Skotsk (Scots) er et språk som tales iSkottland og av en liten minoritet iUlster, de fleste av disse iNord-Irland men også noen i grenseområdet iIrland i sør. Språket kalles ogsålallans (lowlands) ellerlavlandsskotsk for å skille det fraskotsk gælisk som tales i høylandet, og forulsterskotsk iIrland.
Gammelengelsk kom inn i Skottland så tidlig som det7. århundre, antagelig først iLothian. I12. og13. århundre komnormannerne, som i tillegg til sitt eget språk hadde med seg noen mellomengelsktalende tjenere. Det engelske språket spredde seg i Skottland gjennom de tidligste byene, ettersom de fleste av borgerne som kom dit utenfra var fraEngland,Flandern ogFrankrike.
Frem til det15. århundre refererteskotsk utelukkende til gælisk, men man begynte så å skille mellom skotsk og skotsk gælisk. Sistnevnte ble av skotsktalende ofte kaltErse, som betyr «irsk». I løpet av det 15. århundre begynte man å legge merke til distinkte forskjeller i språket i Skottland i forhold til det som ble talt i England, og de som talte den skotske varianten begynte å kalle detScottis. Den første forfatteren man kjenner til at brukte begrepet på denne måten varGavin Douglas (død1522).
Mange ord er innlånt fra skotsk gælisk. Dette gjelder spesielt naturfenomener, somglen («dal»),loch («innsjø») osv. Det er også mange ord som har kommet inn i engelsk via skotsk, somclan,greed,eerie osv. Mye av språket vil være forståelig for en person som forstår engelsk på avansert nivå, spesielt dersom man har noe erfaring med å høre skotter snakke engelsk ettersom mange av de fonologiske forskjellene går igjen der.
Det har mange ganger vært diskutert om skotsk skal regnes som et eget språk eller som en engelsk dialekt. FørDet forente kongerike ble opprettet i1707 var det vanlig å anse det som et eget språk, men av politiske grunner ønsket mange å gå bort fra dette etter at nasjonene ble forent.
Den britiske regjeringen anerkjenner i dag skotsk som et regionalt språk, og det er registrert som sådan idet europeiske charter for regionale språk og minoritetsspråk. Begrunnelsen for å anerkjenne det som et eget språk og ikke en engelsk dialekt er at det finnes en uavhengig litterær tradisjon, egneortografiske konvensjoner (som på grunn av manglende regulering er noe vage på en del punkter) og betydelige forskjeller i ordforråd ogfonologi. Skotsk var også offisielt språk for det førsteskotske parlamentet.
