DS «Skibladner» | |||
---|---|---|---|
![]() DS «Skibladner» på Mjøsa | |||
Generell info | |||
Skipstype | Hjuldamper | ||
Bygget | 1856 ved Motala Verkstad | ||
Flaggstat | Norge | ||
Register | DS «Skibladner» | ||
Status | I trafikk påMjøsa(2023). | ||
IMO‑nr. | 8927981 | ||
Tekniske data[a] | |||
Lengde | 50,30 meter | ||
Bredde | 5,05 meter | ||
Dypgående | 1,68 meter | ||
Toppfart | 14knop ved 44 omdreininger[1] | ||
Hovedmaskin | Trippel ekspansjon dampmaskin, oljefyrt[1] | ||
Ytelse | 606hk[1] | ||
Passasjerer | 230 | ||
a^Ved overlevering hvis ikke annet er angitt |
DS «Skibladner» (også kaltMjøsas hvite svane)[2][3] erNorges enestehjuldamper og eldste skip i jevnlig drift, bygget i 1854–1856 vedMotala verft iSverige. Det er dessuten verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk. Skipet går i rutefart påMjøsa, med utgangspunkt fraGjøvik, som er dens hjemmehavn, til de andre MjøsbyeneHamar,Moelv ogLillehammer.
Det anløper ogsåKapp vedKapp Melkefabrikk,Totenvika vedEvjua strandpark ogEidsvoll. Mange av turene i sommersesongen, både for charter og åpne arrangementer, er «Gladjazzturer» med musikk av orkesteretGosen Gla'jazz.[4]
«Skibladner» ligger i vinteropplag påGjøvik, der «Skibladner» har fått sitt eget vernebygg i glass. «Skibladner» kalles gjerne «Mjøsas hvite svane».
Skibladner er oppkalt etterSkíðblaðnir,[5] skipet til den norrøne gudenFrøy, guden for sol, regn, fred og fruktbarhet Det skal ha hatt plass til alleÆsene og kunne seile like godt til lands som til vanns, og det seilte alltid i medvind.Snorre sier atOdin hadde et skip som het «Ski-bladne». Dette skipet kunne brettes sammen som en duk og puttes i lommen. Fordi Snorre skriver om det så er det antatt at det må ha blitt oppfattet som et svært betydningsfullt skip.
Jomfruturen gikk fraMinnesund og nordover på Mjøsa 2. august 1856. 1888 ble DS «Skibladner» forlenget med 20 fot av Akers Mekaniske Verksted. I tillegg fikk skipet nytt overbygg og ny rigg. Det ble også installert en trippel ekspansjon dampmaskin på 606 Hk og nye kjeler bygd ved Akers Mekaniske Verksted.[6]
Båten har sunket i vinteropplag to ganger, i 1937 og 1967,[6][7] men ble begge gangene hevet etter kort tid. Båten er ombygget og restaurert en rekke ganger opp gjennom årene. 14. august 2011 kolliderte og grunnstøtte Skibladner med moloen ved anløp på Hamar, men ble trukket av grunn etter kort tid med kun mindre skader. 9. august 2015 grunnstøtte den på nytt ved Tingnes.
Før var den viktig for å transportere folk fra Eidsvoll til mjøsbyene Hamar, Gjøvik, Moelv og Lillehammer. Idag er den først og fremst til for turisme og fritidsturer. Den opererer bare i sommerhalvåret, fordi Mjøsa ofte er islagt og blir tappet ned om vinteren.
Skibladner var tidligere viktig for postgangen. Fremdeles er det eget postkontor ombord med eget stempel. Det er populært å sende postkort som blir poststemplet «Skibladner».
Mjøsa tappes ned om vinteren og før snøsmeltingen. Selv om Skibladner bare stikker 1,5m dypt kan ikke båten brukes før vannstanden har steget en del, for å kunne benytte kaianleggene, oftest i mai.
DS «Skibladner» blefredet avRiksantikvaren 2. august 2006 som var 150-årsdagen for jomfruturen.[8] Dette var første gang et fartøy i rutetrafikk blir fredet i Norge.
Norges første kvinnelige sjøkaptein, YS-Stafo-lederenIngerid B. Bjercke, førte «Skibladner» i tre sesonger.
«Skibladner» har egetkallesignal forradioamatørbruk, LA1X.
«Skibladner» ble pålagt av Sjøfartsdirektoratet å installere ferskvannstanker i livbåtene. Dette kravet gikk de bort i fra, etter en realitetsorientering.
Maskinen om bord er en trippel ekspansjondampmaskin som yter 606ihk, og kan gi skipet en maksfart på 14knop. Normal marsjfart er 12 knop. Veivakslingen går på tvers av båten og er direkte festet i skovlene på sidene av båten. Strøm ombord produseres av et dieselaggregat.