Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Sino-tibetanske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sino-tibetanske språk
Antall brukere1 470 000 000(2025)[1]
Språkkoder
ISO 639-2sit
ISO 639-6snot
Glottologsino1245
De sinotibetanske språks utbredelse før 1900-tallets økte kinesiske migrasjonsbølger

Sino-tibetanske språk er enspråkfamilie i Asia som omfatter om lag 500 forskjellige språk. Språkene tales av omtrent 1,4 milliarder mennesker, og de sino-tibetanske språkene er den nest største språkfamilien i verden etterindoeuropeisk.

Mange av de mer kjente sino-tibetanske språkene ertonespråk, men dette behøver ikke å være et bevis på genetisk beslektelse, da toneforskjeller kan oppstå i et språk på relativt kort tid, og kan ha spredd seg til andre språk på grunn av enspråkbunt.

Noen av språkene i familien erkinesisk,burmesisk/myanmarsk,dzongkha ognepal bhasa/newari.

Noen språkforskere, somChristopher Beckwith ogRoy Andrew Miller, mener at kinesisk ikke er beslektet medtibeto-burmanske språk.

En studie fra 2019 plassererhjemlandet til de sino-tibetanske språk i dalen tilHuang He i Nord-Kina. Her oppstod språkfamilien for omtrent 7200 år siden blant mennesker som dyrkethirse og hadde griser og sauer som husdyr. De kjente derimot ikke til ris, hester, storfe, hvete eller bygg, noe som bekreftes av en analyse avkognater i de ulike datterspråkene.

Inndeling

[rediger |rediger kilde]

LingvistenJames Matisoffs allment aksepterte inndeling er den følgende:

Sino-tibetanske språk (Matisoff)

Ikke alle «grener» av Matisoffs inndeling skal forstås som genealogiske noder. For eksempel hevder ikke Matisoff at familiene i grenene kamarupan og himalayiska språk har noen annen relasjon til hverandre enn deres geografiske utbredelse. Disse grupperinger er ment som praktiske kategorier i påvente av mer kunnskap og mer detaljert komparativt arbeid.

Likesom Matisoff medgirGeorge van Driem at «kuki-naga-språkenes» (kuki,mizo,meithei, med flere) forhold, både hva gjelder deres innbyrdes relasjon og deres relasjon til øvrige tibeto-burmanske språk, er uklare. Derimot foretrekker van Driem å la dem stå ukategorisert snarwre enn å danne en gruppering basert på geografisk utbredelse.

Visse lingvister, mest tydeligt van Driem, har foreslått at kinesisk har fått sin tradisjonelt privilegerte rolle i Matisoffs inndelning basert mer på kulturelle enn lingvistiske kriterier. På samme måte somsemittiske språk en gang ble ansett som en hovedavdeling av enhamito-semittisk språkfamilie og senere ble degradert til en underavdelning avafroasiatiske språk, så finnes det nå foreslåtte inndelniger der de sinittiska språk anses som en underavdelning av tibeto-burmanske språk.

Van Driems inndelning er typisk for denne oppfatning:

Tibeto-burmanske språk (van Driem)

Kjernen i denne modell kalles forden sinobodiske hypotese ettersom den foreslår at kinesiskens nærmeste slektninger er de bodiske språk som tibetansk.

Litteratur

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^https://www.ethnologue.com/insights/largest-families/;Ethnologue.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sino-tibetanske_språk&oldid=25448165»
Kategori:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp