Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Simula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Simula
Tilblivelse1962
ParadigmeMulti-paradigme:Objektorientert programmering,prosedyrisk programmering,imperativ programmering,strukturert programmering
Designet avOle-Johan Dahl
Utviklet avKristen Nygaard
Siste versjon(er)Simula I, Simula 67
Typetildeling statisk, nominative
OSUnix-liknende,Microsoft Windows,z/OS,TOPS-10,MVS
Påvirket av
Algol 60,SIMSCRIPT

Simula var det førsteobjektorienterteprogrammeringsspråket, og en forgjenger til språkeneSmalltalk ogC++ som igjen er forgjengere til en rekke andre objektorienterte språk, for eksempel Java.

Simula introduserte egenskaper somobjekter,klasser, subklasser, arv, virtuelle metoder,korutiner og diskret hendelsessimulering[1].

Simula ble utviklet for simuleringer, og behovet innenfor det feltet dannet rammen for mange av aspektene ved objektorienterte programmeringsspråk i dag, inkludert virtuelle funksjoner. Simula ble utviklet i løpet av 1960-årene vedNorsk Regnesentral medOle-Johan Dahl ogKristen Nygaard i spissen[1]. Språket ligner på flere måter påAlgol 60 og var basert på det språket.

Simula I var oppe og kjørte i januar 1965. Det var utviklet for simulering. I 1967 ble Simula 67 publisert[2]. Simula 67 var et generelt programmeringsspråk. Simula var en periode populært for simulering og ble bl. a. brukt av Intel for simulering av integrerte kretser. Simula er i liten grad i bruk i næringslivet. Dets historiske rolle i utvikling av objektorientert tankegang og programmeringsspråk er viktigere enn den praktiske anvendelsen av språket.

I tillegg til å inspirere utviklingen av objektorienterte programmeringsspråk, inspirerte det til utvikling av objektorienterte databasesystemer på 1980-tallet. Et eksempel er Tornado, utviklet av Stig Ulfsby, Steinar Meen og Jørn Øian i 1980, som er direkte inspirert av Simula.

Simula 87 er siste versjon av språket. Det finnes en gratis oversetter, GNU Cim.

Etter Simulas 50-årsjubileum i 2017 ble Open Source Simula prosjektet startet[3].

En etterfølger for Simula, kaltBETA ble laget, men blir brukt i enda mindre grad.

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abDahl, Ole-Johan; Nygaard, Kristen (1967).Class and subclass declarations. Oslo: Norsk Regnesentral. 
  2. ^Dahl, Ole-Johan; Nygaard, Kristen (1967).Common Base Definition. Oslo: Norsk Regnesentral. 
  3. ^portablesimula.github.iohttps://portablesimula.github.io/github.io/. Besøkt 29. april 2023. Manglende eller tom|tittel= (hjelp)

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
A# ·ActionScript ·Ada ·Alef ·ALGOL ·ALGOL 58 ·ALGOL 60 ·ALGOL 68 ·ALTRAN ·APL ·AppleScript ·Argus ·Assembler ·Autokode ·awk ·B ·BASIC ·BCPL ·BETA ·BitC ·BLISS ·Bourne Shell ·Bourne Again Shell ·C ·C++ ·C-- ·CHILL ·C# ·C shell ·Caml ·Ch ·Cilk · Cilk++ ·Cilk Plus ·Clarion ·Clipper ·CLISP ·Clojure ·CLU ·COBOL ·COMAL ·Common Lisp ·Concurrent C ·Concurrent Euclid ·Concurrent Pascal ·D ·Delphi ·Dylan ·ECMAScript ·Eiffel ·Emacs Lisp ·Erlang ·Euclid ·F* ·F# ·Forth ·Fortran ·GNU Common Lisp ·GNU Pascal ·Go ·Haskell ·HyperTalk ·Incr Tcl ·INTERCAL ·Interlisp ·Java ·JavaScript ·JRuby ·KornShell ·LaTeX ·Legoscript ·LilyPond ·Limbo ·Lisp ·LPC ·Lua ·Lynx ·Mary ·MATLAB ·Mesa ·ML ·MML ·Modula ·Modula-2 ·Modula-2+ ·MUMPS ·Objective-C ·Objective-C++ ·OCaml ·OpenVera ·O'Haskell ·Pascal ·Perl ·PHP ·Pike ·PL/I ·Plankalkül ·PLEX ·Prolog ·Protel ·Pure Data ·Python ·R ·Ratfor ·REXX ·RTL/2 ·Ruby ·Rust ·SAS ·Scala ·Scheme ·Scratch ·Simula ·SML ·Smalltalk ·SNOBOL ·Tcsh ·Tcl ·TECO ·TOM ·Turbo C ·Turbo C++ ·Turbo Basic ·Turbo Modula-2 ·Turbo Pascal ·Verilog ·Visual Prolog ·Turing ·TypeScript ·Vala ·VHDL ·Visual Basic
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Simula&oldid=25317474»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp