Sjokolade er et næringsmiddel der de viktigste ingrediensene erkakaomasse, kakaofett ogsukker. Sjokolade er blant verdens mest populære ingredienser[trenger referanse]. Den nytes i forskjellige former, som oftest som konfekt eller drikke, men den kan også brukes somkrydder imatlaging og som pålegg påbrød. Nårmelk inngår i blandingen kalles den melkesjokolade.
Sjokolade framstilles av bønnen fra kakaotreetTheobroma cacaos frukt. Kakaotreet har blitt dyrket i Mellom-Amerika siden 600-tallet avmayaindianerne. Det antas at bønnene kan ha blitt brukt i minst 2 500 år. Sjokolade kom første gang til Europa medChristofer Columbus i 1502 ogSpania etablerte tidlig et monopol på import. Til å begynne med ble sjokoladen nytt i form avsjokoladedrikker, og det ble åpnet sjokoladehus som solgte drikken mange steder i Europa. I 1828 oppdaget man hvordan det kunne framstilles pulver av kakaobønnene, slik at det ble mulig å produsere sjokoladeplater.
Ordet sjokolade kommer fra detspanske ordetchocolate med samme betydning som på norsk. Opprinnelsen til det spanske ordet er mer omstridt.[1] Et mulig utspring er fra ordetxocolatl iaztekernes språknahuatl, som igjen kommer fraxococ ellerxocolli som betyr bitter ogatl som betyder vann, således bittert vann.[2][3] Karen Dakin og Søren Wichmann mener at det er etnyord som en mulig hybrid mellommaya og nahuatl. Ordet ble da først brukt for å beskrive et verktøy, en visp, kaltchicol-li, som man benyttet for å lage en skummende sjokoladedrikk. Denne drikken kan ha hatt navnetchicolatl, som da betyr vispet drikk.[1][2]
Sjokolade inneholder mye fett og sukker og gir derfor mye energi (2000–2500kJ per 100 g, avhengig av type og tilsetninger, fyll, nøtter og lignende).[5]
Den så kanskje ikke slik ut, men den første sjokoladen ble inntatt flytende
Det antas atkakaotreet har vært dyrket avmayaindianerne iMellomamerika siden 600-tallet.[6] De benyttet bønnen som valuta.[7] Det er ikke kjent hvordan de så oppdaget den kompliserte prosessen som er nødvendig for at kakaofrukten skal foredles til sjokolade. Det antas at kakaobønnenes frukter ble brukt allerede for 2 500 år siden, men at det da hovedsakelig var fruktkjøttet rundt bønnene som ble benyttet. Det ble blant annet brukt til å fremstille drikkenxocolatl, som bestod av kakaobønner som ble ristet og most til en feit kakaomasse og deretter smaksatt med vanilje, honning, sukker og chili, og innimellommaismel for å gjøre drikken drøyere. Denne kakaomassen ble presset sammen til små boller som så ble tørket, og deretter raspet og vispet i kaldt vann den første tiden, for siden å vispes ut i varmt vann.[6] Denne metoden er fortsatt i bruk flere steder i Amerika. Siden kakaobønnene var verdifulle, ble de ofte brukt til seremonier i Mesoamerika, som enkelte ganger involvertemenneskeofring, gitt som gaver eller byttet med handelsmenn i andre ting. Kakao ble der nesten alltid benyttet i flytende form. Sjokolade i fast form slik vi gjerne er vant med å se den ble utviklet av europeere i moderne tid.
Senere ble frukten spredt videre fraolmekerne, via mayafolket ogaztekerne. Kakaobønnen kom tilEuropa i 1502 medChristofer Columbus[8] som samme år hadde vært den første europeer som så en kakaobønne på øyaGuanaja (Isla de Pinos). Disse tok han med tilbake til Spania. De ble imidlertid ikke satt pris på av landets hoff. I 1519 introduserteHernán Cortés drikken fra det mexicanske hoffet iMontezuma der han selv hadde smakt drikken.[6][7]
UnderKarl Vs styre ble det etablert et spanskmonopol på kakaoimport. Dette monopolet ble opprettholdt i 80 år. Spanjolene begynte å drikke drikken som Cortés hadde tatt med til Spania, men nå oppvarmet somvarm sjokolade. På 1600-tallet økte populariteten for kakao i Europa.[7] Ikke minst var detjesuittene, som hadde mange misjonærer i Den nye verden, som gjorde drikken kjent. Kakaoen som drikk erobret på denne måten Europa, via kongehusene og adelen. Den ble i 1615 spredt tilFrankrike ved giftemålet mellomAnna av Østerrike ogLudvig XIII av Frankrike.
