Skottland er delt inn i 32 administrative underavdelinger eller lokale myndigheter, kjent som rådsområder (council areas).[5]Glasgow er det største rådsområdet når det gjelder befolkning, medHighland som det største når det gjelder areal. Begrenset selvstyrende makt, som dekker emner som utdanning, sosialtjenester og veier og transport, er delegert fraden skotske regjeringen til hver underavdeling.[5] Skottland er det nest største landet i Storbritannia, og utgjorde 8,3 % av befolkningen i 2012.[6]
Innenfor Skottland har monarkiet i Storbritannia fortsatt å bruke en rekke stiler, titler og andre kongelige symboler for statsskap som er spesifikke for kongeriket Skottland fra før foreningen. Rettssystemet i Skottland har også holdt seg adskilt fra det i England og Wales og Nord-Irland; Skottland utgjør en distinkt jurisdiksjon i både offentlig og privatrett.[11] Den fortsatte eksistensen av juridiske, utdanningsinstitusjoner, religiøse og andre institusjoner som er forskjellige fra de i resten av Storbritannia, har alle bidratt til fortsettelsen av skotsk kultur og nasjonal identitet siden 1707 som innlemmet unionen med England.[12]den skotske kirken har bidratt til å opprettholde skotsk identitet og nasjonalitet til tross for unionen.
I 1999 ble et skotsk parlament gjenopprettet, i form av en delegert lovgiver iettkammer bestående av 129 medlemmer, med myndighet over mange områder av innenrikspolitikken.[13] Lederen for den skotske regjeringen erSkottlands førsteminister, som støttes av den første viseministeren i Skottland.[28] Skottland er representert iDet britiske parlamentet med 59 parlamentsmedlemmer. Det er også medlem avBritish-Irish Council,[14] og sender fem medlemmer av det skotske parlamentet til den britisk-irske parlamentariske forsamlingen,[15] i tillegg til å være en del av Joint Ministerial Committee, representert avførsteministeren.[16]
Opphavet til navnet Skottland kommer fraScoti, detlatinske navnet på gælerne. Philip Freeman har spekulert i sannsynligheten for at en gruppe krigere/angripere adopterte et navn fra enindoeuropeisk rotord,*skot, og siterer parallellen igreskskotos (σκότος), som betyr «mørke, dysterhet».[17] Det senlatinske ordetScotia («landet til gælerne») ble opprinnelig brukt for å referere tilIrland,[18] og på samme måte i tidligangelsaksisk ble Skottland brukt for å henvise til Irland.[19] Senest på1000-tallet bleScotia brukt til å referere til (gælisktalende) Skottland nord for elvenForth, ved siden avAlbania ellerAlbany, begge avledet fra den gæliskeAlba.[20] (Albania her må ikke forveksles medrepublikken Albania påBalkan-halvøya iSørøst-Europa.) Bruken av ordene Skottland og Skottland for å omfatte alt det som nå er Skottland ble vanlig i senmiddelalderen.[7]
Gjentatteistider, som dekket hele landmassen til det moderne Skottland, ødela alle spor etter menneskelig bosetninger som kan ha eksistert førmesolittisk tid. Det antas at de første gruppene avnomadiskejegere og samlere etter istiden ankom Skottland for rundt 12 800 år siden, da isdekket trakk seg tilbake etter den siste istiden.[21] På den tiden var Skottland dekket av tett skog, hadde mer myrland, og hovedformen for transport var via vann.[22] Disse nybyggerne begynte å bygge de første kjente permanente husene på skotsk jord for rundt 9500 år siden underneolittisk tid (bondesteinalderen), og første landsbyer for rundt 6000 år siden. Den godt bevarte landsbyenSkara Brae påOrknøyene stammer fra denne perioden. Neolittiske bolig-, grav- og rituelle steder er særskilt vanlige og godt bevart på de nordlige vestlige øyene, hvor mangel på trær førte til at de fleste strukturer ble bygget av lokal stein.[23] Bevis på sofistikerte førkristne trossystemer er demonstrert av steder somCallanish-steinene påLewis ogMaeshowe på Orknøyene, som ble bygget i det tredje årtusen f.Kr.[24]
Neolittisk gårdsdrift brakte faste bosetninger. Ved Balbridie iAberdeenshire ble avlingsmerker undersøkt, og det ble funnet grøfter og stolpehull, som avslører en massiv tømmerrammet bygning som dateres til rundt 3600 f.Kr. En nesten identisk bygning, med levninger etterkeramikk, ble gravd ut ved Claish nærStirling.[25]
Den første skriftlige referansen til Skottland var i 320 f.Kr. av dengreske sjømannenPytheas fra Massalia, som kalte nordspissen av Skottland forOrcas, kilden til navnet på Orknøyene.[26] I løpet av det første årtusen f.Kr. endret samfunnet seg dramatisk til en høvdingmodell, ettersom konsolidering av bosetting førte til konsentrasjon av rikdom og underjordiske lagerrom med overskuddsmat.[27]
Den romerske erobring av Britannia ble aldri komplett da det meste av dagens Skottland aldri ble brak inn under romersk politisk kontroll.[28] Den første romerske inngrepet i Skottland skjedde i 79 e.Kr., da den romerske hærførerenAgricola invaderte Skottland; han beseiret en kaledonsk hær islaget ved Mons Graupius i 83 e.Kr.[29] Etter den romerske seieren ble romerskefestningsverker kortvarig opprettet langs høydedragetGask Ridge nær kanten avDet skotske høylandet, men tre år etter slaget ble romerske hærene trukket seg tilbake til Southern Uplands.[30] Rester av romerske festninger etablert i det 1. århundre har blitt funnet så langt nord somMoray Firth.[28] Under den romerske keiserenTrajans regjeringstid (r. 98–117), hadde romersk kontroll bortfalt til Britannia sør for en linje trukket mellom elvenTyne ogSolway Firth.[31] Langs denne linjen reiste Trajans etterfølgerHadrian (r. 117–138) et defensivt murverk kaltHadrians mur i Nord-England[29] ogLimes Britannicus, som romerne kalte den, ble den nordlige grensen tilRomerriket].[32][33] Den romerske innflytelsen på den sørlige delen av landet var betydelig, og de introdusertekristendommen til Skottland.[34][24]
En del av Hadrians mur.
Den antoninske mur ble bygget fra 142 etter ordre fra Hadrians etterfølgerAntoninus Pius (r. 138–161), og forsvarte den romerske delen av Skottland fra barbariske (ikke-romerske) delen av øya, nord for en linje mellomFirth of Clyde ogFirth of Forth. Den vellykkede romerske invasjonen avCaledonia 208–210 ble utført av keisere fradet severanske dynasti som svar at kaledonerne i 197 hadde brutt traktaten,[28] men permanent og endelig erobring av hele Britannia ble forhindret av dødsfallet til seniorkeiserenSeptimius Severus (r. 193–211) mens han var på felttog ved Eboracum (York), og kaledonerne var igjen i opprør i 210–211.[28] Festninger som ble reist av den romerske hæren under det severanske hærtoktet ble plassert i nærheten av de som ble etablert av Agricola og og i særdeleshet mengder ved inngangen til dalene i høylandet.[28]
For de romerske historikerneTacitus ogDio Cassius ble det skotske høylandet og området nord for elven Forth kaltCaledonia.[28] Ifølge Dio Cassius var innbyggerne i Caledoniakaledoniere ogMaeatae.[28] Andre antikke forfattere brukte adjektivet «kaledonsk» for å gjelde hvor som helst i det nordlige eller indre Storbritannia, og nevner ofte regionens mennesker og dyr, dets kalde klima, dets perler og en bemerkelsesverdig region med skogkledde høydedrag (latin:saltus) som den gresk-romerske filosofenKlaudios Ptolemaios i hans verkGeographia på 100-tallet e.Kr. beskrev til å må ha vært sørvest forBeauly Firth.[28] Navnet Caledonia har sitt ekko i stedsnavnene tilDunkeld, Rohallion ogSchiehallion.[28]
Conspiratio barbarica («barbarenes sammensvergelse») var romernes betegnelse på et felles angrep fra flere folkegrupper eller stammer mot romersk styre i Britannia på slutten av300-tallet, men ble etter hvert slått tilbake av Flavius Theodosius. En av angriperne var folkegruppe kaltScoti. En virkning av dette store angrepet var opprettelsen av en ny romersk provins kaltValentia, etter den regjerende keiserenValens (r. 364–378), som kan ha vært i Skottland på denne tiden.[28] Romersk militærstyre ble helt trukket tilbake fra øya tidlig på400-tallet, noe som resulterte i innvandring og bosetning av germanske folk fra nordlige Europa til Britannia, saksere, anglere og andre, felles betegnet somangelsaksere. Disse slo seg også ned i sørlige Skottland og resten av det østlige Britannia.[31]
I de påfølgende århundrene ekspanderte skottenes kongedømme fra et forholdsvis lite område iMoray til bortimot det som ble dagens Skottland. Helt i nord og på de ytre øyene beholdtnorrøne bosettere kontroll mens de skotske kongene stadig søkte å utvide territoriene sørover i det nordlige England.
Perioden var likevel markert med et relativt godt forhold tilWessex-herskere i England, samtidig som det var intense dynastisk uenighet innad. En gang etter en invasjon av kongedømmet i Strathclyde ved kongEdmund I av England i945 ble provinsen overtatt av kong Máel Coluim mac Domnaill (Malcolm I av Skottland). I løpet av regimet til kongIndulf av Skottland (954-962) erobret skottene festningen som senere ble kalt for Edinburgh, deres første fotfeste iLothian og regimet til kong Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II av Skottland) markerte en tettere innlemmelse av disse områdene, men det kritiske året var kanskje 1018 da Máel Coluim beseiret northumbrianerne islaget ved Carham.
Dennormanniske erobringen av England i 1066 medførte en kjede av hendelser som drev det skotske kongedømme vekk fra sine gæliske røtter. Kong Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm III av Skottland) giftet seg med prinsesseMargaret, søster avEdgar Ætheling, den avsatte anglosaksiske tronpretendenten til England og som deretter fikk skotsk støtte. Margaret spilte en hovedrolle i å redusere innflytelsen til denkeltiske kristendommen, og da hennes yngste sønn ble konge somDavid I av Skottland inviterte han normanniske adelsmenn til landet. Disse bidro til en normanniskføydalisering av Skottland. David etablerte en rekke bykjerner, såkalteburgher, for å utvikle handelen med kontinentet ogSkandinavia. David giftet seg normannisk og ved slutten av1200-tallet var en rekke av adelsfamiliene i Skottland normanniske. De første møtene til Skottlands parlament kom også sammen på denne tiden.
Skottlands krise startet med at purungeMargareta, jomfruen fra Norge, døde på sjøfarten over fra Norge til Skottland som den siste direkte arvingen til kongAlexander III av Skottland. Den skotske adelen inviterte den engelske kongen til å avgjøre rivaliserende krav til å arve den skotske tronen. KongEdvard I av England innførte istedenJohan Balliol som en vasallkonge og utøvde direkte kontroll over Skottland, men skottene motsatte å bli underlagt engelsk styre, først under lederskap vedWilliam Wallace ogAndrew Murray til støtte for Johan Balliol som satt i engelsk fangenskap. Mot alle odds slo de to hærførerne engelskmennene vedStirling Bridge i 1297. Den legendariskeRobert Bruce, som ble kronet som Robert I den25. mars1306, vant en avgjørende seier over engelskmennene islaget ved Bannockburn mellom den23. og24. juni1314, men krigen blusset opp igjen underden andre uavhengighetskrigen fra 1332 til 1357 daEdvard Balliol forsøkte uten hell, selv med aktiv støtte fra England, å vinne tilbake tronen fra Bruce-familiens arvinger. Med fremkomsten av Stewart-dynastiet i1370-årene begynte situasjonen i Skottland igjen å stabilere seg.
På slutten av høymiddelalderen begynte Skottland å dele seg i to kulturelle områder – det hovedsakelig skotsk-talende lavlandet og det hovedsakeliggælisk-talende høylandet og helt syd iGalloway. Historisk sett har lavlandet fra Edinburgh og sørover vært nærmere den europeiske kulturen i motsetning til klan-systemet i de nordlige regionene som forble dominerende frem tilpersonalunionen i 1707.
