Ensjekk er en skriftlig anvisning til enbank om å utbetale en viss sum penger til en person. Beløpet som utbetales trekkes av utstederens konto eller kreditt. Mottakeren leverer normalt sjekken i sin bank for godskriving av konto. Oppgjøret mellom bankene på grunn av sjekkbruk var i en periode omfattende.
På 1970-tallet ble sjekker et vanligbetalingsmiddel for vanligeforbrukere. Sjekken er knyttet til enbankkonto og innehaveren ble utstyrt med etbankkort som identitetsbevis. Et sjekkhefte har vanligvis 20–30 sjekker. Ved bruk av sjekken blir beløpet, underskrift og navn på mottaker påskrevet sjekken. Beløpet blir skrevet både med tall og i ord, for eksempel: Femhundreogførti 00/100 kroner. Navnet på brukerens kontonummer og navnet på banken er ferdigtrykket på sjekken.
Den som utsteder sjekken kallestrassenten, mens banken som skal betale kallestrassatbanken.[1]
Mottakeren av sjekken kan transportere sjekken til tredjeperson ved å skrive på baksiden av sjekken: «Bes godskrevet (navn på tredjeperson)» og underskrift.
I en del land, blant annetStorbritannia,Frankrike ogUSA, er sjekk et svært vanlig betalingsmiddel. Da det ble vanligere med minibanker for å ta ut kontanter, og med betalingsterminaler i forretninger for å bruke bankkort etter hvert med magnetstripe, ble sjekkbruken dyrere og mindre attraktiv for forbrukere.[2]
En krysset sjekk er en vanlig sjekk som det er satt to skrå, nesten vertikale, parallelle linjer over. En krysset sjekk vil ikke kunne transporteres videre til andre, men må settes direkte inn på mottakerens bankkonto.[3]
