| Skhinousa | |||
|---|---|---|---|
| Σαντορίνη | |||
 Utsyn over havnen på Skhinousa | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Egeerhavet | ||
| Øygruppe / del av | Kykladene | ||
| Areal | 8,512km² | ||
| Høyeste punkt | Vardies (133 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Sørlige egeiske øyer | ||
| Største bosetning | Panagia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 256 (2011) | ||
| Befolkningstetthet | 30,08 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Skhinousa 36°31′N25°19′Ø | |||
Skhinousa (gresk: Σχοινούσα) er engresk øy iEgeerhavet som hører til øygruppenKykladene. Den er en tidligere kommune, men siden reformene i lokalstyre av 2011 er den nå en del av kommunen Naxos ogde små Kykladene (en rekke småøyer), som den er en kommunal enhet av.[1] Den ligger sør for øyaNaxos, og mellom øysamfunneneIraklia ogKoufonisia. Befolkningen var i henhold til folketellingen i 2011 på 256 innbyggere.[2] Øyas areal er på 8,512 km². Den er 4,5 km lang og 3 km bred.
Øya har to landsbyer ved navn Panagia og Messaria. Panagia er hovedlandsbyen. I Messaria bor det bare rundt 20 mennesker, og er således en liten landsby. Skhinousa har to havner, Mersini (hovedhavnen) og Tholari. Øya har mange strender, hvorav de største er Psili Amos, Tsigouri og Livadi.
Panagia er landsbyen hvor de fleste turistene er, ettersom det er mange rom til leie, med alle nødvendigheter. Her er det også butikker, postkontor og minibank. Det finnes flere kaféer, restauranter ogtavernaer med god mat og god service. Panagia har bokhandel med både bøker og blader. I denne landsbyen er det litt liv om kvelden selv om dette er en stille og rolig øy.
Den faste befolkningen består av del bønder som bor der hele året. Her er det vanlig med esler, geiter, høns, bukker, og kyr. Øya er stille og fredelig. Den er stort sett tørr og brunsvidd og få grønne områder, men har likevel mange trær og busker. Det finnes ikke innlagt vann, slik at ferskvann må fraktes til øya fra andre øyer med båt.
Fra hovedhavna Mersini trafikkeres båter i rute til og fraPireus (havnebyen tilAthen) og til Skhinousa og flere andre øyer iEgeerhavet.
Sannsynligvis var øya bosatt allerede i tidlig bronsealder og preget avkykladisk sivilisasjon på 2000-tallet f.Kr.Arkeologiske funn viser til bosetning sidenantikken.
Større handelsvirksomhet med keramikk begynte først påbysantinsk tid etter400-tallet e.Kr. På slutten av 1000-tallet var øya eid av klosteret Panagia Chozoviotissa (Παναγία Χοζοβιώτισσα) på øyaAmorgos
Etter atKonstantinopel var blitt erobret og herjet av vestligekorsfarere underdet fjerde korstog havnet Skhinousa inn under det nyopprettedehertugdømmet Naxos som ble etablert i1207 avitalienskeMarco Sañudo. Etter at denmuslimske flåten tilKhair ed-Din (også kalt for Barbarossa) erobret Naxos havnet øya inn underDet osmanske rike. I den osmanske perioden var øya stort sett ubebodd ettersom den ikke kunne beskytte seg motpiratangrep.
Med London-protokollen av1829 ble Skhinousa som de andre øyene i Kykladene en del avden nye greske staten. Hovedsakelig flyttet folk fra Amorgos til øya på midten av1800-tallet, men ved begynnelsen av1900-tallet var det mange som forlot øya til fordel forAthen. Underden andre verdenskrig ble Skhinousa først okkupert avfascistiskeItalia i årene1941-1943, og da Italia kapitulerte ble den fra1944 til krigens slutt okkupert av styrker fradet nasjonalsosialistiske Tyskland.
På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen på begynnelsen av århundret, var det mange mennesker ble tvunget til å forlate øya etter krigen.
Selv om transportforbindelser fortsatt er svært problematisk, har øya bedre utdanningstilbud og den gryendeturismenbharidratt til unat ge familier i de to siste tiårene har valgt øya som bosted.
