Sikhriket (punjabi: ਖ਼ਾਲਸਾ ਰਾਜ; سرکار خالصہ;Khālsā Rāj) var en stat i den nordvestlige delen avdet indiske subkontinent, og omfattet deler av dagensIndia ogPakistan fra 1801 til 1849 (noen ganger blir 1733, 1762 eller 1799 gitt som opprettelsesåret til riket – se tidslinja). Riket besto av tolvpunjabiskemisler (antageligvis frafarsiordet for "like"), uavhengige sikhistiske stater innenfor føderasjonen: Phulkian, Ahluwalia, Bhangi, Kanheya, Ramgarhia, Singhpuria, Panjgarhia, Nishanwalia, Sukerchakia, Dallewalia, Nakai og Shaheedan Misl. Disse ble styrt avmisldarer, og befant seg hovedsakelig iPunjab-regionen.
Ranjit Singh ble kronet tilmaharaja av Punjab12. april 1801, dagen førsikhenesbaisaki, avSahib Singh Bedi, en etterkommer avGuru Nanak Dev,sikhismens grunnlegger. Ranjit Singh hadde startet som leder for en enkelt misl, men bygde fort opp sin makt til han ble Punjabs maharaja. I sin regjeringstid utvidet han rikets grenser i alle retninger.
Statene innenfor føderasjonen hadde et sterkt militært samarbeid mot fremmede invasjoner, som invasjonene tildurraniherskerenAhmed Shah Durrani og denpersiskeafsharidherskerenNadir Shah.Amritsar ble angrepet en rekke ganger, men likevel regner sikhhistorikere denne tiden som det "heroiske århundre." Dette på grunn av at sikhene klarte å oppnå politisk makt i Punjab selv om forholdene var imot dem. Før riket ble opprettet hadde den lille sikhbefolkningen blitt møtt med religiøst fiendskap fra de andre religiøse og politiske gruppene i området. Sikhriket ble til slutt oppløst og delt inn ivasallstater og Punjab-provinsen iBritisk India i 1849, etter at sikhene hadde ytt sterk motstand motbritene i de to britisk-sikhistiske krigene.
1716: General BabaBanda Singh Bahadur dør etter å ha gjort opprør motmogulenes styre i Punjab. Hans kortvarige opprør gjorde at sikhene senere kunne opprette Sikhriket.