Skjær (norrønt:sker; beslektet med verbet skjære)[1] betegner en litenøy ellerholme avstein. Lokalt brukes også benevnelsenbåe om samme sak, fra norrøntboði, grunnbetydning det som «forkynner, varsler (noe)»; betegnelsen viser til at vannets bryting røper skjulte skjær.[2] Enkelte skjær er undervannsskjær og knapt synlige vedfjære sjø, mens andre virker store ved lavvann og små vedflo sjø. Skjær kan finnes overalt der fjellgrunn fortsetter ut i havet med likeartet topografi, men ikke i samme grad ved langgrunne sandstrender. I Norge og Sverige er skjær gjerne avrundede landformer, som enkolle helt eller delvis nedsenket i vann.
Kartlegging av skjær og grunner langs kysten har hatt høy prioritet av hensyn til skipsfarten. Grunnstøtinger på ukjente skjær kan fortsatt være mulig langs deler av norskekysten, noe som sist ble vist iRocknes-havariet.[3]Forliset skyldtesnavigering utenfor den angitte farleden.[4]
Ansamlinger av øyer, holmer og skjær langs kysten kallesskjærgård, og de ytterste faste punktene langs kysten er utgangspunkt for fastlegging avgrunnlinjen og dervedterritorialgrensen.
Skjær heter på engelskskerry som er avledet fra norrøntsker, men er i sin tid avledet fra urgermansk*skarjam, suffiksformen (endelsen) av denurindoeuropeisk rot*sker-, «å kutte» i betydningen «å skjære noe av».[1][5][6]
Innenfor degermanske språkene er det som på norsk:dansk somskær,svensk somskär, også påtysk:schäre, og beslektet ifinsk:kari,estisk:skäär,latvisk:šēra,litauisk:Šcheras ogrussisk: шхеры (shkhery). Påskotsk-gælisk opptrer det somsgeir, se eksempelvisSula Sgeir nord forSkottland, påirsk somsceir,walisisk somsgeri, og påmanx, med åpenbar norrøn avledning,skeyr, fraMans norrøne fortid.[trenger referanse]
