Sjamanisme er en praksis som involverer å endre bevissthetstilstander for å oppnå kontakt med åndeverden og være et bindeledd med å kommunisere og kanalisere ut energi eller beskjeder til den fysiske verden.[1][2]
De som praktiserer sjamanisme omtales somsjamaner. Sjamanisme er en særpreget teknikk for å oppnåekstase ellertranse.[3][4]
Sjamanen opptrer som et bindeledd mellom menneskene i sin kultur og åndene, inkludert forfedrenes ånder. Bindeleddet blir konkretisert gjennom sjamanens redskaper og symboler.[5][6] «Sjamanens tre» er et symbol som går igjen i flere kulturer.[7] Treet blir sett på som et vesen med røttene i underverden. Stammen i midten er der menneskene holder til, og toppen er den som strekker seg til verden over.[8][9] Selv om årsak til en sykdom ligger i det åndelige riket, brukes åndelige og fysiske metoder for å få vekk blokkeringen som gjør individet syk. Som regel reiser en sjaman til åndeverden for å bli konfrontert med det som trenges å gjøres frisk i en person sin sjel. Mange sjamaner har kunnskap om medisinske planter og urter som finnes der de bor. På flere steder lærer sjamaner hvilken helbredende effekt en plante har og hvordan utnytte dens egenskaper. I det peruanske miljøet bruker sjamaner noe som kalles foricaros for å fremkalle ånder. Bruk av totemiske gjenstander som steiner med spesielle krefter er vanlig og kan være til god hjelp.[10]Platon skrev i verketPhaedrus at de første profetene var ordene til en eik. Han skrev at de som levde på den tiden synes det var givende nok å høre på en eik eller stein, så fremst de fortalte sannheten.[11]
Vanligvis kategoriseres sjamanisme somnaturreligion sammen medpaganisme, det til forskjell fra semittiske religioner (kristendom,jødedom ogislam) og østlige (buddhisme,hinduisme).[12](s66) Sjamanisme beskrives som en måte å utforske virkeligheten på, en rituell uttrykksform og kan ha vært menneskets eldste åndelig praksis.[12](s264)[13](s17) Sjamanisme har vært praktisert i tusenvis av år og arkeologer har funnet spor sjamanistisk virksomhet mer enn 30 000 år tilbake, det vil si tilbake tilsteinalderen. Sjamanisme har vært praktisert fraGrønland tilAfrika,Asia,Amerika,Australia og det førkristneEuropa. Sjamanistiske tradisjoner har også gitt inspirasjon tilnyreligiøse retninger hvor tilhengerne anser seg selv som tradisjonsbærere av urfolks opprinnelige religion.
ReligionshistorikerenMircea Eliade har uttrykt sjamanismens kjerne:«En sjaman er et menneske som, sammen med sin åndehjelper, drar på en sjelereise til en annen verden (åndeverdenen), for å bringe hjelp og/eller kraft med tilbake til denne verden, til gagn for alle/samfunnet.»[trenger referanse] Siden slike verdener ikke er allment erkjent, er det også andre måter å forklare sjamanismen på gjennom ulike tolkninger av de ytre manifestasjonene.
Sjamanens reise går enten til oververdenen, tilunderverdenen eller til åndeverdenen i midten.[14] I flere kulturer, inkludert den norrøne (Yggdrasil), er dette knyttet til fortellingen omverdenstreet. Sjamanismens kjerne er ikledd forskjellige kulturers skikker, sanger,mytologi osv. Sjamanen har ulike teknikker og verktøy tilgjengelig. Isamisk kultur heter sjamanen «noaide». Inorrøn sammenheng er detseiden ogvolvene som representerer den lokale formen for sjamanisme.
Begrepet sjamanisme skriver seg fra Sibir der det ble studert tidlig.[4](s15) En sjaman betyr «en som ser» og skriver seg fra det sibirsketungusiske språk (sáman) og betød opprinnelig en lege eller trollmann. Sjamanisme brukes om lignende praksis hos for eksempel samiskenoaider (sjamaner) eller indianskemedisinmenn.[12](s264) På samisk omtales sjamanisme somnoaidevuohta ognoaide har blitt oversatt som «trollmann, troll, heks».[3]
Ordet «sjaman» kommer fratungusisk/evenskšamán, der det kan bety «den som vet/den som har kunnskap». Det ble innført i vestlige språk gjennomselvbiografien til russeren Avvakum (1673). Den videre opprinnelsen er omstridt, men stammer kanskje fra detkinesiske 沙门sha men «buddhistmunk» fraprakritisksamaya-, frasanskritsramana-s «buddhistiskasket».[15] Det er også foreslått et lån frapali,śamana, og endelig fra sanskritśramana «asketisk», fraśramati «han svimler».
