Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Sik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sik
Nomenklatur
Coregonus lavaretus
Linnaeus,1758
Populærnavn
sik[1]
(nebbsik, risling, skadd, grunnsik, vintersik, strømsik, bunnsik)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenLaksefisker
FamilieLaksefamilien
SlektCoregonus
Økologi
Habitat:ferskvann
Utbredelse:Europa, innført iIran

Sik (Coregonus lavaretus) er enfisk ilaksefamilien, i Norge hovedsakelig utbredt påØstlandet,Jæren og i denordligste fylkene.

Siken hadde tidligere ikke ry på seg for å være en matfisk, men har i senere år både blitt oppdaget for sine kvaliteter, og har blitt mer populær. Særs egnet er den tilrøking.

Kjennetegn

[rediger |rediger kilde]

Siken har sølvblanke sider, mørk rygg og hvit buk.Halefinnen er dypt kløftet, og skjellene er ganske store. Munnen sitter ytterst på snuten, og er svakt overbitt. Hannen har vorter på hodet og ryggen i gytetida.

Vanligvis har siken færre enn 40gjellegitterstaver. Den kan bli opptil 70 cm lang og 8-10 kg tung, men blir sjelden tyngre enn 1 kilo. De ulikebestandene varierer sterkt i størrelse, ofte kan også ulike varianter opptre innenfor samme bestand. Den største sik som er tatt på sportsfiskeredskap i Norge, veide 4,15 kg. Rekorden ble satt 18.7.1968 iFemundselva av Julius Ytteborg.[2]

Økologi

[rediger |rediger kilde]

Siken lever iinnsjøer og storeelver, enkelte kan vandre etter næring ut ibrakkvann. I store innsjøer er det ofte fleregytebestander av sik som har liten eller ingen omgang med hverandre. De lever på forskjellige måter; såkaltsiksild i større vannmasser, som beiter påkrepsdyrplankton mensbunnsik er bunnlevere og spiser forskjelligebentiskevirvelløse dyr. Stor sik tar også fiskeyngel.

Gytetiden er omhøsten ogvinteren, over fast bunn. De kan gyte både i elver og innsjøer, fra strandsonen og ned til nærmere 50 meters dyp. Yngelen klekkes omvåren og er da ca. 15 mm lang. Hvordan livet går videre varierer fra bestand til bestand, men vanlig størrelse når de blirkjønnsmodne er mellom 15 og 40 cm, da er de fra 2 til 10 år gamle.

Systematikk

[rediger |rediger kilde]

Utseende og levevis varierer mye hos sik, og det finnes ofte flere reproduktivt adskilte populasjoner i samme innsjø. Den svenske forskeren G. Svärdson mente at antall gjellegitterstaver var en arvelig egenskap. Han antok derfor at det var fem sikarter i Sverige: vanlig sik (Coregonus lavaretus), stor bunnsik (C. nasus),nebbsik (C. oxyrinchus), bunnsik (C. pidschian) og aspsik (C. peled). Norske, finske, polske og russiske forskere mener derimot at det bare er en variabel sikart (C. lavaretus) i Europa vest for Russland. I tillegg kommerlagesild (C. albula), som alle mener er en egen art.[3][4]

Den sveitsiske forskerenM. Kottelat bruker etfylogenetisk artsbegrep i sin listeEuropean freshwater fishes fra 1997. Han antar at det er minst 44 arter av sik og lagesild (slektenCoregonus) i Europa vest for den tidligere Sovjetunionen. Kottelat definerer enneotype forCoregonus lavaretus fra den franskeBourgetsjøen. Detvitenskapelig navnetC. lavaretus innsnevres til kun å gjelde bestandene i Bourgetsjøen ogLac d’Aiguebelette, samt den utdødde populasjonen iGenfersjøen.FishBase ogVerdens naturvernunion følger Kottelats systematikk. Hvis en skal følge denne systematikken, må de norske sikene regnes til arteneCoregonus maraena,C. megalops,C. nilssoni ogC. pidschian.[5]

Den norskeArtsdatabanken mener at det bare er en sikart i Norge med det vitenskapelige navnetCoregonus lavaretus.[6] En studie avmitokondrielt DNA viser at de ulike formene i Europa har oppstått ettersiste istid. Det er ikke noe samsvar mellom antall gjellegitterstaver ogklader basert på mitokondrielt DNA.[7]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020. 
  2. ^Villmarksliv, norske sportsfiskerekorder
  3. ^Muus, B.J. og P. Dahlstrøm (1978).Europas ferskvannsfisk (2 utg.). Gyldendal. s. 70–74.ISBN 82-05-10975-3. 
  4. ^Pethon, P. (2005).Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. s. 179–181.ISBN 82-03-23247-7. 
  5. ^Kottelat, M. (1997). «European freshwater fishes. An heuristic checklist of the freshwater fishes of Europe (exclusive of former USSR), with an introduction for non-systematists and comments on nomenclature and conservation».Biologia. 52, suppl. 5: 1–127.ISSN 0006-3088. 
  6. ^Sik i Artsdatabanken. Besøkt 14. desember 2015.
  7. ^Østbye, K. m.fl. (2005). «Evolutionary history of the European whitefishCoregonus lavaretus (L.) species complex as inferred from mtDNA phylogeography and gill-raker numbers».Mol. Ecol. 14 (14): 4371–4387.ISSN 1365-294X.doi:10.1111/j.1365-294X.2005.02737.x. 

Kilder

[rediger |rediger kilde]
  • Sandlund, Odd Terje: «Sik» iNorges dyr – Fiskene 1 Cappelen 1992
  • Sandlund, Odd Terje & Næsje, Tor F.: «Komplekse, laksefisk-dominerte fiskesamfunn på Østlandet» i Borgstrøm, Reidar & Hansen, Lars Petter (red):Fisk i ferskvann – et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning Landbruksforlaget 2000
  • (en)Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758) European whitefish -FishBase

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sik&oldid=23863773»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp