Noen av de største slumområdene i verden.Andel av bybefolkningen som bor i slumområder (2018). Merk at data mangler (grått) for USA, Storbritannia, Russland, Frankrike og andre
Slum (fraengelskslum)[1] en betegnelse for særskilte strøk i en storby med svært dårlige boforhold og som er bebodd av økonomisk vanskeligstilte personer.[1] Slum er preget av tett befolketurbant boligområde som består av tettpakkede boenheter med svak byggekvalitet og ofte forbundet medfattigdom. Infrastrukturen i slumområder er ofte forringet eller ufullstendig, og de er primært bebodd av fattige mennesker.[2] Selv om slumområder vanligvis ligger i urbane områder, kan de i noen land også være lokalisert iforstadsområder der boligkvaliteten er lav og levekårene dårlige.[3] Mens slumområder varierer i størrelse og andre egenskaper, mangler de fleste pålitelige sanitærtjenester,tilgang på rent vann, påliteligelektrisitet,rettshåndhevelse og andre grunnleggende tjenester. Slumboliger varierer fra slumhus til profesjonelt bygde boliger som på grunn av dårlig konstruksjon eller mangel på grunnleggende vedlikehold har blitt dårligere.[2]
På grunn av økende urbanisering av den generelle befolkningen, ble slumområder vanlig på1800- og fram til slutten av1900-tallet iUSA ogEuropa.[4][5] Slumområder eksisterer fortsatt hovedsakelig i urbane regioner iutviklingsland, men finnes også fortsatt i land med mer utviklede økonomier.[6][7] Verdens største slumby finnes iOrangi iKarachi,Pakistan.[8][9][10]
Slumområder dannes og vokser i forskjellige deler av verden av mange forskjellige grunner. Årsaker kan finnes raskmigrasjon fra land til by, økonomisk stagnasjon og depresjon, høyarbeidsledighet,fattigdom, uformell økonomi, tvungen eller manipulertgettoisering, dårlig planlegging, politikk, naturkatastrofer og sosiale konflikter.[2][11][12] Strategier som er forsøkt for å redusere og omformere slumområder i forskjellige land, med ulik grad av suksess, er blant annet en kombinasjon av slumfjerning, slumflytting, slumoppgradering, byplanlegging med byomfattende infrastrukturutvikling og offentlige boliger.[13][14]
... individer som bor under samme tak og som mangler en eller flere av følgende betingelser: tilgang til regulert vann, tilgang til regulert sanitærforhold, tilstrekkelig boareal, holdbare boliger og eiendomssikkerhet.[15]
Til tross for uklart opphav, antas det atslum er etbritisk slangord fra fattigstrøketEast End iLondon som opprinnelig hadde betydningen betyr «rom», og som deretter utviklet seg til «back slum» rundt 1845 i betydningen «bakgate», «fattige menneskers gate».[16]
Påengelsk benyttes også begrepetshanty town dershanty, «brakke, skur», er avledet frafranskechantier, «byggeplass», ogtown, «by». Påamerikansk-engelsk finnes skid row, en variant avskid road, tilsynelatende med opphav iSeattle.[17] Påportugisisk fraBrasil benyttesfavela som henspeiler på en bydel iRio de Janeiro. Slumområder er ofte bygget av restmaterialer og bølgeblikk, noe som gjenspeiles i spanskbarrio de lata, som egentlig betyr «blikkforstad».[18]
Begrepet slum, og dens varianter, har negative konnotasjoner (bibetydninger). Å benyttet denne betegnelsen for et område kan sees på som et forsøk på å fjerne den legitime retten til det arealet, muligens i håpet å gjenbruke den til andre formål.[19]
Et av de mange slumfotografiene i New York City avJacob A. Riis (ca 1890). Skitt og smuss kan sees i gatene, vasket tøy henger til tørk mellom bygningene.Innsiden av et slumhus, fra Jacob Riis fotosamling av New York City (ca 1890).En del avfilantropenCharles Booth sitt fattigdomskart som viser Old Nichol, en slum i East End av London. Publisert 1889 iLife and Labor of the People in London. De røde områdene er «middelklasse, velstående», lyseblå områder er «dårlige, 18-21 år i uken for en moderat familie», mørkeblå områder er «veldig dårlige, tilfeldige, kroniske mangler», og svarte områder er «laveste klasse ... sporadiske arbeidere, gateselgere, løsgjengere, kriminelle og delvis kriminelle».En slumbolig iToronto iOntario, Canada, ca 1936.[20]SlumenKibera iNairobi, Kenya, den nest største slumområdet i Afrika[21] og den tredje største i verden.[21]En slum iRio de Janeiro iBrasil.Rocinha favela ligger ved siden av skyskrapere og rikere deler av byen, et sted som gir arbeidsplasser og enkel pendling til de som bor i slummen.
