Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Slovakia

Koordinater:48°44′N19°25′Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For regimet under verdenskrig seRepublikken Slovakia.
Den slovakiske republikk
slovakisk: Slovenská republika

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Den slovakiske republikk

Ligger ved
9 oppføringer
InnbyggernavnSlovak, slovakisk
Grunnlagt1. januar 1993
HovedstadBratislava
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 130
49 034 kvadratkilometer[1]
0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 117
5 419 451[2](2024)
Bef.tetthet110,52innb./kvadratkilometer
HDI0,848(2021)
StyreformRepublikk
PresidentPeter Pellegrini
StatsministerRobert Fico
Offisielt språkSlovakisk
Uavhengighet fraTsjekkoslovakia
1. januar1993
ValutaEuro(EUR)
Nasjonaldag1. januar
NasjonalsangNad Tatrou sa blýska
ISO 3166-kodeSK
Toppnivådomene.sk
Landskode for telefon+421
Landskode for mobilnett231

Slovakia, offisieltDen slovakiske republikk‚ er en innlandsstat iSentral-Europa. Landet har omtrent 5,4 millioner innbyggere og dekker et areal på 49 035 km². Hovedstaden erBratislava.

Innbyggerne i landet er for det mesteslovaker som taler detslaviske språketslovakisk, men det finnes enungarsk minoritet sør i landet langs grensen tilUngarn. Slovakisk er offisielt språk.

Slovakia er relativt ung som selvstendig stat. Landet ble uavhengig i 1993 daTsjekkoslovakia ble oppløst. Opp igjennom historien har området stort sett vært underlagt mektigere naboriker, slik somStormähren,Kongedømmet Ungarn ogØsterrike-Ungarn.

Siden uavhengigheten har Slovakia vært et stabilt demokrati med stor økonomisk vekst. Landet sluttet seg tilDen europeiske union ogNATO i 2004 og har tatt i brukeuro som sin valuta. Slovakia er en del avSchengenområdet.

Naturgeografi

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Slovakias geografi

Slovakia er en innlandsstat i Sentral-Europa. Arealet er på 49 035 km². I nord grenser landet tilPolen, i øst tilUkraina, i sør tilUngarn, i vest tilØsterrike og i nordvest tilTsjekkia.

Landet ligger mellom 47° og 50° nordligbredde og 16° og 23° østliglengde. Avstanden fra ytterpunktene i øst og vest er rundt 416 km, fra nord til sør 208 km.[3]

Landskapet domineres avVest-Karpatene med skogkledde fjell, åser og daler over mye av landet, særlig i nord og nordvest. Her finnesLillekarpatene,De hvite Karpatene ogTatra. Fjellene er høyest i nord, derGerlachovský štít iHøye Tatra er landets høyeste punkt med 2655moh.[3] Midt i landet liggerLave Tatra, mensMalá Fatra (Lille Fatra) ogVeľká Fatra (Store Fatra) preger landskapet i sentrale og vestlige deler av landet.De slovakiske malmfjellene øst i landet vitner om mineralforekomster.[3] Her finnes også den 800 km² storeSlovenský kras som er Europas størstekarstformasjon.[4] Formasjonen er utgravd med kløfter, huler og grotter. Her finnes isgrottenDobšinská, som har et 20 meter tykt isgulv.

Høyden på fjellene avtar jo lenger sør man kommer. Ved Donau i sørvest strekkerDen pannoniske slette seg med fruktbart slettelandskap inn i Slovakia. Også ved ogTisza sørøst i landet er det fruktbart slettelandskap. 40 % av landet er dekket av skog, 11 % ergrasland og 29 % av arealet er dyrkbar jord.[3]

I fjellområdene erfuru oggran de vanligste treslagene, mens lavlandet hareik,bjørk oglind.[3] I skogene finnesrødrev,hare,hjort,bjørn,gaupe,ekorn,villkatt ogbisam.Villsvin ogulv lever i fjellområdene.[3]

96 % av arealet ligger iDonau-bassenget, de øvrige 4 % iWisła-bassenget.[3] Donau og sideelvaIpeľ utgjør grensen til Ungarn.Váh,Hron,Nitra,Ondava,Laborec ogHornád er andre viktige elver.[3]

