Sigrid Undset (1882–1949) var en norskforfatter som mottokNobelprisen i litteratur i 1928,«spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen».
Sigrid Undsets barndomshjem, morfarens hus i KalundborgSigrid Undset med søstrene Signe og Ragnhild (1894)
Foto: Nasjonalbiblioteket
Den unge Sigrid Undset
Undset ble født den 20. mai 1882 iKalundborg iDanmark, som datter avarkeologenIngvald Undset og hans danske koneCharlotte Undset, født Gyth. I april 1884 ble deres andre datter, Ragnhild, født, og i juli flyttet familien tilKristiania (dagens Oslo), etter at Stortinget hadde bevilget Ingvald Undset et statsstipend på 3000 kroner i året.[14] Sigrid Undset har senere skrevet om barndom påFagerborg vedStensparken. De bodde på flere ulike adresser ved parken, lengst iLyder Sagens gate 10. Der ble hennes søster Signe født i 1887.
Hun begynte ikke på skolen før hun var åtte år. Før den tid hadde moren undervist henne. Hun begynte rett i tredje klasse påRagna Nielsens latin- og realskole.[15]
Sommeren 1892 var familien hos farens foreldre iTrondheim. Sigrid Undset opplevde her sin første kontakt medsagatidens dikting, da hun lesteNjåls saga. Tilbake i Oslo leste hun sagaene høyt for faren, som lå på sitt siste etter lengre tids sykdom. Slik ble hun kjent med norrøn litteratur, vikingtiden og middelalderen.[16]
Faren døde 3. desember 1893. I 1934 skrev hunElleve år, en selvbiografisk roman om sin barndom fram til farens død.
Etter farens død ville moren at Sigrid skulle ta videre skolegang, men Sigrid visste at moren hadde dårlig råd etter hun ble enke. Sigrid tok derfor handelsskolen og fikk jobb som kontordame som 17-åring. Den jobben hadde hun i ti år.[17] Det man vet om hennes ungdomsår, er i hovedsak blitt kjent gjennom brevene hun skrev til sin svenske brevvenn Andrea Hedberg. De av brevene som er bevart er publisert i bokenKjære Dea.[18]
Sigrid Undsets hjem på Bjerkebæk
Sigrid Undset var forfatter ved siden av kontorjobben. Hun ønsket å være forfatter på heltid, men drømmen måtte vente. Tre år etter debutromanenFru Marta Oulie, som kom ut i 1907, kunne hun bli forfatter på heltid.
Fra omkring 1917 utviklet Undset en lidenskapelig interesse for monsignorRobert Hugh Bensons forfatterskap. Mange av hans verker skulle hun etterhvert oversette til norsk.[19]
Sigrid Undset fikk stipend fra Theodor Henrichsens legat, og reiste til Italia. Der levde hun i et kunstnermiljø. Hun traff malerenAnders Svarstad, og de forelsket seg. Hun var 27 år, og han var 40. Han var allerede gift og hadde tre barn, så forholdet deres måtte holdes hemmelig da de kom tilbake til Kristiania. I 1912 giftet de seg i det norske konsulatet iAntwerpen.
Etter bryllupet reiste de til London og var der i et halvt år, og deretter til Roma. I Roma 1913 ble sønnen Anders født. Han holdt på å dø, og Sigrid reiste hjem til moren med ham, mens mannen kom hjem tre måneder senere.
Ekteskapet var preget av lange adskillelser, og begge jobbet mye. Paret fikk to barn til; datteren Maren Charlotte, som hadde epilepsi og var psykisk utviklingshemmet og sønnen Hans.