Før 1800-tallet bodde rike og fattige i de samme distriktene, med de velstående som bodde i hovedgatene, og de fattige i tjenestegatene bak seg. Men på 1800-tallet begynte velstående og øvre middelklasse å flytte ut av den sentrale delen av raskt voksende byer, og etterlot området til de fattigere innbyggere.[22]
Slumkvarterer var vanlig i USA og Europa før tidlig på 1900-tallet. LondonsEast End regnes generelt som lokaliteten der begrepet oppsto på 1800-tallet, hvor massiv og rask urbanisering av kai- og industriområdene førte til intensiv overbefolkning i en stor rekke av post-middelaldersk gatebilde. De fattiges lidelse ble beskrevet i populærskjønnlitteratur av moralistiske forfattere somCharles Dickens – mest kjent erOliver Twist (1837-1839) og gjentok datidenskristensosialistiske verdier, som snart fant juridisk uttrykk i folkehelseloven av 1848.[23] Etter hvert som bevegelsen for slumrydning tok fart, ble underpriviligerte områder som Old Nichol fiksjonalisert for å øke bevisstheten hos middelklassen i form av moralistiske romaner somA Child of the Jago (1896) som resulterte i slumrydding og sosiale programmer for gjenoppbygging som Boundary Estate (1893-1900)[24] og opprettelsen av veldedige stiftelser som Peabody Trust, grunnlagt i 1862, og Joseph Rowntree Foundation (1904) som fortsatt opererer for å skaffe anstendige boliger i dag.[25]
Slumkvarterer er ofte assosiert med detviktorianskeStorbritannia, spesielt i engelske industribyer, skotske lavlandsbyer ogDublin i Irland.Friedrich Engels beskrev disse britiske nabolagene som «storfeskur for mennesker».[26] Disse var generelt fortsatt bebodd fram til 1940-tallet da den britiske regjeringen startet slumrydding og bygde nye rådhus.[27] Det er fortsatt eksempler igjen på slumboliger i Storbritannia, men mange har blitt fjernet av regjeringens initiativ, omformet og erstattet med bedre offentlige boliger. I Europa var slumområder vanlig.[28][29] På 1920-tallet hadde begrepetslum blitt et vanlig slanguttrykk i England. ILife in London (1821) bruktePierce Egan ordet i sammenheng med «bakgateslummen» for områder som Holy Lane eller St Giles. En fotnote definerte slum til å bety «tarvelig, uvanlige deler av byen». Charles Dickens brukte ordetslum på lignende måte i 1840, og skrev«I mean to take a great, London, back-slum kind walk tonight». Slum begynte å bli brukt for å beskrive dårlige boliger like etter og ble brukt som alternativt uttrykk forrookeries.[30] Etrookery, i det engelske språket på 1700- og 1800-tallet, var en byslum bestående av fattige mennesker og ofte også av kriminelle og prostituerte.[31]
I 1850 beskrev den katolske kardinalNicholas Wiseman området kjent som «Devil's Acre» iWestminster i London som følger:
«Rett bakWestminster Abbey ligger det skjulte labyrinter av gater og smug og slumområder, bol av uvitenhet, last, fordervelse og kriminalitet, så vel som elendighet, usselhet og sykdom; hvis atmosfære ertyfus, hvis ventilasjon erkolera; der svermer av enorme og nesten utallige befolkninger, nominelt i det minste,katolske; tilholdssteder for skitt, som ingen avløpskomité kan nå – mørke hjørner, som intet gatelys kan lysne opp.»[32]
Dette avsnittet ble mye sitert i den nasjonale pressen,[33] som førte til populariseringen av ordetslum for å beskrive dårlig boliger.[30][34]