Det er mange varianter av sjamaner over hele verden. Disse funksjonene har noen felles underliggende konsepter: Konseptet omsjelen og konseptet omånder. En sjaman kan betjene flere funksjoner i et samfunn, som:[16][17]
Sjaman fra Amazonas regnskog, 2006Kvinnelige sjamaner fraMentawaiøyene, 2017Sjaman fra Olkhon vedBajkalsjøen, poserer for turister, 2009
kommunisere med åndeverden
forebygge sykdom
helbrede
tolke drømmer
fungere sompsykopomp, dvs. veilede den avdødes sjel eller motsatt å hjelpe en nyfødt sjel inn i verden
harmonisere menneskets forhold til natur og gude-/åndeverdenen
lede seremonier
lede ofringer
utføre spådom eller/og noen ganger forutsi fremtidige hendelser
bære tradisjonen videre ved å for eksempel memorere lange sanger eller fortellinger
En sjaman får kunnskap ved å reise mellom dimensjoner for så å opptre som en ambassadør mellom den fysiske verden og åndeverden. Vanligvis kan det brukes hjelpemidler til å kommunisere med ånder, forfedre,elementene eller andre energier, enheter og intelligensformer som er til tjeneste for en helse og velvære som gagner alle. Sjamaner bruker åndelige verktøy for å få tilgang til visse åpninger som gir dem mulighet til å kommunisere og skape et forhold med andre intelligensformer.[18]
Ånder er usynlig, men noe sjamaner kan eller enten se, høre, føle eller sense. Ånder blir sett på som levende personer som tidligere kan ha vært i en menneske- eller dyrekropp. Noen dyr som fortsatt lever, kan fremdeles bli sett på som ånder (hvilket som oftest er ørn, slange, jaguar og rotte). En tro som er knyttet til ånder kan gi forklaring til flere fenomener. Historiefortelling eller å opptre som en sanger kan forstås bedre hvis hele trossystemet blir undersøkt. En person som memoriserer lange tekster, sanger eller kan spille et instrument kan sees på som en som får kontakt med åndene (somkhanty-folket).[19]
Sjamaner har tro på at alle har totemdyr med seg som kan hjelpe gjennom livet og ved sykdom. Dyret kan opptre som en åndelig veileder hvor hvert dyr har ulike egenskaper alt ettersom hva individet trenger til de ulike periodene. I noen vestlige samfunn er det ikke gitt lærdom i å verdsette dyrenens egenskaper og hvilke hjelp dyrene kan gi. Ved å sette pris på totemdyrene dine gir du beskjed til dem at den hjelp de gir deg, er satt pris på. Ved å hedre skaper du og en tettere forbindelse med dyrene som kan komme til nytte i senere kriser. Å hedre dem trenger ikke være avansert, men kan være så enkelt som å sitakk eller å ha et objekt eller bilde som representerer dem. Sjamanisme setter pris på livet og all visdommen som finnes rundt oss.[20]
En sjamanistisk helbredelseseremoni er en teknikk som omfattes av flere verktøy. Det innebærer helbredelse både på det fysiske, mentale, emosjonelle og spirituelle nivået av sjelen. Sjamanistisk helbredelse er ikke en kur ene og alene, men mer som en kraftig helbredningskatalysator av ensykdom. Når en sjaman gjennomfører en sjamanistisk helbredelseseremoni kobler de seg til åndeverden på vegne av en klient for så å bringe innflytelsen av dem til klientenssjel.[21] Det er gjennom denne prosessen at all energi som er skadelig forsvinner og det er også her en manglende energi som en klient ikke har, returneres tilbake. Helbredelseprosessen skaper en balanse i klientens kropp for at klienten lettere skal bli frisk. Helbredelsen kan manifestere seg på flere måten. En klient som er syk kan begynne helbredning når kroppen har gjennopprettet en balanse. Klienten kan sense at de er roligere eller er mer mentalt klar. Klienten kan i prosessen få tilgang tilfølelser som tidligere har vært undertrykt eller ende opp med å se nye muligheter som tidligere ikke har vært til stede (nylege,medisiner ellerpsykolog som plutselig kommer til syne). Måten helbredelse manifesterer seg på, er ikke viktig. Det som betyr noe er at helbredning er mulig når et individ er balansert. Sjamanistiske helbredningseremonier veksler mellom terapi og medisinsk behandling. En sjamanistisk helbredning er ikke erstatning formedisinsk ellerpsykologisk behandling. Med sjamanistiske helbredningsseremonier, medisin og psykologi kan de samarbeide med hverandre for å best mulig mestre å behandle syke individer.[22]
De som har vært gjennom ettraume, enten mentalt eller fysisk kan ha fått en skade på en del av sjelen, hvilket gjør dem sårbar for sykdom, uflaks ogdepresjon. Det er disse menneskene som best har nytte av en sjamanistisk helbredning. En sjaman reiser til åndeverden enten med egen innsats eller ved å snakke med de åndelige veilederne/dyrene sine.[23]
Mange sjamaner hardrømmer eller visjoner som formidler budskap. Rollen til en sjaman kan gjelde å veilede en avdød sjel eller gruppe til deres rettmessige sted og hjelpe til med helbredning av sykdom og diverse plager. Plager kan være fysiske eller mentale (inkludert psykosomatiske) plager.