I 1603 arvet kongJakob VI av Skottland tronen til kongedømmet England, forlot Skottland for aldri mer å vende tilbake og ble såledesJakob I av England. Med unntaket av en kortere epoke underOliver Cromwellsprotektorat forble Skottland en selvstendig stat, men med betydelig konflikter mellom kronen og den presbyterianske bevegelsenconvenanterne over kirkens styre. Etterden ærerike revolusjon og avsettelsen av den katolskeJakob VII vedVilhelm ogMaria ble Skottland kortvarig truet til å velge en annen protestantisk monark fra England. I 1707 derimot, etter trussel fra England om stenge handelen og fri bevegelse over grensene, gikk det skotske og det engelske parlamentet sammen om personalunionen («Acts of Union 1707») som dannet kongedømmet Storbritannia.
To betydelige jakobittopprør oppsto i vestlige Skottland i 1715 og 1745, men maktet ikke å fjerneHuset Hannover fra den britiske tronen i 1746 da prinsKarl Edvard Stuart, også kjent somBonnie Prince Charlie, gjorde krav på den skotske tronen. Det siste slaget om makten ble ført påCulloden Moir16. april1746, utenforInverness, hovedstaden i det skotske høylandet, hvor mer enn 1 200 skotter og knapt 400 engelskmenn døde.
I kjølvannet avden skotske opplysningstiden ogden industrielle revolusjonen ble Skottland ett av de kommersielle, intellektuelle og industrielle maktsentrene i Europa. Paradoksalt med den nasjonale og kulturelle blomstringen var det samtidig stor fattigdom som kulminerte med den brutaleryddingen av Høylandet, «The Highland Clearances», på1800-tallet da småfolks bosteder ble brent ned, sult og nød bredte seg og en stor del av Skottlands befolkning ble tvunget til utvandre for å skape rom for rikfolks sauemarker.
I tiden etterden andre verdenskrig skapte nedgangen i industrien nød og arbeidsledighet, men de siste tiårene har Skottland oppnådd en kulturell og økonomiskrenessanse, fyrt opp ved en forbedret økonomi, oppbyggingen av en elektronikkindustri, og utvinningen avolje oggass fra Nordsjøen. I1945 fikkDet skotske nasjonalitetspartiets første medlem i parlamentet støtte for ideen om skotsk selvstendighet. Tanken om skotsk selvstendighet vokste, og i1979 stemte et flertall av velgerne (52% ja mot 48% nei med 62% oppslutning) for en egen folkevalgt forsamling med sete i Edinburgh.[trenger referanse] Likevel den innekommende regnering av den konservative statsministerenMargaret Thatcher opphevet loven om etableringen av parlamentet. Den konservative regjeringens politikk møtte hard motstand fra skottene. Dette førte igjen til nye krav om skotsk selvstyre og etter arbeiderpartiet tok makt i 1997, ble en ny folkeavsteming om å etablere en skotsk parlament godjkent i 1997, 74% ja mot 26% nei med 60% oppslutning.[trenger referanse]
Regjeringsmakten over Skottland ble delegert fradet britiske parlamentet tildet skotske parlamentet gjennomSkottlandloven av1998. Det skotske parlamentet, etablert i1999, innehar både lovgivende og utøvende makt; den utøvende makten iverksettes av en eksekutivkomité («Scottish Executive») med en førsteminister som leder.
Som ett av de konstituerte land avStorbritannia er det skotske overhodet den britiske monarken, nåværende kong Charles III (siden 2022)
Konstitusjonelt er Det forente kongedømmet en union med et regjerende parlament og regjering. Under systemet med selvstyre (home rule =hjemmestyre) fra slutten av1990-årene ble de konstituerte landene innenfor Det forente kongedømmet gitt begrenset selvstyre, underlagt det britiske parlamentet iWestminster som kan endre, utvide eller avskaffe de nasjonale selvstyrene. I den forstand er det skotske parlamentet ikke selvstendig og uavhengig, men det betraktes som lite sannsynlig at et britisk parlament vil ensidig avskaffe selvstyre uten å konsultere en folkeavstemning i de gjeldende landene.
Utøvende makt i Det forente kongedømme er gitt fullmakt til kongen i rådsforsamlingen,King-in-Council, mens lovgivende makt er gitt fullmakt til kongen i parlamentet,King-in-Parliament (kronen og parlamentet og den utøvende makt i Det forente kongedømme ved Westminster iLondon). Under selvstyret har den utøvende og lovgivende makt i bestemte områder gitt konstituert delegert makt til eksekutivkomitéen ogdet skotske parlamentet iHolyrood iEdinburgh. Det forente kongedømmets parlament beholder aktiv makt over det skotsk skattesystemet, sosiale sikkerhetssystemet, militæret, og internasjonale forbindelser, kringkasting, og noen andre områder som er tydelig spesifisert iSkottlandsloven av 1998 som reserverte saker. Det skotske parlamentet har lovgivende autoritet over alle områder relatert til Skottland, men har begrenset myndighet til å endre inntektsskatt.
Det skotske parlamentet er en lovgivende forsamling bestående av 129 medlemmer, 73 som representerer individuelle valgkretser (personlige stemmer), og 56 som blir valgt fra åtte ulike valgregioner ved tilleggsstemmer. Kongen utpeker ett av parlamentsmedlemmene, ved en nominasjon i parlamentet, som «førsteministeren» som fungerer som en «statsminister». Andre ministrer blir også utpekt av kongen ved nominasjon i parlamentet, og sammen med førsteministeren danner de eksekutivkomitéen, den utøvende makt i regjeringen.
Den nåværende førsteministeren (siden 2014) erNicola Sturgeon fra det skotske nasjonalpartiet (Scottish National Party) som argumenterer for skotsk uavhengighet. Det viktigste opposisjonspartiet er Arbeiderpartiet (Labour Party). Andre partier inkluderer det konservative partiet (Conservative), Liberaldemokratene (Liberal Democrats), det skotske grønne partiet (Scottish Green Party) og det skotske sosialistpartiet (Scottish Socialist Party).
Edinburgh har ofte blitt kalt for «Nordens Athen», hvilket dette monumentet i Edinburg vitner om og som aldri ble fullført grunnet manglende finansiering.