På katolsk kirkelig hold oppstod problemstillingen om drikking av sjokolade kunne anses som et brudd på fasten, og saken ble ansett som avklart med den italienskekardinal Francesco Maria Brancaccios granskning; i en bok han utgav i 1652[9] redegjorde han for at sjokolade var sunt og dessuten ikke omfattet av de gamle fasteforskrifter.
Sjokolade som næringsmiddel ble stadig mer populært blant de mer velstående, men var fortsatt ukjent for de fattigere innbyggerne. Videre ble kakaoen og sjokoladen spredt tilNederlandene (Amsterdam ble en stor kakaohavn) og derfra videre til Tyskland og nordover tilSkandinavia, samt sørover tilItalia. TilStorbritannia kom kakaoen på midten av 1600-tallet, der sjokoladehus iLondon begynte å konkurrere med de etablertekaffehusene.[7] I sjokoladehusene drakk man sjokoladedrikker som ble ansett å ha såvelafrodisiakiske som helsefremmende og styrkende effekter.[10]
I 1756 ble sjokolade fremstilt maskinelt for første gang noensinne i Paris. Fire år senere åpnet "Chocolaterie Royale" (Det kongelige sjokoladeriet) som tok bønner fra de franske koloniene, som senere ble smakssatt medtahitiskvanilje. I 1828 fant den nederlandskekjemikerenCoenraad Johannes van Houten opp en ny presse for å utvinne fettet fra kakaoen, samt en metode for å nøytralisere syrene. På denne måten kunne han produsere nesten rent kakaofett i kaker som kunne males til pulver for smaksetting. I 1847 produserteJ. S. Fry & Sons den første sjokoladeplaten noensinne som kunne konsumeres av en større masse iBristol i Storbritannia. I 1875 fantHenri Nestlé opptørrmelk og derfra var veien relativt kort til kombinasjonen av kakao ogkondensert melk for å fåmelkesjokolade. Rundt 1895 begynteThe Hershey Company å selge sjokoladeplater iUSA.[7][10] Freia lanserte også sin første sjokoladeplate i Norge i 1895 kalt «Selskapssjokolade» som fortsatt er i salg.[trenger referanse]
Kakaotreet fikk sitt latinske artsnavn,Theobróma cacáo, avCarl von Linné. Theobroma er gresk og betyr «gudemat». Det er et ganske lavtvoksende tre, 10 meter høyt i sin fulle lengde. Fruktene vokser direkte på stammen eller på eldre grener. Blomster og frukter forekommer samtidig og skiftes som regel ut to ganger i året. Hvert tre produserer omtrent tre til fire kilo pr år.
Det finnes to distinkte hovedsorter kakaofrukter som brukes til tilvirkning av sjokolade:Crillo (som betyr «innfødt»), ogForastero (som betyr «utenlandsk»). Criolloen er den mest delikate av de to.[trenger referanse] Den er mer ømfintlig for sykdommer og gir en lavere avkastning, og representerer derfor bare ca. 5–10 % av verdensproduksjonen.[trenger referanse] Den dyrkes hovedsakelig bare i de landene der den tradisjonelt ble dyrket siden mennesket begynte å kultivere den, nemlig iNicaragua,Guatemala,Mexico,Venezuela ogColombia, men også påTrinidad,Jamaica ogGrenada.[trenger referanse] Bønnene til criolloen krever veldig lite gjødsling og deres eksepsjonelle smak og aroma prises av sjokoladeprodusenter verden over.[trenger referanse] Bønnen brukes nesten utelukkende sammen med andre sorter bønner.[trenger referanse]
Forastero-frukten tåler mer og gir veldig høy avkasting, og den utgjør ca. 80 % av verdensproduksjonen.[trenger referanse] Den deles vanligvis opp i to kategorier, avhengig av om den stammer fra øvre eller nedreAmazonas. Den som stammer fra nedre Amazonas kalles amelonado, og er den mest spredde og dyrkede varianten i verden, spesielt iAfrika ogBrasil.[trenger referanse] Den har en sterkere og mer bitter smak enn criollo, og er som oftest brukt i blandinger.[trenger referanse] Det store unntaket er en amelonado-sort som kalles «arriba» og som dyrkes iEcuador. Dens delikate smaksegenskaper og fine aroma anses likeverdig med verdens beste bønner.[trenger referanse]
Til slutt finnes det en mengde hybrider, derTrinitario er den mest kjente og distinkte. Som navnet avslører kommer den fra Trinidad der spanjolene dyrket criollo på 1600-tallet. Etter en orkan i 1727 ble nesten alle plantasjene ødelagt og man lagde nye plantasjer med forasterobønner. Kort tid etter dukket krysninger mellom forastero og rester av criollo opp av seg selv.[trenger referanse] Trinitario utgjør ca. 10–15 % av verdens kakaoproduksjon og har arvet sin motstand mot sykdommer o.l. fra forastero, og den delikate smaken fra criollo.[trenger referanse]
