Skilsmisse er en endelig oppløsing av etekteskap. Skilsmisse skjer enten vedbevilling (frastatsforvalteren) eller veddom. Først har man en periode somseparert før man blir juridisk skilt. I dagligtale omtales personene som har vært igjennom en skilsmisse for «skilt».
Vilkårene for oppløsning av ekteskap i Norge fremgår avekteskapsloven kapittel 4.[1] Et ekteskap er frivillig. En ektefelle som «finner å ikke kunne fortsette samlivet», kan kreveseparasjon, og deretter skilsmisse etter ett års separasjonstid, eller etter to års dokumentert samlivsbrudd uten formell separasjonsbevilling.[2]
Søknad om separasjon og skilsmisse sendes til statsforvalteren, som deretter avgjør om separasjon og skilsmisse skal gis, noe som i så fall skjer ved separasjonsbevilling og skilsmissebevilling.[3] Virkningene av skilsmisse inntrer den dagen skilsmissebevilling er gitt. Statsforvalteren sender da samtidig melding om skilsmissen til Skatteetaten, slik at sivilstatus endres ifolkeregisteret.
Det ertingretten som avgjør veddom om det skal gis skilsmisse der ektefellene er uenige om vilkårene for ekteskap er til stede, for eksempel at den ene varmindreårig eller der den ene var gift med en annen (bigami), og i de sakene der en har vært utsatt for overgrep og/eller alvorlig mishandling. Det er også retten som avgjør skilsmissespørsmålet der det er vergen som reiser søksmål.
Det er også mulig å kreve skilsmisse ved dom hvis man har vært utsatt fortvangsekteskap, uavhengig av hvem som har utøvd tvangen.[4]
IfølgeGulatingsloven skulle ingen mann slå sin kone mens de var i gjestebud. Hvis han likevel gjorde dette, skulle han bøte henne de tre første gangene like stor bot som om han selv var blitt slått. Så kunne hun dra sin vei med ekteskapsgave og medgift. En mann kunne få skilsmisse bare ved å fortelle sin kone det, med vitner til stede. Ekteskapsgave og medgift tok hun selvsagt med seg. Rundt1160 ble denne ordningen forbudt etterCanones Nidrosienses[5] som ble gjenfunnet iLondon så sent som på1930-tallet.[6] Nå var skilsmisse bare mulig hvis ekteskapet var inngått mot kanonisk rett, som stilte krav om at begge parter hadde samtykket, og at ekteskapet var fysisk fullbyrdet.[7]
I flereutviklede land har skilsmissesraten økt tydelig i løpet av dettyvende århundre. Eksempler på land hvor skilsmisse er en dagligdags hendelse erUSA,Sør-Korea og medlemmer iEU, med unntak avMalta (hvor alle sivile ekteskap varer livet ut, fordi skilsmisse er forbudt, noe som også er tilfellet påFilippinene). I USA,Canada,Storbritannia og noen andresamvelde-nasjoner, har denne trenden i skilsmisse dukket opp i senere halvdel av det tyvende århundre.Japan har fortsatt merkbart få skilsmisser, men de har økt de siste årene. I tillegg har det blitt mer aksept for familier med én forelder, noe som har ført til at flere kvinner velger å ha barn utenfor ekteskap. Førjødene utvandret fraJudea tildiaspora, bestemte deres Høye råd,Synedrion iJerusalem at en jødisk skilsmisse var gyldig bare hvis den ble innvilget av Høyesterådet i enmenighet beliggende ved toelver – begrunnelsen var at elver ikke skiftet navn like ofte sombyer. I det jødiske muséet iPraha befinner det seg et slikt gammelt skilsmissedokument, for Praha ligger der elvene Moldau og Botic, flyter sammen.[8] Emnet skilsmisse som sosialt fenomen er et viktig forskningsemne isosiologi.