Under selvstyret er Skottland representert med 59 medlemmer fra parlamentet i det britiskeUnderhuset (House of Commons), valgt fra territorialbaserte skotske valgkretser. En statssekretær for Skottland sitter i Det forente kongerikets kabinett og er ansvarlig for reserverte (ikke-delegerte) beslutninger, foruten også forholdet til andre ministrer i Whithall. Det skotske parlamentet kan overføre saker som blir sett på som anliggende for Det forente kongerike tilbake til Westminster. Skottlandskontoret (Scotland Office) er et departement i Det forente kongerikets regjering, ansvarlig for reserverte skotske anliggender. Inntil 1999 kunne skotske adelsmenn sitte i det britiskeOverhuset (House of Lords).
Det politiske debatten i Skottland tenderer å bevege seg rundt konstitusjonelle spørsmål. Under presset fra en voksende støtte for skotsk uavhengighet har politikken for selvstyre blitt fremmet av de tre største partiene til en viss grad i løpet av deres historie, skjønt både Arbeiderpartiet og Det konservative partiet har også til tider vært imot det. Dette spørsmålet har dominert den skotske politiske debatten i den siste halvdelen av 1900-tallet. Nå som selvstyret har blitt innført er går spørsmålene på om det skotske parlamentet skal ha utvidet myndighet (eksempelvis over finans og skatter), eller om det skal oppnå full uavhengighet. Ved valget til den skotske nasjonalforsamlingen den 5. mai 2011, fikk nasjonalistene flertall og kunne danne en flertallsregjering med Alex Simon som førsteminister.15. oktober2012 ble det inngått en avtale («The Edinburgh Agreement») mellomStorbritannias statsministerDavid Cameron og den skotske førsteministerAlex Salmond i den skotske hovedstadenEdinburgh for å sikre britisk godkjennelse av en folkeavstemning.[35]Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet skal etter planen avholdes18. september2014.[36]
Det er en del politiske beslutninger innenfor offentlige tjenester som skiller Skottland fra resten av Storbritannia. Mens kostnadene for en universitetsutdannelse og pensjonisttjenester er gratis til viss grad i Skottland, blir det betalt former for gebyr i resten av Storbritannia. Skottland var også det første landet innenfor Storbritannia som forbød sigarettrøyking på offentlige steder.
Skotsk lov er loven i Skottland. Det er et unikt system med røtter både i oldtiden og iromersk lov, og kombinerer egenskaper fra en borgerlov som dateres tilbake tilCorpus Juris Civilis og allmenn lov som har kilder imiddelalderen. Vilkårene forUnionstraktaten med England i 1707 garanterte den fortsatte eksistensen av et separert lovsystem i Skottland. Tidligere var det flere ulike regionale lovsystemer, ett som var i bruk varUdal Law påOrknøyene ogShetland med røtter tilbake tilnorrøn tid og basert på dennorskeOdelsretten, men som for det meste ble avskaffet i1611. Andre lovsystemer var basert på vanlig gælisk eller bretonsk lov som overlevde påDet skotske høylandet helt frem til1800-tallet.
Skotsk lovverk har tre former for domstoler: sivil, kriminal og heraldisk domstoler. I de sivile domstolene er høyesteretten (High Court of Justiciary) den øverste og avgjørende kriminaldomstolen. Begge domstolene holder til iParliament House i Edinburgh, det tidligere parlamentet i Skottland før selvstyret. Fylkesdomstolen (Sheriff Court) er hoveddomstolen for sivile og kriminelle rettstvister. Det er 60 av disse over hele landet. Distriktsdomstoler ble introdusert i1975 for mindre lovovertredelser. Den heraldiske domstolen (Court of the Lord Lyon) regulerer heraldiske spørsmål i Skottland.
Skotsk lov er også spesiell ved at det tillater tre kjennelser i kriminelle saker, inkludert den kontroversielle «ikke bevist»-domsavgjørelsen. Ikke bevist og ikke skyldig gir samme utslag – at en person ikke kan bli tiltalt for samme forbrytelse igjen.
Lokal administrativ myndighet i Skottland er en kommune (council). I 1996 ble Skottland inndelt i 32 kommunale områder (council areas). Kommunene har ansvar for lokale tjenester som utdannelse, sosiale tjenester, miljø og veier.
Bystatus (city) i Storbritannia er bestemt av det kongeligecharter. Det er åtte byer med slik status i Skottland:
Status som kongeligburgh er også belønnet ved kongelig charter og blir holdt ved 66 steder. Dundee er den eneste byen som også har status som kongelig burgh. Aberdeen, Edinburgh, Glasgow, Inverness og Stirling har alle fått denne ære trukket tilbake.
Topografisk kart over Skottland.Ben Nevis er Skottlands høyeste fjell
Skottland består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia, og ligger i nordvestlige hjørnet av Europa. Det totale landmassene består av 78 772 km². Skottlands eneste landgrense er mot England i sør og som strekker seg 96 km fra kyst til kyst, fra elvenTweed på østkysten til fjordenSolway Firth i vest.Øya Irland ligger rundt 30 km sør for sørvestlige Skottland.Norge ligger rundt 400 km til nordøst ogFærøyene ogIsland ligger rett nord. Skottland ligger mellomAtlanterhavet ogNordsjøen.
Skottlands territorium ble generelt etablert vedYork-traktaten i1237 mellom Skottland og England, ogPerth-traktaten i1266 mellom Skottland og Norge. Unntakene inkludererMan, som nå er underlagt den britiske kronen, men er ikke en del av Det forente kongerike;Orknøyene ogShetland som ble overtatt fra Norge; og byenBerwick-Upon-Tweed som ble definert som underlagt engelske lover i henhold til parlamentsbeslutningen («Wales and Berwick Act») i1746. Den lille øya i Atlanterhavet,Rockall, ble annektert av Storbritannia i1972 og ble administrativt underlagtHarris på Hebridene, men dette er blitt bestridt av Irland, Island ogDanmark. Både Storbritannia (i1997) og Irland (i1996) har siden ratifisertDe forente nasjoners konvensjon omSjøloven som ekskluderer Rockall fra å bli kvalifisert som landområde fra hvor territorialgrenser kan bli målt, skjønt Rockall er blitt påstått å allerede være innenfor territorialgrensene til henholdsvis både Storbritannia og Irland.