I visse miljøer finnes det en rekke sjamaner som gjennomfører spesialiserte funksjoner. HosNanai-folket fungerer sjamanen som enpsykopomp. Andre spesialiserte sjamaner skiller seg ut i forhold til hvilke type ånder eller åndeverden som sjamanen samarbeider med. Disse rollene varierer mellom sjamaner i ulike grupper somNenets,Enets ogSelkup.[24]
Kvinnelig sjaman, trolig fra khakas-folket i Russland, fotografert i 1908 av S. I. Borisov.
Sjamanisme er godt dokumentert i mange såkalt primitivereligioner, men er ikke i seg selv noen religion, snarere et religiøst kompleks, som i ulike former har eksistert over store deler av verden til alle tider. I nyere tid har den overlevd i avsides deler avNord-Amerika,Nord-Europa (hos samene frem til slutten av 1700-tallet), Nord- ogSentral-Asia, men den kjennes også fra flere storestatsreligioner, slik som denkinesiske statsreligionen rundt år 500 f.Kr, som hadde røtter langt tilbake i tidligeredynastier.[25]
En av de eldste bevarte kildene som omtaler samisk sjamanisme erHistoria Norvegiae, en latinsk tekst som trolig skriver seg fra slutten av 1100-tallet. Samisk sjamanisme er trolig beslektet med sjamanisme hos sibirske folkegrupper.[3]
Den samiske sjamanen,noaidien, var en åndelig leder som gjennom transe og spådom kunne søke hjelp fra åndeverden sine guder, ånder og makter. Han/hun kunne reise til over- og underverdenen for å rådføre seg med guder og avdøde. De fikk råd om åhelbrede syke, råd omreinflokken, kunnskap om hendelser andre steder og kunne se inn i fremtiden. Eller lede en avdødssjel til dødsrike om den ikke fant veien selv, eller hente tilbake skinndøde personer fra dødsriket. Man så for seg at virkeligheten bestod av flere ulike parallelle verdener eller sfærer hvor ulike typer åndevesner holdt til. Sjamanismen har dype røtter i forholdet til naturen og utførte ritualer og ofring var viktig i samisk kultur.[26][27]
Det var åndene,noaidegadze, som valgte personen som skulle bli noaide, man kunne ikke selv velge å bli det. Det var oftest en mann som ble valgt, men fra det østsamiske området finnes det også opplysninger om at det har vært kvinnelige noidier. Personen som var valgt ble oftest oppsøkt når den var ung, og når hjelpeåndene hadde fått han/hun til å akseptere ansvaret som noaide startet en læreperiode hvor man lærte om de ulike åndevesene og de parallelle verdenene. Man måtte lære om de mange forskjellige ritualene, lære seg å joike og lage seg en tromme. Det var ikke uvanlig at rollen gikk iarv. Lærerne var både eldre noaider og hjelpeånder i menneske og dyreskikkelser. Man kunne også overta hjelpeånder når eldre noaider trakk seg tilbake eller døde.[26]
Noaidiens viktigste redskap var en tromme, enrunebomme som ble spilt på med enrunebommehammer under seremonier og ofringer. Både runebomme og hammer var dekorert med symboler.
Etnologene fant ut at spirituell praksis i urbefolkninger over store deler av verden ofte var bygget rundt en kjerne av grunnelementer;transetilstander, kontakt med hjelpedyr eller hjelpeånder, og aktiv samhandling med disse. De urgamle sjamanistiske teknikkene ble observert både ijeger- og sankersamfunn og i historiske overleveringer.