Klima

[rediger |rediger kilde]

Slovakia har kontinentalt klima. Det innebærer varme somre med høy luftfuktighet og kalde og tørre vintre. Årsnedbøren er på 800 mm.[3]

Befolkning

[rediger |rediger kilde]
Befolkningsutvikling
ÅrBef.± %
19704 537 290
19804 991 168+10,0 %
19915 274 335+5,7 %
20015 379 455+2,0 %
20115 397 036+0,3 %
Kilde: Folketellingen i 2011[5]

Ved folketellingen i 2011 hadde Slovakia en folkemengde på 5 397 036.[5]

Språk

[rediger |rediger kilde]

Grunnloven gjørslovakisk til offisielt språk.[6] I områder sør i landet, langs grensen tilUngarn, benyttes ogsåungarsk.

Folkegrupper

[rediger |rediger kilde]

Majoriteten av Slovakias befolkning erslovaker (80,7 %),[7] mens en litt lavere andel (78,6 %) oppgir å ha slovakisk som morsmål.[8]Ungarerne er den største minoriteten. 9,4 % har ungarsk som morsmål (2011).[8]Romene er den nest største minoriteten med 2 % av befolkningen ved folketellingen i 2011. Andre nasjonale minoriteter er tsjekkere (0,6 %),rutenere (0,6 %),moravere (0,1 %),tyskere (0,1 %),ukrainere (0,1 %) ogpolakker (0,1 %) (folketelling, 2011).[7]

Religion

[rediger |rediger kilde]


Trossamfunn i Slovakia (2011).

  Uten religiøs tilhørighet (13.4%)
  Ikke oppgitt (10.6%)
  Andre (2.5%)

Grunnloven erklærer at staten ikke er knyttet til noen ideologi eller religion (§ 1). Den garanterer tros- og religionsfrihet (§ 24, § 13).[6]

Befolkningen er for det meste kristne. 62 % tilhørerDen katolske kirke (folketellingen i 2011) og 3,8 % tilhørerDen slovakiske gresk-katolske kirke. 5,9 % er protestanter tilhørendeDen evangeliske kirke av den augsburgske bekjennelse i Slovakia (Evanjelická cirkev augsburského vyznania na Slovensku, ECAV), mens 1,8 % tilhørerDen reformerte kirke i Slovakia (Reformovaná kresťanská cirkev na Slovensku). De jødiske samfunnene utgjorde i 2011 0,1 % av befolkningen. Ved folketellingen i 2011 oppga 13,4 % at de ikke hadde noen religiøs tilhørighet.[9]

Demografi

[rediger |rediger kilde]
Befolkningsstatistikk (10 år)[10]
År1994200420142024
Antall personer5 356 2075 384 8225 421 3495 419 451
Forskjell+0,53 %+0,67 %−0,03 %
Befolkningsstatistikk[10]
År20232024
Antall personer5 424 6875 419 451
Forskjell−0,09 %

Historie

[rediger |rediger kilde]
Denne seksjonen er enspire. Du kanbidra med å utvide den.

Utdypende artikler:Slovakias historie ogTsjekkoslovakias historie

Det nåværende Slovakia var en del av kongeriketUngarn, og av det forente keiserlige og kongelige monarkietØsterrike-Ungarn frem til1918, da det ble en del av den nye statenTsjekkoslovakia. Slovakia ble opprettet som egen stat første gang i1939 som følge avMünchenavtalen, og landet var alliert med Tyskland under krigen og var ensatellittstat avNazi-Tyskland som eksisterte fra 14. mars 1939 til 4. april 1945. Republikken Slovakia dekket mesteparten av landområdet som er kontrollert av dagens Slovakia, bortsett fra noen områder sør og øst i landet som da var en del avKongedømmet Ungarn. Republikken grenset til Tyskland,Riksprotektoratet Böhmen-Mähren,Polen (senereGeneralguvernementet) og Ungarn.

Flere land anerkjente staten Slovakia, inkludert Tyskland,Kinas provisoriske regjering,Italia, Ungarn,Japan,Litauen,Sovjetunionen,Romania,Spania ogVatikanstaten. Etterandre verdenskrig oppløstede allierte Republikken Slovakia i henhold tilMünchenavtalen fra 1938 og landet ble innlemmet iTsjekkoslovakia.

