| Det kongelige slott | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generelt | |||
| Sted | Oslo sentrum | ||
| Byggeår | 1824–1849 | ||
| Endringer | Totalrenovert i 1990-årene | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Nyklassisismen | ||
| Arkitekt | Hans Ditlev Franciscus von Linstow | ||
| Mål | Hovedfløyens lengde: 100,8 m, bredde: 24,1 m, høyde: 23 m. Sidefløyenes lengde: 40,7 m, bredde: 14,3 m, høyde: 16 m. | ||
| Interiør | |||
| Rom | 173 | ||
| Diverse | Norges konges hovedresidens siden 1905. Eies av den norske stat. | ||
| Beliggenhet | |||
 Det kongelige slott 59°55′01″N10°43′39″Ø | |||
Det kongelige slott iOslo er hovedresidens forNorges konge, og et sentralt symbol på detnorske monarkiet. Slottet er arbeidsplass forkongehuset og Det kongelige hoff, og erkongen ogdronningens hjem. Det sto ferdig i 1849, og eies av staten.
Slottet er omgitt avSlottsparken, som vender mot fire gater. På nordsiden liggerWergelandsveien, på vestsiden liggerParkveien, som er adkomstveien for daglig trafikk til og fra Slottet, og på sørsiden liggerHenrik Ibsens gate, tidligereDrammensveien. Fra øst løper paradegatenKarl Johans gate rett mot Slottets hovedfasade ogSlottsplassen og er den formelle adkomst til Slottet ved høytidelige anledninger.
Deler av slottet er åpent for publikum i sommermånedene. I2005 ble det på grunn av jubileet forUnionsoppløsningen vist en spesialutstilling som tok for seg kongHaakon VIIs,dronning Mauds ogkronprins Olavs første tid i Norge. Bygningen har tre etasjer og er oppført i pusset teglstein på en sokkel murt av huggen stein. Slottet har tre fløyer og er utformet i nyklassisistisk stil.[1]
Slottet omtales som «Oslo slott» i protokollene fraKongen i statsråd.[2]
Slottet ble reist for kongKarl III Johan, men sto ikke helt ferdig før i1849, underOscar I. Før slottet sto ferdig bodde desvensk-norske kongelige i det staseligePaleet når de besøkteChristiania. Slottet ble tegnet av danskfødteHans Ditlev Franciscus von Linstow. Man hadde startet planleggingen i1821, og året etter la kongen selv frem enstortingsproposisjon. Kostnadene ble anslått til 150 000speciedaler. Dette ble finansiert gjennom salg avstatsobligasjoner. Det ble i1823 opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.
Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge påBellevuehøyden. Området rundt var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i1824 startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i1825, og1. oktober samme år la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret iSlottskapellet.
Fra1827 til1833 sto arbeidet stille etter at mesteparten av Stortingets opprinnelige bevilgning hadde gått med til å planere Slottsplassen og bygge fundamenter. Stortinget avslo å gi tilleggsbevilgninger i 1827 og igjen i1830 som en politisk demonstrasjon mot kongen. Linstow la i 1833 frem nye planer som reduserte prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Stortinget samme år bevilget da de nødvendige midler til å gjenoppta arbeidet. Sommeren1836 ble taket lagt, og interiørene ble fullført i1840-årene. Linstow hadde selv fått et stipendium for å reise tilDanmark ogTyskland for å hente inspirasjon.
Karl Johan døde i1844, og daOscar Is nærmeste familie var større, så man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for å utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for å gi bygningen et mer verdig utseende, slik Linstow også hadde ønsket det. Foran hovedfasaden ble det bygget en monumental midtrisalitt medtympanon båret av seksjoniske søyler. Våren 1849 sto slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielsen26. juli samme år.
Linstow hadde opprinnelig planlagt Slottsplassen som en rektangulær paradeplass, men i 1848 foreslo slottsgartnerMartin Mortensen et sirkelrundt bed med en diameter på 70 meter beplantet med busker og blomster midt på plassen, og dette ble gjennomført. I1875 bleBrynjulf Bergsliensrytterstatue av Karl Johan oppsatt på Slottsplassen.
Fram til1905 ble slottet bare brukt i korte perioder, når medlemmer av kongefamilien oppholdt seg i Kristiania. MedKong Haakon VII ogdronning Mauds ankomst til Norge ble kongefamilien fastboende på slottet, og det trengtes derfor flere endringer. Det ble innredet ny kongeleilighet, og det ble innredet flere bad og toaletter. Senere har det vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider av forskjellig omfang. Flere nye tradisjoner ble også introdusert, som at kongefamilien hvergrunnlovsdag siden17. mai1906 har stått på slottsbalkongen for å hilse osloskolenes elever i barnetoget, som marsjerer over Slottsplassen. De eneste unntakene var i1910, da kongEdward VII,dronning Mauds far, ble begravet, i krigsårene1940–1945, og underKoronaviruspandemien i 2020, da barnetoget av smittevernhensyn ble avlyst.[3] Det var også kongHaakon VII som startet tradisjonen med ukentlige møter medNorges statsråd, en tradisjon som fortsatt praktiseres. Møtene finner alltid sted i statsrådssalen, hvor kongenstronstol er plassert.[4]
Underandre verdenskrig ogtysk okkupasjon var kongefamilien ieksil. Slottet ble fra februar 1942 brukt som kontor forVidkun Quisling og hans regjering, og det ble da kalt «Oslo Slott».
Det største arbeidet som har vært utført i nyere tid er totalrenoveringen i1990-årene etter atHarald V ble konge. Det var særlig det elektriske anlegget som man måtte gjøre noe med, da det ikke oppfylte moderne krav til brannsikkerhet. Kjøkken- og sanitærinstallasjonene var stort sett uendret siden1906, noe man også måtte modernisere. Ettersom slottet eies av Staten, bleStatsbygg satt til å utføre arbeidene. Det skapte store overskrifter da det kom frem at budsjettet ble kraftig overskredet, og både kongefamilien og Statsbygg ble utsatt for kritikk i pressen.
Sommeren 2017 ble slottets nyrestaurerte stallbygninger åpnet for publikum i form avDronning Sonja KunstStall. KunstStallen vil være åpen for publikum store deler av året og fungere som et visningssted for kunst og kultur med utstillinger av gjenstander fraDe kongelige samlinger.[5]
Det kongelige slott er etkulturminne og har nummer85500 iRiksantikvarens kulturminnebase.
Vegadressen siden2012 erSlottsplassen 1[6]. Den var fra2006Henrik Ibsens gate 1, tidligereDrammensveien 1. Kongehuset og hoffet har eget postnummer,0010 Oslo.