I 1919 flyttet Sigrid Undset og mannen fra hverandre. Hun flyttet til Bjerkebæk ved Lillehammer. Hun var gravid, og det var hun som tok med seg barna. Helt fra hun var ung skrev hun alene om natten, mens hun drakk kaffe og røyket sigaretter. Denne vanen tok hun nå opp igjen for å få tid til å skrive.[20]
Litt senere sa Sigrid Undset at hun ville skilles fordi hun ville bli katolikk. 1. november 1924 konverterte hun.[21] 7. mars 1927, på festen forThomas Aquinas, mottok hun drakten (i form av et liteskapular eller medaljong) som medlem av Dominikanernes tredjeorden (hun ble tertiær, det som nå kalles legdominikaner) og tok navnet søster Olave. Ett år senere, 7. mars 1928, avla hun løfte om å leve etter tredjeordenens regler resten av sitt liv.
På grunn av sin markerte holdning motHitler ognazismen, og sitt engasjement forjødenes skjebne, rømte hun fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Undset var i Oslo den 9. april (hun bodde påBondeheimen som vanlig) og reiste til Lillehammer som hun forlot etter få dager (20. april) da tyske styrker nærmet seg byen. De britiske styrkene ga 20. april opp en stilling sør for Lillehammer og tyske styrker var ventet til byen i løpet av dagen. Det var frykt for at hun ville bli arrestert og myndighetene anbefalte henne forlate byen. Undset brente brev og andre potensielt farlige papirer i huset før hun reiste.[22][23]
Nordover gjennomGudbrandsdalen fikk hun skyss med militær lastebil. På Otta hadde NRK satt opp en provisorisk radiosender og hun holdt der en tale til det norske folk. Den skal ha fått Goebbels så forarget at han øyeblikkelig forbød hennes bøker.[24] Ifølge Gidske Anderson leste Undset og Paasche inn sine taler på plate som ble sendt med fly til Storbritannia og så kringkastet over BBC til Norge. Dette var Undsets første tale under krigen. Hun ble værende noen dager i Dovre sammen med sin venn professorFredrik Paasche og hans familie. Hun reiste videre til et bombet og brennendeÅndalsnes, videre til Molde og nordover kysten med fiskeskøyten «Krysseren» (ført av Knut Huse) med kurs for Tromsø. «Krysseren» var rekvirert av den frie norske marine til å frakte proviant, soldater og krigsfanger. Båten var full av våpen, proviant og soldater da Undset gikk ombord. Blant sivile ombord var redaktørenOlav Scheflo ogDagmar Loe samt tyske flyktninger inkludert fem jødiske.
Undset hadde tenkt å gå i land i Bodø, men der ble ingen sivile sluppet i land og Undset reiste sørover igjen tilMo i Rana der det er kort vei til Sverige. Fra Rana reiste hun inn iSverige den 8. mai viaUmbukta. Hun var ikke kledd for å ta seg over fjellet på snøføre og hun var tungfør og ikke sprek. Med hjelp av lokale norske menn fra området ble hun trukket på slede over fjellet sammen med Scheflo som var invalidisert av leddgikt. Etter 14 timer i snøen kom de til bebyggelse på svensk side. Undset kom den 10. mai med tog til Stockholm der hennes søster bodde.[23][22][25] Hun skrev om flukten i tidsskriftetLife 14. mai.[26] Fra Sverige reiste hun tilUSA, hvor hun under krigen utrettelig skulle forsvare Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag.