Avhengig av hvor strengt betegnelsen blir avgrenset, har etnologer argumentert for at sjamanisme er spesielt for tungusernes kultur, at sjamanisme er spesielt for urfolkene iSibir basert på fellestrekk ved ritualer, eller at sjamanismen er felles for alle urfolk gjennom en lignende naturforståelse. I tillegg har betegnelsen fått moderne anvendelse i det som kalles «nysjamanisme».[28]
Moderne sjamanisme eller nysjamanisme springer i stor grad ut avNew age-bevegelsen og skiller seg fra tradisjonell sjamanisme slik den praktiseres særlig i urfolkskulturer. Moderne sjamaner,nysjamaner, låner eklektisk elementer både fra tradisjonelle urfolkskulturer, esoteriske tradisjoner og det bredere moderne New age-feltet.
Også nysjamanisme legger stor vekt på personlige erfaringer og opplevelser.[29] Sjamanen blir ifølge sin selvforståelse sjaman gjennom trening eller et kall. Sjamaner går vanligvis gjennom en individuell innvielsesopplevelse. Den kan foregå frivillig, ved hjelp av ulike teknikker somfaste, isolasjon eller inntak avhallusinogene planter. Det kan også foregå ufrivillig, for eksempel ved alvorlig sykdom hvor man kan oppleve en konfrontasjon med døden. Sjamaner kan arbeide i grupper, men først og fremst er dette en individuell vei som vandres alene. Du trenger ikke å være født inni en sjamanisk familie for å bli sjaman. En sjaman velges av åndeverden og har ingenting med gener og arv å gjøre.[30]
Sjamanisme er nært knyttet til naturens mysterier, og den individuelle sjaman søker fortrinnsvis sine visjoner i naturen. Sjamanen arbeider i en endret bevissthetstilstand. Ved hjelp av dans, tromming, kraftsanger, faste og lignende oppnår sjamanen en transetilstand som gjør det mulig å foreta sjelereiser til andre verdener. Med erfaring danner sjamanen seg et bilde av landskapet i de ulike verdenene, og kan navigere etter dette kartet når han/hun reiser for å søke kunnskap. Man snakker ofte om tre ulike verdener: over-, mellom- og underverden. Oververdenen er gudenes domene, og kjennetegnes av å være lys, luftig, eterisk og vidstrakt. Mellomverdenen er vår verden, og i underverdenen finner vi gjerne dødsriket og ulike ånder og krefter. Det sjamanistiske verdensbildet er holistisk, og man opererer med en syklisk tidsforståelse. De fire elementkreftene spiller ofte en viktig rolle. Også i sjamanisme oppfattes Jorden og naturen som hellig; «Jorden er vår Mor».
Sjamanismen bygger på en nær kommunikasjon med gude-/åndeverdenen. For eksempel finner sjamanen som oftest sine skytsånder i underverdenen. Skytsåndene er sjamanens hjelpeånder. De fungerer som veiledere, lærere og beskyttere, og de gir sjamanen kraft. Ofte opptrer disse åndene i dyreskikkelse, derav navnet kraftdyr ellertotemdyr.
En blomstrende San Pedro-kaktus som har vært brukt i over 3 000 år er en enteogen kaktus. I dag er flertallet utvunnet avmeskalin fra columnar kaktus, som er en ikke svakpeyote.
Noen sjamaner observerer kostholdssmessige eller spesifikke restriksjoner som er spesielt i deres tradisjon. Disse formene for begrensinger er mer enn bare kulturell. Som et eksempel kan en spesifikt diett tilegnes av sjamaner og lærlinger før de deltar i enayahuasca-seremoni som inkluderer mat som er rik påtryptofan (en biosynetisk forløper avserotonin, og ikke minst det å unngå mat som er rik påtyramin, hvilket kan føre til en hypertensiv krise hvis de blir inntatt medMAOIS som finnes i ayahahuasca og kan gi avholdenhet til alkohol eller sex.[39]
Enteogen har tidligere historie med kmodifikasjon, spesielt angående spirituell turisme. Land somBrasil ogPeru har ofte møtt tilstrømning av turister helt siden den psykdeliske tiden begynte på slutten av1960-tallet. Dette er kalt for"ayahuasca-turisme".[40]
Akkurat som sjamanismen i seg selv, ermusikk og sang relatertbart i opptil flere mangfoldige kulturer. I mange tilfeller er musikk som er relatert til sjamanisme ment å imitere naturlyder viaonomatopoeia.[41]
Noen sjamaner kan bruke ulike materialer i sin praksis basert på hvilken kultur de er i.