Landet består av et fastlandsområde foruten flere øygrupper. Fastlandet kan bli delt inn tre områder:Høylandet i nord (Highland); det sentrale beltet (Central Belt) og de sydlige høylandene (Southern Upland). De nordlige høylandene er fjellrike og delt i to avGreat Glen. De høyeste fjellene i Storbritannia ligger her, inkludertBen Nevis som strekker seg 1 344 meter. Alle fjellene som er over 900 meter er kjent som Munros. Det sentrale beltet er generelt lavland og her bor de fleste innbyggerne. Det sentrale beltet blir ofte delt mellom vestkysten med områdene rundt Glasgow og østkysten med områdene rundt hovedstaden Edinburgh. De sydlige høylandene består av en rekke høydedrag og fjell som strekker seg rundt 200 km lang fraStranraer vedIrskesjøen til EastLothian og Nordsjøen.
Skottland har over 790 øyer, delt inn fire hovedgrupper:Shetland,Orknøyene ogHebridene, sistnevnte delt i Indre Hebridene og Ytre Hebridene.Firth of Clyde ogFirth of Forth har også mange øyer.St. Kilda er den mest fjerntliggende av alle ubebodde skotske øyer og ligger over 160 km fra fastlandet.
Skottlands kystenCaledonian Forest er den opprinnelige skogen Skottlands som er nesten helt ødelagt i dag
Det skotske klimaet er temperert og oseansk, og er vanligvis svært omskiftelig. Det blir varmet avGolfstrømmen fra Atlanterhavet. Temperaturen er generelt lavere enn resten av Storbritannia. Den kaldeste, -27.2 °C, ble målt vedBraemar iGrampian-fjellene den11. februar1895 og10. januar1982, og vedAltnaharra i Høylandet den30. desember1995. Gjennomsnittlig maksimal vintertemperatur er 6 °C i lavlandet og med en tilsvarende gjennomsnittlig maksimal sommertemperatur på 18 °C. Den høyeste temperaturen som er blitt målt er 32.9 °C vedGreystock i grenseområdene den9. august2003.
Generelt er det vestlige Skottland vanligvis varmere enn det østlige området på grunn av Golfstrømmen, og det kaldeste overflatetemperaturen er i Nordsjøen.Tiree på Indre Hebridene er det mest solrike stedet i landet: det hadde 300 dager med solskinn i1975. Regn varierer over hele Skottland. De vestlige høylandene i nord er de mest regnrike områdene med årlig gjennomsnittlig nedbør på mer enn 3 000 mm. Til sammenligning får det mest av lavlandet mindre enn 800 mm årlig. Tung snøfall er ikke vanlig i lavlandet, men blir mer vanlig lenger nord. Braemar erfarer et gjennomsnitt på 59 snødager i året mens kystområdene har gjennomsnittlig mindre enn 10 dager.
Den skotske økonomien er tett forbundet med økonomien iEuropa og resten av den videre vestlige verden, spesielt innenfor eksport. Skotsk økonomi er markedsstyrt, men med noe justering fra myndighetene, omtrent som i Norge. Etterden industrielle revolusjon var skotsk økonomi konsentrert på tungindustri, dominert av skipsbygging, kulldrift og stålindustri. Da veksten i industrien falt dramatisk etterden andre verdenskrig endret karakteren på skotsk økonomi seg betydelig og den ble vendt mot teknologi og tjenestebasert økonomi. I1980-årene oppsto det en voldsom vekst i den såkalte «Silicon Glen»-korridoren mellom Glasgow og Edinburgh hvor mange store teknologibedrifter ble bygget. Oppdagelsen avolje i Nordsjøen i1970-årene bidro også til omforme skotsk økonomi i betydelig grad.
Edinburgh er Skottlands finansielle senter, det sjette største i Europa, og med mange store finansbedrifter, blant annetRoyal Bank of Scotland (andre største bank i Europa),HBOS (eierne av Bank of Scotland) ogStandard Life. Glasgow er Skottlands ledende sjøhavn og er fjerde største tilvirkningssenteret formanufaktur i Storbritannia, og står for mer enn 60 % av Skottlands manufaktureksport. Skipsbygging, selv om det betydelig mindre enn i høytidsdagene i første halvdel av1900-tallet, betyr fortsatt en god del for byens inntekter. Byen er også Skottlands største og viktigste handelssenter, men er også ett av Europas 20 største finansielle sentre og hvor mange av Storbritannias viktigste selskaper befinner seg. Aberdeen er senteret for den skotske delen av nordsjøoljen. Andre viktige industrier er tekstil, kjemikalier,destillering,brennerier,fiske ogturisme.
I 2006 eksporterte Skottland (ikke medregnet handel med resten av Storbritannia) for rundt 20,6 milliarder pund, hvorav rundt to tredeler (13,6 milliarder pund) var industriproduksjon. Den største eksportgruppa er mat og drikke (3,7 milliarder pund; hvorav alkoholholdig drikke (myewhisky) stod for 88 prosent). Det største markedet erUSA,Frankrike ogTyskland. Skottlandsbruttonasjonalprodukt (BNP) er på rundt 104 milliarder pund (2006), noe som gir per innbygger en BNP på 20 250 pund.[37]
Kun omtrent ¼ av landet blir kultivert (korn og grønnsaker), men sauedrift er fortsatt viktig i høydeområder som er dårlig egnet for gårdsdrift og på øyene. Det mest av jordområdene er eid av relativt få personer, og kun 350 mennesker eier omtrent halvparten av hele Skottland. Som et resultat av den knappe eierkonsentrasjonen utstedte det skotske parlamentet i 2004 en landreform som gjorde det mulig for gårder som leide jorda og mindre samfunn å kjøpe land selv jordeieren ikke var villig.
Skotsk finans har også noen særegne karakteregenskaper. Selv omBank of England er den sentrale banken i Storbritannia utsteder tre skotske banker,Bank of Scotland,Royal Bank of Scotland ogClydesdale Bank deres egne, skotskeSterling-pengesedler. Disse kan ikke benyttes i England, Wales eller Nord-Irland, men tilsvarer og veksles en til en med de Sterling som Bank of England utsteder, tilsvarende hva som også gjøres med Sterling fra øyaMan. Til tross for dette er det kjent at butikkeiere andre steder i England har avvist skotske pengesedler, men en ny lov skal løse dette med å forby at skotske sedler kan avvises.