I 1945 ble landet igjen en del av det gjenopprettede Tsjekkoslovakia, som var kommunistisk styrt og under sterk innflytelse fra Sovjetunionen frem til1989. EtterSovjetunionens fall ble staten Slovakia gjenopprettet1. januar1993. Slovakia ble medlem av deneuropeiske union i mai2004.

Populistpartiet Smer-SD, - som blir ledet av Roberto Fico vant valget i 2023.[11]

De dannet en koalisjon med sentrum-venstrepartiet Hlas-SD og det nasjonalistiske og åpent prorussiske partiet SNS.

Dermed ble Roberto Fico statsminister for tredje gang.[12]

Politikk og administrasjon

[rediger |rediger kilde]

Slovakia er en demokratisk republikk med etparlamentarisk flerpartisystem. Mesteparten av den utøvende makten ligger hos lederen av regjeringen, statsministeren, vanligvis lederen for det største partiet i nasjonalforsamlingen. Statsministeren utpekes av presidenten, men trenger parlamentarisk flertall. Resten av regjeringen utnevnes av presidenten på anbefaling ifra statsministeren.

President

[rediger |rediger kilde]

Presidenten velges i direkte valg for en periode på fem år. Det krevesabsolutt flertall for å bli valgt og om nødvendig avholdes to valgomganger. For å stille som kandidat i presidentvalg kreves det nominasjon støttet av minst 15 medlemmer av Nasjonalrådet eller minst 15000 underskrifter fra stemmeberettigete.[13] En president kan sitte i maksimalt to perioder.

Peter Pellegrini fikk i 2024 over 53 % av stemmene ved presidentvalget. Han regnes som nær alliert avRobert Fico og har vært skeptisk til støtten til Ukraina etterRusslands invasjon i 2022.[14]

Lovgivende forsamling

[rediger |rediger kilde]

Den lovgivende makten ligger hosNasjonalrådet for Den slovakiske republikken (Národná Rada Slovenskej Republiky). Nasjonalrådet harett kammer med 150 representanter.

Nasjonalrådet velges for en periode på fire år. Valgordningenforholdstallsvalg basert på partilister.Sperregrensen er 5 %.[13] Hele landet er énvalgkrets.

Partisystem

[rediger |rediger kilde]

Slovakia har flerpartisystem.[15] Det sosialdemokratiske partietSmer – sociálna demokracia dominerte ved valget i 2014.[16] Andre partier er de kristendemokratiskeKrest'ansko-demokraticke hnutie (KDH) ogSlovenská Demokratická a Kresťanská Únia - Demokratická strana, det konservativeObycajní Ludia a nezávislé osobnosti, det liberaleSloboda a Solidarita og det nasjonalistiskeSlovenská národná strana.Most–Híd er et interetnisk parti som søker samarbeid mellom folkegruppene i landet.[15]

Dømmende makt

[rediger |rediger kilde]

Den dømmende makten er hos høyesterett (Ústavný súd), de 13 medlemmene blir valgt av presidenten etter å ha blitt nominert av Nasjonalrådet.

Forsvars- og utenrikspolitikk

[rediger |rediger kilde]

Slovakia har vært medlem avEU siden 1. mai 2004 ogNATO siden 29. mars samme år. Landet er også medlem avFN, og satt i sikkerhetsrådet i perioden 2006-07.

Slovakia avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2004, - men har frivillig førstegangstjeneste for menn og kvinner mellom 18 og 30 år.[17]

Administrativ inndeling

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikler:Slovakias regioner ogSlovakias distrikter

Slovakia er delt inn i 8 regioner eller fylker (slovakisk:kraj, flertallkraje). Disse har navn etter regionens hovedsete. Regionene har siden 2002 hatt en viss grad av selvstyre.