Hver frukt inneholder mellom 25 og 30 mandelstore bønner som får gjære. Under gjæringen blir kjernen porøs og brun. Bønnenes aroma utvikles, noe som gjør den brukbar til sjokolade. Etter gjæringen skal bønnene tørkes for ikke å ødelegges ved transport og lagring. Etterpå skal de ristes/røstes (brennes) i 10–30 minutter i en temperatur på 120–130°C, i enkelte tilfeller like under.[trenger referanse] Ristingen har stor betydning for hvordan sjokoladen blir smakende. Nå skal bønnene knuses, og skall og lignende skal fjernes. De knuste bønnene males til en masse, kakaomasse, og ut av den igjen presser man bort minst halvparten av fettet. I pressen ligger presskaken igjen, denne males til kakaopulver. Det bortpressede fettet er kakaosmøret. For å kunne framstille sjokolade som skal spises blander man kakaomasse, sukker og kakaosmør som siden valses. Det siste viktige skrittet for å utvikle en god sjokolade er conchningen. Det er en intensiv mekanisk behandling som pågår i 12–48 timer som blant annet utvikler fine aromaer og gir sjokoladen en flytende konsistens.[trenger referanse] Slik kan den leveres videre i en tankbil til kunden ved en temperatur på ca. 50 °C innen den inntar sin siste form. Uansett om det dreier seg om fast eller flytende sjokolade fremgår den siste prosessen som kalles temperering, der temperaturen gradvis senkes fra 50 °C til den ønskede konsistensen er oppnådd.[trenger referanse]
En sjokoladedrikk som var laget av kakaomasse og vann, og som også kunne være tilsatt honning, mel og krydder, var vanlig i Mexico da spanjolene kom i 1519. Etter en tid da de fikk innført ferdig kakaomasse, ble denne drikken utbredt i Spania. I begynnelsen av 1600-tallet ble sjokoladedrikken innført i Italia av florentineren Carletti, og her kom det så sjokoladefabrikker. I 1657 kom drikken til England, og på slutten av 1600-tallet var den utbredt over hele Europa.[11]
På 1800-tallet var det vanlig i borgerhjem å ha egnesjokoladekopper til å drikke sjokolade av.
Tallmaterialet fra 2014[12][13] viser at sjokoladekonsumet ikke lenger øker, men avtar. Dels skyldes dette livsstilsendringer, dels skyldes det råvaretilgang.[trenger referanse]
«Mørk sjokolade», også kalt «svart/sort sjokolade», er produsert ved å legge fett og sukker til kakao. Det er sjokolade uten melk eller med mye mindre enn i melkesjokolade. USA har ingen offisiell definisjon for mørk sjokolade, men europeiske regler oppgir minst 35 % kakao tørrstoff.[trenger referanse] [2] Mørk sjokolade kan spises som den er, eller brukes i matlaging. Den finnes som tykkere og dyrere sjokoladeplater med kakaoinnhold på 70 % til 99 %.[trenger referanse] Mørk er synonymt med halvsøt og ekstra mørk med bittersøt, selv om mengdeforholdet mellom kakaosmør og faste stoffer kan variere.[trenger referanse]
Hvit sjokolade lages av kakaosmør, sukker og melkepulver, og i noen tilfeller fløte, men er uten kakaopulver og kakaomasse. Hvit sjokolade i rimelige kvaliteter er ofte smakssatt medetylvanillin og ikke ektevanilje. Fargen er fløtehvit. ForEU-området gjelder spesielle regler for innhold av kakaosmør etc. for at et produkt skal kunne markedsføres med betegnelsen hvit sjokolade.[trenger referanse]
Hvit sjokolade er varmefølsom og skal helst ikke smeltes.[trenger referanse]
Melkesjokolade er sjokolade tilsattmelkepulver eller kondensertmelk. IEU/EØS kreves minimum 30 %kakaoandel, mens det iUSA kreves 10 %.[trenger referanse] Melkesjokolade er opprinnelig et sveitsisk produkt som kom på markedet i 1875.Henri Nestlé, som grunnla selskapetNestlé, var sentral i oppfinnelsen av melkesjokolade.
Kakao og sjokolade kan være livstruende forhunder (trolig også forkatter oghester). Kakao og sjokolade inneholder stoffeneteobromin ogkoffein. Inntak av sjokolade kan blant annet forårsaketakykardi,hallusinasjoner, alvorligdiaré,epileptiske anfall,hjerteinfarkt, innvendigeblødninger ellerdød. Tegn på forgiftning opptrer vanligvis 6–12 timer etter inntak av stoffet.Dødelig dose av teobromin og koffein er om lag 100–200 mg/kg, men individuelle variasjoner gjør at død kan inntreffe ved langt lavere doser.[14]