Royal Bank of Scotland produserer fortsatt pengesedler på 1 pund, noe som er unikt blant britiske banker. Den komplette rekken med banksedler som utstedes er 1, 5, 10, 20, 50 og 100 pund. Samlet verdi på alle sedler i sirkulasjon er på rundt 2,500 millioner pund.[trenger referanse]
Befolkningen i Skottland talte i 2001 hele 5 062 011 mennesker, og det hadde steget til 5 094 800 i henhold til beregninger for juli 2005. Det vil ha gjort Skottland til 112. største land i verden i henhold til befolkningstall om Skottland var en selvstendig stat.
Ettersom Storbritannia mangler et kodifisert konstitusjon har Storbritannia som helhet ikke noe offisielt språk, men Skottland har tre offisielle og anerkjente språk:Engelsk,skotsk gælisk (en del av denkeltiske grenen) ogskotsk. Engelsk er hovedspråket og alleskotter snakker skotsk standard engelsk. Skotsk gælisk og skotsk er anerkjent underdet europeiske charter for regionale eller minoritetsspråk som er ratifisert av Storbritannia i 2001, og Skottland er forpliktet til å gi støtte til både skotsk og skotsk gælisk.
I løpet av det siste hundreåret har antallet innfødt gælisktalende sunket fra rundt 5 % til kun 1 % av befolkningen. Språket er stort sett kun talt på de vestlige øyene hvor kommunerådet bruker det gælisk navn på seg selv;«Comhairle nan Eilean Siar» («Council of the Western Isles» eller «Kommunerådet for de vestlige øyer»). Under loven for det gæliske språket for 2005 er det besluttet ved lov av det skotske parlamentet skal tilby et begrenset utvalg av offentlige tjenester hvor gælisk og engelsk språk skal motta «likeverdig respekt», men ikke ha likeverdig legal status.
Det er beregnet avGeneral Register Office for Scotland at rundt 30 % av befolkningen snakker skotsk flytende. Skotsk er etvestgermansk søsterspråk til engelsk. Offentlig støtte for skotsk vokser nå gradvis etter å ha vært undertrykket i bortimot tre århundrer. De skotske myndigheter tilbyr økonomisk støtte til ulike skotskspråklige prosjekter og forskning, inkludert en større ordliste for skotsk språk. Språk er imidlertid ikke et fremtredende tema i debatten om uavhengighet fra England.
Tidligere talte man i dagens Skottland også todøde språk –piktisk ognorn. Piktisk var detpikternes språket som tilhørte sannsynligvis de keltiske språkene, mens norn var etskandinaviske språk som var beslektet med norsk.[38][39]
Dalmeny Kirk, egentligDail Mheinnidh ellerDail M'Eithne på skotsk gælisk.
Kirken i Skottland,Church of Scotland, også omtalt med det gamlenorrøne ordetThe Kirk, er en nasjonal kirke. Det er en presbyteriansk kirke, men er ikke underlagt staten eller statlig kontroll, og er heller ikke «etablert» somKirken i England,Church of England, er det innenfor England. Kirken i Skottland ble formelt anerkjent som uavhengig av de britiske myndigheter ved kirkeloven av 1921 som avgjorde århundregamle stridigheter om forholdet mellom stat og kirke og om myndigheten over kirkens anliggender.
Den skotske reformasjonen ble innledet i 1560 og ledet avkalvinistenJohn Knox, og i løpet av1600-tallet og1700-tallet opprettholdt den skotske kirken sinteologi og holdt tett kontroll over befolkningensmoral. Kirken hadde betydelig innflytelse over den kulturelle utviklingen i Skottland i moderne tid. Andre protestantiske kirkesamfunn i Skottland erDen frie kirke i Skottland (Free Church of Scotland dannet avThomas Chalmers i 1843), en utbrytergruppe fra Kirken i Skottland som preker en mer konservativ utgave av kalvinismen, ogDen skotske episkopale kirke (Scottish Episcopal Church), som er å betrakte som en del av det anglikanske kirkesamfunnet. Metodistene er en liten kirkegruppe i Skottland og det er ogsåKongregasjonalistkirken, et kirkesamfunn som den berømte skottenDavid Livingstone var et medlem av.
Katolisismen i Skottland overlevde reformasjonen, spesielt på avsidesliggende øyer somUist ogBarra til tross for den harde undertrykkelsen fra1500-tallet og til slutten av1700-tallet. Katolisismen ble styrket spesielt i det vestlige Skottland i løpet av 1800-tallet ved innvandring fraIrland. Rundt 16 % av befolkningen er i dag katolsk.[40]
Katolikkene er en minoritet i alleSkottlands 32 regioner i en enkelte av disse er andelen omtrent som for nasjonalkirken Den skotske kirke. De sterkeste katolske områdene er i de vestlige områdene med Glasgow og områdene omkring. IInverclyde oppga 38,3 % ved folketellingen i 2001 at de var katolikker, mot 40,9 % tilhørte Den skotske kirke. Tilsvarende tall iNorth Lanarkshire var 36,8 % katolikker, mot 40,0 % tilhørte Den skotske kirke, mens andelen katolikker var iWest Dunbartonshire (35,8 %),Glasgow (31,7 %),Renfrewshire (24,6 %),East Dunbartonshire (23,6 %),South Lanarkshire (23,6 %) ogEast Renfrewshire (21,7 %).
Deler av Skottland, spesielt det vestlige beltet rundt Glasgow, har opplevd problemer på grunn avsekterisme, spesielt på grunnfotballrivalisering mellom det katolske fotballagetCeltic og det protestantiske lagetRangers.
Islam er den største ikke-kristne religionen i Skottland, men utgjør bare 0,8 % av befolkningen.[40] Det er også betydelige samfunn medjøder ogsikher, spesielt i Glasgow. Hele 27,5 % av befolkningen i Skottland oppgir at de ikke tilhørernoen form for religion,[40] og dette utgjorde den nest største andelen av svarene i folketellingen i 2001.
Utdannelsessystemet i Skottland er skilt fra Storbritannias og har en særpreget historie ved at Skottland var det første land sidenSparta iantikkensHellas som innførte et allment skolesystem. De første røttene var i loven om utdannelse av 1496 som for første gang introduserte obligatorisk utdannelse foradelens eldste sønner. Deretter ble prinsippet om generell allmenn utdannelse innført ved reformasjonens etablering av den nasjonaleKirk som i 1561 dannet et nasjonalt program for åndelig reform, inkludert en skole i hvert sogn.