Slovakias regioner
  1. Bratislava-regionen (Bratislavský kraj), hovedstadBratislava
  2. Trnava-regionen (Trnavský kraj), hovedstadTrnava
  3. Trenčín-regionen (Trenčiansky kraj), hovedstadTrenčín
  4. Nitra-regionen (Nitriansky kraj), hovedstadNitra
  5. Žilina-regionen (Žilinský kraj), hovedstadŽilina
  6. Banská Bystrica-regionen (Banskobystrický kraj), hovedstadBanská Bystrica
  7. Prešov-regionen (Prešovský kraj), hovedstadPrešov
  8. Košice-regionen (Košický kraj), hovedstadKošice

Hver av regionene er også delt opp idistrikter (okresy, entallokres). Det er tilsammen 79 distrikter i Slovakia. Distriktene er videre delt inn i kommuner, totalt 2 891. Av disse har 141 bystatus.

Nasjonalsymboler

[rediger |rediger kilde]

Flagget er en vannrett delttrikolor i fargene hvitt, blått og rødt med riksvåpenet plassert mot stangsiden av flaggduken.Riksvåpenet har rødt skjold med et sølv dobbeltkors på et blåtttreberg. Motivet fra riksvåpenet går igjen istatsseglet der det er omgitt av omskriften «SLOVENSKÁ REPUBLIKA» med etlindeblad nederst.[18]

Nasjonalsangen er«Nad Tatrou sa blýska» («Lyn over Tatra»). Den har tekst avJanko Matúška til melodi fra enfolketone.

Økonomi og næringsliv

[rediger |rediger kilde]

Slovakia har etter kommunismens fall gjennomført den vanskelige overgangen ifraplanøkonomi til en modernemarkedsøkonomi. Den store privatiseringsreformen er nesten ferdig, banksektoren er nesten utelukkende på utenlandske hender og utenlandske investeringer har økt.

Slovakia har de siste årene hatt en stor økonomisk vekst. Med en vekst iBNP på 8,9 % i 2006 plasserer Slovakia seg helt i toppen iOECD.

Arbeidsløsheten nådde en topp på 19,8 % i 2001, men har falt betraktelig siden 2003. I mars 2007 var den på 8,9 %. Økonomisk fremgang og eksport av arbeidskraft har bidratt til nedgangen, men den er fortsatt blant de høyere i EU.

Inflasjonen har svingt kraftig på 2000-tallet, og gikk fra 12,0 % i 2000 ned til 3,3 % i 2002. Den gikk deretter noe opp og var på 3,7 % i 2005.

Økonomiske nøkkeltallVerdi% av BNPÅr, kilde
BNP55,0 mrd US$2006,Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)6,02 %2005,UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat)8,7 %2007,Eurostat (europa.eu)
Industriproduksjon15,4 %Q2 2007,Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 20047,5 %2004,UNDP Database
Konsumpriser 20064,3 %2006,Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet18,0 %2004,UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd 20064,33 %2006,Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 20074,25 %Apr 2007,Forex
Handelsbalanse-0,41 mrd US$2003,UNDP Database
Betalingsbalanse-0,28 mrd US$2003,UNDP Database
Utviklingshjelp0,01 mrd US$2005,UNDP Database
BNP per innb5 US$2005,UNDP Database

Valuta og sentralbank

[rediger |rediger kilde]

Etter at landet ble selvstendig i 1993 bleSlovakias nasjonalbank opprettet som landetssentralbank ogkoruna innført som pengeenhet. Vekslingskursen var fram til 2. oktober 1998 knyttet til envalutakurv med fluktuasjonsintervall. Etter dette var vekslingskursen flytende. Fra 1. januar 1999 vareuroen referansevaluta for korunaen. Slovakia innførte euro den 1. januar 2009.[19]

Samfunn

[rediger |rediger kilde]

Største byer

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Liste over byer i Slovakia

Bratislava er Slovakias hovedstad og største by. Ved utgangen av 2013 hadde Bratislava 417 389 innbyggere.[20] Bratislava ligger sørvest i landet, ikke langt fra grensen tilØsterrike og nabolandets hovedstadWien. Det er 64 km mellom de to hovedstedene.[21]

Nest største by erKošice med 239 797 innbyggere.[20] Košice ligger øst i landet. Andre større byer erPrešov,Žilina,Nitra,Banská Bystrica ogTrnava.

