| Skogsnutebiller | |||
|---|---|---|---|
 Gransnutebille,Hylobius abietis | |||
| Nomenklatur | |||
| Molytinae | |||
| Populærnavn | |||
| skogsnutebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 7000, 13 arter i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, de fleste på bartrær | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
Skogsnutebiller (Molytinae) er en gruppe avsnutebiller som omfatter noen av de største artene i denne familien, og også noen av de mest problematiske skadedyrene. De fleste av artene er knyttet tilbartrær. Larvene utvikler seg gjerne i morkne stubber og gjør ingen skade, men de voksne billene kan ødelegge mange unge trær ved å gnage sår i barken slik at trærne tørker ut eller angripes av sopp. Lokale kallenavn: hardkrabbe, skarptroll.
Små til ganske store (3 – over 20 mm)snutebiller, kraftig bygde. Kroppen er avlang, som oftest med mørk grunnfarge og mønster av lyse skjell som ofte danner uregelmessige tverrbånd.Hodet er ganske stort med en lang, slank snute som ofte er noe utvidet i den ytre halvdelen. Antennene sitter vanligvis festet nær spissen av snuten og er ganske lange og kraftige, kenbøyde med en markert kølle ytterst.Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt, med rundede sider, mer eller mindre kraftig punktert.Dekkvingene er vanligvis mer eller mindre ovale på form, med eller uten tydelige punktrekker.Beina er lange og kraftige, leggene ender i en kraftig, innoverrettet torn som gjør at billene kan klamre seg fast til det de sitter på slik at de kan være ganske vanskelige å få løs.
De fleste artene er knyttet tilbartrær, særlig finner man mange arter påfuru. Larvene utvikler seg i død ved, eller under barken på svekkede, men ennå levende trær. Larveutviklingen kan være flerårig, og de voksne billene kan også leve i flere år. De voksne billene gnager på barken på unge greiner og på nye skudd, og kan gjøre stor skade i plantefelt. Det finnes også arter som lever på jordstokker (rhizomer) av ulike urter, blant annetbjørnekjeks (Heracleum) ogpestrot (Petasites). Et eksempel på en slik art erHylobius transversovittatus, som lever på røttene avkattehale som vokser på strender. Denne arten er i Norge bare funnet noen få steder vedOslofjorden.
Det alvorligste skadedyret i denne gruppen ergransnutebillen (Hylobius abietis). Tross navnet går den like gjerne påfuru, og billene som lever på furu vokser seg større enn de som lever pågran. Denne billen er ganske stor (7 – 12 mm), svart med mønster av gule skjell. De voksne billene kan overvintre flere ganger og kommer gjerne fram i april. De flyr på ettermiddagen og kvelden på varme sommerdager. Billene gnager i barken på unge trær og etterlater seg traktformede groper. Trær som er hardt angrepet kan stryke med av uttørking og soppangrep. Hunnene legger egg på røttene på ferske stubber, der larvene utvikler seg unde barken. Av denne grunnen er skadeproblemene størst på unge trær på eller ved ferske hogstflater der det finnes rikelig med stubber, mens billen sjelden når store tettheter i naturlig skog. Larveutviklingen tar 3-5 år i Nord-Europa.Artene i slektenPissodes og andreHylobius-arter kan av og til også gjøre noe skade på bartrær, men vanligvis bare på trær som alt er svekket av andre grunner.
_(3586591628).jpg)
Artene her plassert i underfamilienBagoinae blir ofte også regnet til Molytinae.