Utdannelsen ble til slutt lagt inn under statens kontroll og ble obligatorisk for alle barn ved innføringen av loven om utdannelse av 1872 og fremover. Som et resultat av dette har Skottland i de siste to hundre år hatt en høyere prosentandel av befolkningen som er utdannet i grunnskole, videregående skole, og universiteter og høyskoler enn noe annet land i Europa. Forskjellene i utdannelse har manifestert seg på mange måter, men det mest merkbare er antallet skotter som ble innovatører i sine respektive fagfelt i løpet av1700-tallet og1800-tallet.
Elever i Skottland tar en «Standard Grade»-eksamen når de er 15 eller 16 år, noen ganger også tidligere, i åtte fag inkludert obligatorisk eksamen i engelsk, matematikk, et fremmedspråk, et vitenskapelig fag og et sosialt fag. Hver skole kan variere disse obligatoriske kombinasjonene. Eleven kan forlate skolen i 16-årsalderen, eller velge å bli på skolen og studere til høyere eksamener. Et lite antall elever ved noen private, uavhengige skoler kan følge et engelsk system istedenfor det skotske.
Universitetet i Glasgows bibliotek.
Skotske myndigheter finansierer over 40 høyskoler for høyere utdannelse hvor studenter kan studere for mer yrkesrettede kvalifikasjoner; diplom, og spesialistkurs innenfor kunst eller jordbruk.
Skottland har 13 universiteter og en universitetshøyskole, inkludert fire oldtids universiteter som ble grunnlagt i middelalderen:
Studenter som studerer mot enbachelor-grad ved et skotsk universitet må studere i fire år, men med muligheten til å ta en ordinær eksamen etter bare tre år, eller studere ytterligere et år for å ta en hovedoppgave (honours degree). I kontrast til resten av Storbritannia trenger ikke en skotsk student å betale for undervisningen, men betaler ved endt undervisning, og da en redusert avgift på rundt 2000 pund.[trenger referanse] Skotske studenter som studerer utenfor Skottland, men innenfor Storbritannia kan også betale en redusert avgift for undervisningen. Dette er avhengig av hvor mye deres valgte institusjon krever. Alle skotske universiteter tiltrekker seg stor andel av studenter fra andre land og mange har også forbindelser med andre institusjoner i andre land.
Musikklivet i Skottland er en betydelig del av skotsk kultur og som har både en tradisjonell og en moderne bakgrunn og innflytelse. Skottlands mest berømte karaktertrekk ersekkepipen, et vindinstrument som har en eller flere fløyter som får konstant luft fra en sekk, og således har gitt navn til instrumentet.Fele ogtrekkspill er også tradisjonelle skotske instrumenter som har hatt stor innflytelse på skotske danseband i bygdene. Berømte folkemusikere fra nyere tid har navn somAndy Stewart,The Corries og den samtidigeDougie MacLean. Tradisjonell skotsk musikk ble videreført av skotske emigranter i Nord-Amerika og ble en betydelig tidlig innflytelse på tradisjonell musikk der, eksempelviscountry-musikk.
Staurkast, en obligatorisk øvelse under høylandsleker.
Fotball er det mest populære sporten i landet, både å spille og å se på.Skottlands fotballforbund (Scottish Football Association) er det andre eldste fotballforbundet i verden, og det nasjonale fotballaget var vert og spilte i verdens første internasjonale fotballkamp. Den skotske cupmesterskapet er verdens eldste nasjonale pokalspill.
Skotske fotballklubber har hatt relativt stor grad av suksess internasjonalt til tross for landets lille befolkningsandel. I europeiske mesterskap harCeltic FC,Rangers FC ogAberdeen FC alle vunnet europeiske mesterskap, men bare Celtic har vunnet det europeiske fotballcupen, nåMesterligaen. Celtic vant cupen i 1967 som det første britiske laget og faktisk også det første laget fra Nord-Europa. Lagets seier var viktig i fotballhistorien, blant annet for at seieren ble vunnet av et lag hvor ingen av spillerne var født mer enn 50 km fra klubbens hjemmebane, Celtic Park.
Profesjonellerugby union-lag i Skottland deltar i ligaenPro14 som også har med lag fra Irland, Wales, Italia og Sør-Afrika, men landet opprettholder en nasjonal liga for amatører og semiprofesjonelle klubber.
Shinty, et lagspill med køller og ball, blir drevet av Camanachd Association og spilt primært i hovedområdet avdet skotske høylandet, men også på de fleste universiteter og byer.
Skottland er det land hvorgolf ble oppfunnet og er svært kjent for sine mange golfbaner, mange svært gamle og tradisjonsfylte, blant annetGleneagle ogSt Andrews.
Skottland er også «hjem» forcurling, selv om det ikke lenger så populært som det er iCanada er det fortsatt mer populært i Skottland enn i andre europeiske land.
ManndomsprøvenHøylandsleker er et annet eget opplegg for Skottland som er en betydelig del av landets nasjonale sportskultur.
Skottland har en velutviklet medieverden. Det produseres mange nasjonale aviser somDaily Record, Skottlands ledende tabloidavis,The Herald, ogThe Scotsman. Store regionale dagsaviser inkludererThe Curier iDundee i øst ogThe Press ogJournal iAberdeen i nord.
BBC har en egen avdeling for Skottland, inkludert egne nasjonale radiokanaler,BBC Radio Scotland ogBBC Radio nan Gaidheal. Sistnevnte harskotsk gælisk tale. Blant uavhengige radiokanaler finnes blant annetClyde 1,Forth One ogReal Radio.
I tillegg til radio driver BBC også to andre nasjonale TV-stasjoner. De to største kommersielle TV-stasjonene erScottish TV ogGrampian TV som i løpet av 2006 vil bli slått sammen tilSTV (= Scottish TV) mensBorder TV, basert iCumbria iEngland, har visninger iDumfries,Galloway og i grenseområdet.Tele-G er den eneste gæliske TV-stasjon som har sendinger mellom klokken 18.00 og 19.00 hver kveld. BådeBBC Scotland og skotskeITV-kanaler har nyhetsprogrammer foruten også noen gæliske språkprogrammer. Av rene nyhetskanaler finnesBBCs «Reporting Scotland» og «Newnight Scotland», foruten regionale programmer somScottish TVs «Scotland Today» ogGrampian TVs «North Tonight». «Lookaround» er nyhetsprogrammet tilBorder TV.
Tog 334021 «Larkhall» ved jernbanestasjonen Greenock Central, Creenock
Skottland har fire internasjonale hovedflyplasser:Glasgow,Edinburgh,Prestwick ogAberdeen, som har forbindelser til en rekke europeiske og internasjonale ruter.Highland & Islands Airports har ti regionale flyplasser som har ruter til mer avsidesliggende steder i Skottland.
Skottland har et omfattende jernbanenettverk og som nå blir drevet uavhengig av det øvrige Storbritannia.East Coast,West Coast Mainlines ogCross Country Line forbinder de største byene med det engelske jernbanenettet.First ScotRail har ruter innenfor Skottland. De skotske myndighetene har vedtatt en politikk som forplikter landet til bygge nye jernbaner og gjenåpne nedlagte.
Skotske motorveger blir vedlikeholdt og administrert av de skotske myndighetene, mens de øvrige blir administrert av lokale autoriteter i deres områder. Landets mest travle motorveg er M8 som strekker seg fra utkanten avEdinburgh til sentraleGlasgow og derfra tilRenfrewshire.
Ferger operer mellom fastlandet og øyene.Superfast Ferries iRosyth er den eneste fergetjenesten som forbinder Skottland til det europeiske kontinentet.
En mann fra Skottland som spiller ensekkepipe og har enkilt på seg
Skottlands flagg, «Saltire» eller «St Andrew's Cross» (Sankt Andreaskors,andreaskors), dateres ifølge legenden tilbake til800-tallet og hevdes derfor å være et av de eldste nasjonale flagg i verden. Selv om andreaskorset forekommer i skotsk sammenheng også tidligere, er den første sikre indikasjon på Skottlands flagg, hvitt andreaskors på blå duk, fra ca. 1540. Flagget inngår som en del av det britiske unionsflagget.
Det kongelige skotske banner (Royal Standard of Scotland) viser Skottlands kongelige våpenskjold (enopprettløve) innenfor enliljebord, og blir ofte sett ved sportsbegivenheter med skotske lag. Det er teknisk sett monarkens eiendom og all annen bruk er derfor ikke lovlig, skjønt forbudet blir stort sett ignorert.
Enhjørningen blir også brukt som symbolskfigur for Skottland. Det kongelige våpenskjold før 1603 benyttet denopprette løven i skjoldet med to enhjørninger somskjoldholdere. Etter unionen ble løven innenfor liljeborden gjort til en bare del avskjoldet for Storbritannia, sammen med de tilsvarende våpenfigurene for England og Irland. Da ble også den ene enhjørningen som skjoldholder, byttet ut med en løve (som symbol for England).
Tistelen er Skottlands nasjonale blomst og finnes på mange skotske symboler og merker, og på Storbritannias mynter.Røsslyng blir også betraktet som et nasjonalt symbol.
Skotske nasjonalsanger:Flower of Scotland ogScotland the Brave er de sanger som tradisjonelt har blitt holdt som nasjonens sanger og som ofte blir spilt ved internasjonale hendelser i forbindelse med fotball- eller rugbykamper og ellers når det nasjonale laget er involvert i ulike idrettsgrener. Etter innføringen av selvstyret har det blitt stadig mer debatt om hvilken sang som skal fungere som Skottlands nasjonalsang. I tillegg til de nevnte sangene er bådeScots Wha Hae ogA Man's A Man for A' That kandidater som nasjonalsanger for det selvstendige Skottland. Begge de to sistnevnte sangene er forfattet av nasjonalskaldenRobert Burns.
St. Andrew's Day, den30. november, er nasjonaldagen, skjøntBurn's Night tenderer til å ha mer omfattende deltagelse. Tartandagene er en senere oppfinnelse fraUSA. Det er for tiden en kampanje i det skotske parlamentet til å gjøre St. Andrew’s Day om til en nasjonal helligdag.
^«Countries within a country». 10 Downing Street. Arkivert fra[1] den 16. april 2010. Sitat: «The United Kingdom is made up of four countries: England, Scotland, Wales and Northern Ireland»
^Collier, J.G. (2001):Conflict of Laws (Third edition) (pdf) Cambridge University Press. Sitat: «For the purposes of the English conflict of laws, every country in the world which is not part of England and Wales is a foreign country and its foreign laws. This means that not only totally foreign independent countries such as France or Russia ... are foreign countries but also British Colonies such as the Falkland Islands. Moreover, the other parts of the United Kingdom – Scotland and Northern Ireland – are foreign countries for present purposes, as are the other British Islands, the Isle of Man, Jersey and Guernsey.»
^ Devine, T.M. (1999):The Scottish Nation 1700–2000,ISBN 0-14-023004-1, s. 288–289. Sitat: «created a new and powerful local state run by the Scottish bourgeoisie and reflecting their political and religious values. It was this local state, rather than a distant and usually indifferent Westminster authority, that in effect routinely governed Scotland»
^ Ayto, John; Ian Crofton (2005):Brewer's Britain & Ireland: The History, Culture, Folklore and Etymology of 7500 Places in These Islands. WN.ISBN 978-0-304-35385-9.
^Det tidligste kjente beviset er en pilspiss av flint fra Islay. Se Moffat, Alistair (2005):Before Scotland: The Story of Scotland Before History. London. Thames & Hudson. s. 42.
^Hanson, William S. (2003): «The Roman Presence: Brief Interludes», i: Edwards, Kevin J. & Ralston, Ian B.M. (red.):Scotland After the Ice Age: Environment, Archeology and History, 8000 BC—AD 1000. Edinburgh. Edinburgh University Press.
Moffat, Alistair (2005):Before Scotland: The Story of Scotland Before History. London. Thames & Hudson
Herman, Arthur (2002):How the Scots Invented the Modern World: The True Story of How Western Europe's Poorest Nation Created Our World & Everything in It
Mackie, J.D. (1969):A History of Scotland. London. Penguin
The Gazetteer for Scotland – stor guide til steder og mennesker i Skottland ved Det kongelige skotske geografiske forening (Royal Scottish Geographical Society) og Universitetet i Edinburgh
SiliconGlen, Scotland – nettsted som oppbevarer den første online guiden til Skottland og soc.culture.scottish FAQ.
.jpg)