I Frankrike, som i de fleste industrialiserte europeiske hovedsteder, var slumområder utbredt iParis og andre byområder på 1800-tallet, hvorav mange fortsatte gjennom første halvdel av 1900-tallet. Den førstekoleraepidemien i 1832 utløste en politisk debatt, og Louis René Villermé-studie[35] av ulikearrondissementer i Paris viste forskjellene og sammenhengen mellom slumområder, fattigdom og dårlig helse.[36] Melun-loven, den første franske loven omfolkehelse,[37] ble først vedtatt i 1849 og revidert i 1851, etterfulgt av etableringen av Paris-kommisjonen for usunne boliger i 1852 som startet den sosiale prosessen med å identifisere de verste boligene i slummen, men hverken fjernet eller erstattet slummen. Etterandre verdenskrig begynte en indre massemigrasjon fra landlige til urbane områder i Frankrike. Dennedemografiske og økonomiske trenden økte raskt leieprisene på eksisterende boliger samt utvidede slumområder. Den franske regjeringen vedtok lover for å blokkere økning i husleien, noe som utilsiktet gjorde mange boligprosjekter ulønnsomme og økte slumområdene. I 1950 lanserte Frankrike sittHabitation à Loyer Modéré («bolig til moderat leie»), er en form for boliger for de med lav inntekt, som kan være offentlig eller privat, med husleietilskudd.[38][39] Det var initiativ for å finansiere og bygge offentlige boliger og fjerne slumområder, administrert av teknikere – urbane teknokrater,[40] og finansiert av Livret A[41] – et skattefritt sparekonto for fransk offentlighet. Noen områder fortsatte som slum tidlig på 2000-tallet i Frankrike, men de fleste ble demontert etter noen måneder, den største er slummen «Petite Ceinture» på de nedlagte togskinnene i nord i Paris.[42]
New York City antas å ha skapt USAs første slum, kaltFive Points på Manhattan i 1825, ettersom den utviklet seg til en stor urban bosetning.[5][37] Five Points ble oppkalt etter en innsjø kalt Collect.[43][44] som på slutten av 1700-tallet var omgitt av slakterier og garverier som tømte avfallet sitt direkte i vannet. Søppel hopet seg også opp, og på begynnelsen av 1800-tallet var innsjøen blitt fylt opp og tørrlagt. På dette fundamentet ble området Five Points bygget opp, som ble USAs første slum. Five Points ble bosatt av påfølgende bølger av frigjorte slaver, irske, deretter italienske, deretter kinesiske immigranter. Dit kom også fattige bønder som ble tvunget inn til storbyen, og forfulgte flyktninger fra Europa strømmet også inn til byen. Barer, bordeller, elendige leiegårder uten lysanlegg etablerte seg langs gatene. Vold og kriminalitet var vanlig. Politikere og den sosial eliten omtalte området og de fattige med hån, men slumområder som Five Points utløste diskusjoner om rimelige boliger og fjerning av slum. Fra begynnelsen av 2000-tallet hadde Five Points-slummen blitt forvandlet til bydelene Little Italy og Chinatown i New York City via byens kampanje for massiv byfornyelse.[4][43]
Five Points var ikke den eneste slummen i Amerika.[45][46]Jacob Riis,Walker Evans,Lewis Hine og andre fotograferte og dokumenterte mange slumkvarterer førandre verdenskrig. Slum ble funnet i alle større byregioner i USA gjennom det meste av 1900-tallet, lenge etterden store depresjonen. De fleste av disse slumområdene hadde blitt ignorert av byene og delstatene som omfattet dem inntil 1960-tallets krig mot fattigdom ble gjennomført av den føderale regjeringen i USA. En type slumboliger, noen ganger kalt fattighus, overfylte parkanlegget Commons iBoston, senere til utkanten av byen.[47] I siste halvdel av 1900-tallet reiste den danske fotografenJacob Holdt rundt i USA og dokumenterte landets mørke bakside[48] og som ble utgitt i bokenAmerikanske bilder (1977).[49]
Slumkvarterer vokser og vedvarer ved en kombinasjon avdemografiske, sosiale, økonomiske og politiske årsaker. Vanlige årsaker er blant annet rask migrasjon fra land til by, illegal innvandring fra utviklingsland, dårlig planlegging, økonomisk stagnasjon og depresjon, fattigdom, høy arbeidsledighet, uformell økonomi, kolonialisme og segregering, politikk, naturkatastrofer og sosiale konflikter.[51][52]
^Perlman, Janice (1980):The Myth of Marginality: Urban Poverty and Politics in Rio de Janeiro; University of California Press,ISBN 978-0520039520; s. 12–16