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger |rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer påUNESCOsverdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarvOppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Fotnoter

[rediger |rediger kilde]


Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^ (på sk) Hustota obyvateľstva - SR-oblasť-kraj-okres, m-v [om7015rr] : Rozloha (Štvorcový meter), Bratislava: Statistical Office of the Slovak Republic, Wikidata Q125653046, https://datacube.statistics.sk/#!/view/sk/vbd_dem/om7015rr/v_om7015rr_00_00_00_sk 
  2. ^ (på sk) Počet obyvateľov podľa pohlavia - SR-oblasť-kraj-okres, m-v (ročne) [om7102rr], Bratislava: Statistical Office of the Slovak Republic, Wikidata Q134207026, https://datacube.statistics.sk/#!/view/sk/vbd_dem/om7102rr/v_om7102rr_00_00_00_sk 
  3. ^abcdefghiOECD Environmental Performance Reviews: Slovak Republic 2011, OECD Publishing, 2011, s. 25.
  4. ^Øst-Europa, Oslo: Gyldendal, 1987, s. 26.
  5. ^abTable 1 Development in the number of inhabitants - 2011, 2001, 1991, 1980, 1970, The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
  6. ^abConstitution of the Slovak Republic, Slovakias presidentembete. Lest 26. september 2015.
  7. ^abTable 10 Population by nationality - 2011, 2001, 1991, The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
  8. ^abTable 11 Population by mother tongue 2011, 2001, The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
  9. ^Table 14 Population by religion - 2011, 2001, 1991, The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
  10. ^ab«Počet obyvateľov podľa pohlavia - obce (ročne) [om7102rr_obce=AREAS_SK]». Statistical Office of the Slovak Republic. 31. mars 2025. Besøkt 31. mars 2025. 
  11. ^«Prorussiske populister vant valget i Slovakia».vg.nett. 01.10.2023. 
  12. ^«Fico utnevnt som statsminister i Slovakia for tredje gang – tar med seg prorussisk parti».Nettavisen. 25.10.2023. 
  13. ^ab«Description of electoral system», IFES Election Guide. Lest 27. september 2015.
  14. ^NRK (7. april 2024).«Ukraina-skeptiske Pellegrini blir president i Slovakia».NRK. Besøkt 7. april 2024. 
  15. ^ab«Slovakia - Political parties»Arkivert 15. september 2015 hosWayback Machine., European Election Database, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Lest 27. september 2015.
  16. ^«Election for Národná rada (National Council)», IFES Election Guide. Lest 27. september 2015.
  17. ^«Eksperter: Putin tvinger Europa til dette».TV2.no. 27.07.2024. 
  18. ^«Symbols», Slovakias preidentembete. Lest 27. september 2015.
  19. ^«Historical Exchange Rates», Slovakias nasjonalbank. Lest 27. september 2015.
  20. ^abRegional Statistical Yearbook of Slovakia 2014, Štatistický úrad Slovenskej republiky , 2015, s. 17–19.Tilgjengelig fra Slovakias statistiske sentralbyrå.
  21. ^«Bratislava and Vienna - the two capitals now even closer», Bratislavaguide, 18. juni 2008. Lest 27. september 2015.

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
CommonsCommons finnes etatlas for Slovakia


Stater og selvstyrte områder iEuropa
Stater
Europa
Selvstyrte områder
Delvis anerkjent
EUs flagg
EU
Kursiv indikerer at landet ikke er med iEU.
EFTA-medlemmer
EU-medlemmer
  1. Alle medlemmer avEU er også medlem i WTO:Belgia ·Bulgaria ·Danmark ·Estland ·Finland ·Frankrike ·Hellas ·Irland ·Italia ·Kroatia ·Kypros ·Latvia ·Litauen ·Luxembourg ·Malta ·Nederland ·Polen ·Portugal ·Romania ·Slovakia ·Slovenia ·Spania ·Sverige ·Storbritannia ·Tsjekkia ·Tyskland ·Ungarn ·Østerrike
  2. Spesielle administrative regioner iFolkerepublikken Kina.
EU
Institusjoner
Europarådets medlemmer (Gul: Opprinnelige medlemmer; Blå: Senere tiltrådte medlemmer)
Medlemmer
Nåværende
Observatører
Tidligere
Medlemmer
La Francophonie
Assosierte medlemmer
Observatører
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slovakia&oldid=25217573»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp