersmurfen. Den enkelte kan også ha etadjektiv ellerverb i navnet som beskriver rollen. Høvdingen kallesGammelsmurfen (Grand Schtroumpf) og tegnes med rød lue og bukse og hvitt skjegg. Med klokskap og trolldomskunster redder han de andre smurfene fra vanskelighetene de vikler seg inn i.
Smurfenes store fiende (bokstavelig talt) ertrollmannen Gargamel, som stadig vekk – og alltid forgjeves – forsøker å fange smurfene. Trollmannen har en svart katt som kallesAzraël.
Det var opprinnelig bare én «kvinnelig» smurf, den tidstypisk feminiserteSmurfine (La Schtroumpfette, også kaltSmurfette på norsk). I historiene ble hun laget av Gargamel for å distrahere de andre, men ble reddet og omvandlet av Gammelsmurfen til en ekte smurf med blondt hår og lekker minikjole.
Smurfene snakker et eget «smurfespråk» der vanlige ord kan bli erstattet med ordet «smurf». Et eksempel er tittelen på den første fortellingen,Fløyten med seks smurfer, som i serien skal forstås som «fløyten med seks hull».
1981:Smurfesuppen og andre eventyr, utgitt av Semic Nordisk forlag
1996:De svarte smurfene
1996:Smurfoni i c
2013:Smurfene : 3 morsomme fortellinger,Drømmesmurfen,Astrosmurfen ogTryllesmurfen (L'Apprenti Schtroumpf,Le Cosmo-Schtroumpf,Un Schtroumpf pas comme les autres) utgitt avAller Media
I tillegg harEgmont Serieforlaget utgitt smurfeblader med puslesider i forbindelse med de amerikanske kinofilmene som kom i 2011 og 2013:
2011:Smurfene II: Nytt blad!
2011:Smurfene II: Supersmurfen og andre historier!
20 år etter starten ble smurfene populære iNorge gjennom trebarneplater med musikk skrevet av nederlenderen Vader Abraham (psevdonym forPierre Kartner) og norsk sang ved skuespilleren og barne-TV-onkelenGeir Børresen. Geir Børresen skal ha solgt 400 000 plater på ett år,[4] ogSmurfesangen ble en av tiårets mest populære norskspråklige singler.[5] Albumet Smurfeland kom på førsteplass påVG-lista og lå på lista i 24 uker.[1] Karakteristisk for låtene var «smurfestemmene» med endretpitch (toneleie) i koret.
Smurfene fikk sitt internasjonale gjennombrudd da det amerikanske produksjonsselskapetHanna-Barbera laget en tegnetTV-serie om dem i 1981. Fram til desember 1989 ble det produsert 256 episoder fordelt på ni sesonger avSmurfene (TV-serie). Serien har blitt gitt ut på VHS og senere blitt gitt ut påDVD.[6]
En ny serie produsert i Belgia og Frankrike hadde premiere April 2021 i USA, og Oktober 2021 i Norge, og får fortsatt nye episoder. Denne serien går på Nickelodeon og NRK Super og kan streames på Paramount+ i Norge.
Det har også blitt laget flere helaftens kinofilmer med figurene. De to førstetegnefilmene kom i 1965 og 1976. I 2011 kom en amerikansk filmatisering fritt basert på fortellingene omSmurfene, og to år seinere en oppfølger. Dette var familiekomedier spilt inn med levende skuespillere og siden kombinert med modernedataanimasjon. Begge filmene ble også presentert i3D-visning.
1965: Les Aventures des Schtroumpfs, belgisk tegnefilm i svart-hvitt, fem historier på tilsammen 87 minutter
1976: La Flûte à six schtroumpfs, belgisk tegnefilm i farger (sluppet i USA somThe Smurfs and the magic flute i 1983)
2011:Smurfene (film) (The Smurfs), amerikansk familiekomedie
2013:Smurfene 2 (The Smurfs 2), amerikansk familiekomedie
_by_Erling_Mandelmann.jpg)
