| Skogtordivel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Anoplotrupes stercorosus (Scriba,1791) | |||
| Synonymi | |||
| Geotrupes stercorosus | |||
| Populærnavn | |||
| skogtordivel[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tordivler | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, larvene lever av gjødsel | ||
| Utbredelse: | Europa,Asia | ||
Skogtordivel (Anoplotrupes stercorosus) er enbille ifamiliegruppentordivler. Den finnes i heleEuropa og øst tilSibir iAsia.
Skogtordivel er middels stor, blå-svart bille, og trolig den vanligstenorske tordivelen. Oversiden er mest skinnende svart, men undersiden er glinsende metallisk, i mørk blå eller fiolett. Den er mellom 12-15 millimeter lang. Dekkvingene har flere svake lengdestriper. Bakleggene har to tverr-ribber.
Den ligner glattordivel (Trypocopris vernalis), men kan skilles fra denne på at den bare har to tverr-ribber på bakleggen.
Skogtordivel finnes oftest i skog. Med de følsomme antennene er de på leiting etter avføring. Under avføring fra dyr, graver de tunneler på opptil 70-80 centimeter, som de fyller med avføring. Hunnene legger eggene i avføring.
Skogtordivel er ofte aktiv om dagen, i motsetning til andre gjødselbiller som stort sett er aktive om natten.
Skogtordivel er vanlig og ofte tallrik i åpenskog og påbeitemark, og går særlig påsauelort, men også påkumøkk.Den ser også ut til å være tiltrukket til råtnende sopp.
