Enskog ellerskau er et større område dekt med mer eller mindre storvokstetrær. Ofte defineres et område som skog når det er så mange trær der at de virker inn pålokalklimaet, det vil si at det er mindre vind og annen temperatur mellom trærne enn om det ikke hadde vært trær der. Når høyden på trærne er over 5 meter og avstanden mellom dem mindre enn 30 meter får vi en slik påvirkning av klimaet. Mindre tredekte områder i et ellers åpent landskap kalleslund ellerholt.
Skogen hører hjemme i områder dernedbøren er større enn fordampinga. Hvis det på et gitt område medklimatiske forutsetninger for skogdannelse på et tidspunkt råder en annen vegetasjonstype, enten pga.brann eller menneskelig aktivitet, vil trærne med sin store høyde og sine kroner skygge ut annen vegetasjon, slik at skogen blirklimakssamfunn.
Det er først og fremst feltsjiktet som brukes som kjennemerke for deøkologiske forholda. Det karakteriserer fuktighetsforholda, næringstilstanden og lysforholda. Ved klassifiseringa brukes lister med karakteristiskearter, såkalteindikatorarter.
Av verdens opprinnelige skoger er det bare de tropiske regnskogene som har bevart sin naturlige artssammensetning over større områder og dermed kan kallesurskoger. Av de andre skogtypene fins det i dag bare mindre urskogsområder, enten som et resultat av fredning eller fordi de hittil har vært utilgjengelige for økonomisk utnyttelse. Skogene har vært i tilbakegang helt siden steinalderen pga.avskoging for beiting og oppdyrking. De boreale barskogene har ikke minket i omfang i like stor grad som de andre, men moderneskogsdrift har gjennom flatehogst og planting påvirka den naturlige artssammensetninga sterkt i retning av ensarta og ensaldrabestand.
Skogens økosystem, biologisk mangfold og nøkkelarter
Mange sopparter lever i tett forhold med rotsystemet til planter og sammen danner ei sopprot (mykorrhiza). Da lever soppen rundt rota på trær og planter, og samarbeider med planta ved å kunne transportere vann og næringsstoffer til planta og får karbohydrater fra plantas fotosyntese i bytte. Eksempler på arter som lever i slike symbiotiske forhold er planter sombjørk,bøk,hvete ogfuru, og sopper somkantarell,rød skrubbsopp ogpepperriske.
Noen arter er spesielt viktige for økosystemet og blir de borte får det store konsekvenser for mange andre arter. Disse artene kallesnøkkelarter. Noen eksempler på slike arter ermaur,gran,furu,blåbærlyng. Andre arter er mindre vanlige og har liten innvirkning på skogens økosystem.
Skogbelte er betegnelsen på et geografisk belte av skog som strekker seg øst-vest mellom visse breddegrader, og strekker seg over land på ett eller flere kontinenter. Skogbeltet avgrenses ved at det sombiom deler visseøkologiske karakteristika, vanligvis at det omfatter arter med en viss gruppelikhet (for eksempelbartrær ellerløvtrær), og en viss likhet hva angårhabitat eller levesett (for eksempel løvfelling). De store skogbeltene i verden avgreses i praksis ofte av hovedskogstype ogklimabelte. Enkelte skogbelter utgjør etøkosystem, men begrepet er i mange tilfeller ikke helt presist.Noen viktige skogbelter omfatter blant annet:
En nordlig,boreal barskog strekker seg verdens lengste skogbelte (taigaen)[1][2] langs den nordlige halvkule, mellom ca. 50°N og 70°N bredde. Beltet er 1000 til 2000 km bredt.[3]Nord-Europa, nordligeRussland ogJapan,Alaska,Canada og nordlige deler avUSA er i stor grad dekket av barskog. Beltet har eksistert i om lag 275 millioner år. Dominerende treslag er ulike arter avgran,furu,einer oglerk.
Detsommergrønne løvskogbeltet er smalt eller usammenhengenende i Sentral-Asia og vider seg ut i mot Atlanterhav og Stillehavet. Store deler av Vest-Europa, inkludert sørlige og vestlige kyster av Skandinavia, omfattes av beltet.[3] Entemperert løvskog strekker seg i et belte sør for den boreale barskogen, mellom ca. 50°N og 40°N fraKina via det midtre og sørligeRussland ogMellom-Europa tilUSAs midtre deler ogSørstatene utenom Florida. Beltet sammenfaller med verdens viktigstejordbruksområder og løvskogen er i stor grad felt. INorge kaller vi denne skogenvarmekjær. Viktige treslag ereik,bøk,lønn,lind,hassel ogkastanje.
Tropisk lauvfellende skog er løvskog i tropiske strøk med tørketid, og som feller bladene om høsten. Utbredelsesområdet omfatter høyereliggende og tørkepregede deler avSørøst-Asia ogIndia. Jordbruk og plantasjedrift medfører at skogsbeltet er sterkt utsatt for hogst. Et viktig treslag erteak.
Tropisk regnskog er løvskog i tropiske,ekvatoriale og fuktige strøk som ikke feller bladene. Utbredelsesområdet omfatterSørøst-Asia,India,Kongo,Vest-Afrika ogAmasonasbekkenet, mellom ca. 10°N og 10°S bredde. Høy temperatur og fuktighet skaper meget rask forråtnelse slik at jorda her forblir næringsfattig og sårbar for hogst. Tropisk regnskog har eksistert i om lag 60 millioner år. Viktige arter ereukalyptus,palmer,lianer ogslyngplanter.
Irandsonene i nord og sør kalles beltet tidvis for tropiskmonsunskog. Monsunskogen feller bladene i tørketiden og er ikke så tettvokst som regnskogen og det er ofte store sammenhengende skoger samme sort trær.[4]
_forest_from_Vestfold_county_in_Norway.jpg)