Skilsmisse kan i mange tilfelle være en uønsket løsning i en vanskelig livssituasjon. I tillegg til ekteskapsrådgivning i familievernkontor finnes råd også i bøker.[9][10]
I Japan finnes det flere typer skilsmisser: Skilsmisse ved enighet, skilsmisse ved meglingsprosessen og skilsmisse ved domstolsbeslutning.[11][12] Skilsmisse ved enighet (rikon) skjer når begge parter gjensidig blir enige om å gå fra hverandre og ikke trenger å gå til retten. Dette er den vanligste typen skilsmisse i Japan. Skilsmisse ved meglingsprosessen (houtei rikon) brukes når enkeltpersoner ikke kan bli enige om betingelsene eller bli separert. Dermed overføres disse sakene til retten i håp om å komme til enighet for begge parter. Til slutt skjer skilsmisse ved domstolsbeslutning (saiban rikon) når folk ikke kan komme til enighet i retten under meglingsprosessen.
National Center for Health Statistics rapporterer at koner, når barn er involvert, søkte skilsmisse i omtrent to tredjedeler av tilfellene fra 1975 til 1988.[13][14][15] For eksempel i USA ble 71,4% av sakene innlevert av kvinner i 1975 og 65% i 1988. Det er anslått at over 95% av skilsmissene i USA er "uomtvistede" fordi begge parter kan komme til enighet uten å måtte ha høringer (med advokater/forhandlere/felles advokat eller uten dem) om eiendom, barn og støtte.[16][17][18]
I 2015 ble det høyeste nivået av skilsmisser i Storbritannia registrert langs hele kystlinjen, med Blackpool på førsteplass. Skilsmisseraten i Storbritannia anslås til 42%, og i 2019 ble rundt 107 599 skilsmisser registrert.[19] Det rapporteres at flesteparten av søknadene om skilsmisse innleveres på Skilsmissedagen, som alltid faller på den første mandagen i det nye året.
Skilsmisseprosessen starter med innlevering av en søknad om skilsmisse til tingretten.[20][21] Søknaden kan leveres inn av begge parter sammen hvis ektefellene er enige, eller individuelt av en av partene, som ikke nødvendigvis trenger å være enige om skilsmissen. Ektefeller som er enige om skilsmisse og ikke har barn under 16 år, får en dom om skilsmisse innen noen uker.
- Sanna SarromaaSkilsmisseboken. En overlevelsesguide Res Publica 2019ISBN9788282260930
- ^Ekteskapsloven kapittel 4
- ^Ekteskapsloven § 20, § 21 og § 22
- ^Statsforvalterens temaside om separasjon og skilsmisse
- ^Ekteskapsloven § 23
- ^«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 25. oktober 2020. Besøkt 22. mars 2009.
- ^http://www.katolsk.no/biografi/eystein.htm
- ^Jon Vidar Sigurdsson:Det norrøne samfunnet (s. 203), forlaget Pax, Oslo 2008,ISBN978-82-530-3147-7
- ^Elisabeth Wessel:Praha, den gylne by (s. 166-67), forlaget Sypress, Oslo 2005,ISBN82-91224-35-8
- ^Christensen, A. & Jacobson, N. S. (2000):Reconcilable differences. New York: Guilford Press.
- ^Tucker-Ladd, C. (1997):Psychological Self-Help. Online:Online selvhjelp
- ^«Divorce in Japan». www.immigration-lawyers.jp. Besøkt 8. september 2024.
- ^«Divorce in Japan Guide». savvytokyo.com. Besøkt 8. september 2024.
- ^«Highlights of a new report from the National Center for Health Statistics (NCHS)». www.cdc.gov. Besøkt 8. september 2024.
- ^«Divorce Statistics». raleigh-divorce-lawyers.com. Besøkt 8. september 2024.
- ^«Steve Sweeney claims two-thirds of marriages end in divorce». www.politifact.com. Besøkt 8. september 2024.
- ^«Uncontested Divorce In Washington State: The Complete Guide». www.vansiclen.com. Besøkt 8. september 2024.
- ^«Final Divorce Decree Florida». jjlawfl.com. Besøkt 8. september 2024.
- ^«Divorce». slife.org. Besøkt 8. september 2024.
- ^«UK Divorce Statistics». www.crispandco.com. Besøkt 8. september 2024.
- ^«Sweden Divorce Requirements». www.international-divorce.com. Besøkt 8. september 2024.
- ^«Divorce in Sweden». lawyerssweden.com. Besøkt 8. september 2024.