Sjamantromme - Trommer brukes av mange sjamaner. Å slå på en tromme gjør at sjamanen klarer å endre bevissthetstilstanden til å komme i en transelignende tilstand der de utfører en sjamanistisk reise mellom den fysiske- og den åndelige verden på vegne av et individ. Dette gjør at de lettere ser hva som ligger bak den fysiske manifestasjonen av individets sykdom siden sjamanen vet at alle fysiske plager er resultat av forstyrrelser i LEF (lysende energifeltet). Trommen brukes til å bryte opp og spre energien i og rundt om kroppen. Sjaman-trommer konstrueres vanligvis av dyrehud som er strukket og bøyd over en trebøyle.
Kniv - Et annet verktøy er en sjamanistisk kniv som kan brukes til å kutte sterke energibånd som gjør at klientens vitalitet fort uttømmes. Å fjerne disse energibåndene kan gi lettelse for klienten med fysiske smerter. Den sjamanistiske kniven brukes kun til dette formålet og må holdes avskilt fra matlaging eller som utstyr til camping.
Kvarts krystall - En dobbelterminert klar kvartskrystall er et annet sjamanistisk verktøy som kan brukes. Denne krystallen kan være minst like viktig som det etstetoskop er forlegen. Krystallen brukes til å holde på en energi når den er fjernet fra den fysiske eller lysende kroppen. Krystallen kan også bære energier som finnes i klientens "underverden" som er et sted der ubevisst informasjon finnes om livet vårt. Krystallen bærer på energien trygt til de kan leveres tilbake til jorda.
Sjamanen bruker som regel sin egen pust for å animere de fysiske gjenstandene for helbredelse. Pusten, inkudert vann, kan brukes til å åpne opp et rom for å flytte energien og tømme rommet. Pusten er livets essens, som gir tilknytning til ånden. Det aller viktigste verktøyet som brukes av alle sjamaner, er forbindelsen til ånden og evnen til å se hele menneskeheten i en helbrede og sunn tilstand.[42]
^Guzmán, Gastón (2009), "The hallucinogenic mushrooms: diversity, traditions, use and abuse with special reference to the genus Psilocybe", in Misra, J.K.; Deshmukh, S.K. (eds.), Fungi from different environments, Enfield, NH: Science Publishers, pp. 256–77,ISBN 978-1-57808-578-1
^McClain, Matthew Sean (29 July 2016). Herb & Shaman: Recreating the Cannabis Mythos (PhD). Pacifica Graduate Institute. "This study considers the archetypal role of Cannabis in many agricultural rites and shamanic traditions."
^Labate, Beatriz Caiuby; Cavnar, Clancy, eds. (2014). Ayahuasca Shamanism in the Amazon and Beyond. Oxford ritual studies. Oxford: Oxford University Press.ISBN 978-0-19-934119-1.
^Dalgamo, Phil (June 2007). "Subjective Effects of Salvia Divinorum". Journal of Psychoactive Drugs. 39 (2): 143–49.doi:10.1080/02791072.2007.10399872. PMID17703708. "Mazatec curanderos use Salvia for divinatory rituals and healing ceremonies."
^Mahop, Tonye; Uden, Alex; Asaha, Stella; Ndam, Nouhou; Sunderland, Terry (May 2004), "Iboga (Tabernathe iboga)", in Clark, Laurie E.; Sunderland, Terry C.H. (eds.), [pdf.usaid.gov/pdf_docs/PNADA851.pdf#page=178 The Key Non-Timber Forest Products of Central Africa: State of the Knowledge] (PDF), Technical Paper no. 22; SD Publication Series, Office of Sustainable Development, Bureau for Africa, U.S. Agency for International Development, s. 166, retrieved 25 January 2018, "The use of T. iboga in Gabonese religious ceremonies has been recorded from an early date."
Ronald Grambo: «Traces of Shamanism in Norwegian Folktales and Popular Ballads. Religious Beliefs Transmuted into Narrative Motifs» (s. 20-46).Fabula 16. Band Heft 1/2. Berlin 1975.
-_Curtis%2c_Edward_S.%2c_1868-1952%2c_photographer_Date_Created_Published-_c1923._(cropped).jpg)