Hun fulgte regjeringen og statsapparatet. Sammen med henne var ogsåFredrik Paasche ogOlav Scheflo med sine familier, blant dem Scheflos datter, den senere journalistenDagmar Loe. Reisen gikk gjennom Sverige og Sovjetunionen tilVladivostok og videre med båt via Korea til Tsuruga i Japan. Undset var imponert over hvor velstelt og velfungerende alt var i Japan (inkludert det japanskstyrte Korea) sammenlignet med Sovjetunionen. Hun hadde studert japansk litteratur og kunst, og ble betatt da hun for første gang fikk se landet med egne øyne. Hun satte særlig pris på japansk hagekunst og perfeksjonismen i håndverk og dagligliv. Undset hadde under oppholdet i Japan vanskelig for å forstå at landet var i krig, bortsett fra at hun merket mangelen på ris og at myndighetene var brutale mot personer mistenkt for spionasje. Hun mente befolkningen var passive og hadde blitt lurt inn i militarisme og aggressiv utenrikspolitikk av makthaverne. Mens de ventet på båtskyss besøkte hun sammen med sønnen HansNara ogKyoto, og skrev livaktige skildringer av det hun opplevde. Hun reiste med tog tilKobe og videre til båt viaHonolulu tilSan Francisco (der hun ankom den 26. august 1940). Etter noen dager i California reiste hun og sønnen Hans til New York med tog. Det hadde da gått fem måneder siden hun flyktet fra hjembyen Lillehammer.[27][25]
Sønnen Anders Castus Svarstad falt vedKampene i Gausdal vedSegalstad bru den 27. april 1940.[28] Undset var en internasjonal kjendis og sønnens død var en stor nyhet.[26]
IUSA arbeidet hun for Norges frigjøring. Hun var en ivrig patriot og skrev artikler og holdt foredrag for et fritt Norge. Hun argumenterte under og etter krigen for at tyskerne burde underlegges vitenskapelig undersøkelse særlig av sinnssykeleger. Undset argumenterte med at Tyskland etter krigen måtte bygges økonomisk opp igjen så fort som mulig, både av kristne/humanitære grunner og for å hindre ny krig. Undsets sterke motvilje mot Tyskland og tyskere begynte lenge før krigen, trolig fra sin danske mor. I New York ble hun tatt mot av den kjente forleggerenAlfred Knopf (grunnlegger av forlagshuset Alfred A. Knopf) og hun besøkte Knopf og familien privat.[27]
Undset holdt sin første offisielle tale iBrooklyn i oktober 1940 og uttrykte der pessisme selv om demokratiene etterhvert skulle vinne over diktaturene.[29] I USA arbeidet hun for at USA skulle komme med i krigen mot nazistene. Hun kritiserte katolske prester for å gjøre for lite særlig for jødene; hun kalte noen for antisemitter. Hun kritiserte ut den kjente prestenCharles E. Coughlin for å være jødehater og fikk da tilsnakk av den katolske ledelsen. Undset appellerte personlig tilFranklin D. Roosevelt ogWinston Churchill om å gjøre mer for jødene. Hennes forlegger i Tyskland,Wilhelm Ernst Oswalt, døde iSachsenhausen. Adolf Neumann, Oswalts kollega, flyktet til Norge i 1939 på Undsets initiativ og han bodde en tid på Bjerkebæk. Neumann og hans kone Edith flyktet til trygghet i Sverige i november 1942 førdeportasjonen av jøder fra Norge.[26][30]
Undset kom tilbake til Norge den 21. juli 1945 med lasteskipet Montevideo, offisielt som hjelpemannskap for å få plass. Okkupasjonsmakten hadde brukt Bjerkebæk som fødehjem for norske kvinner som skulle ha barn med tyske soldater og huset var nokså nedslitt da hun kom hjem. Inventaret var til dels ramponert. Boksamlingen hadde Undsets venner på Lillehammer reddet ut og oppbevart i kjelleren påRomedal kirke.[22] Etter krigen reiste Undset hjem til Bjerkebæk ved Lillehammer. Der bodde hun til sin død.
Undset opptrådte siste gang offentlig den 29. mai på Domkirkeodden i forbindelse med 25 års jubileum for St Torfinns menighet. Hun døde på Lillehammer sykehus den 9. juni 1949.[22]
Undset begynte sin forfattervirksomhet mens hun arbeidet som kontordame. Hennes litterære verk handlet særlig om konfliktene knyttet tilkvinner som brøt de tradisjonellekjønnsrollemønstrene, enten det var samtidige bykvinner eller historiske skikkelser. Motsetningsforholdet mellom ideal og virkelighet er et tema som går igjen, kanskje spesielt tilspisset i romanen som ble hennes gjennombrudd:Jenny fra 1911.[31] Dette er, ifølge Anne-Lisa Amadou, den eneste av hennes nåtidsromaner som antyder en «ekte» kjærlighetshistorie.[32]
Undset hadde en sterk forankring i folkeviser og sagalitteratur,[33] og hennes første litterære forsøk var en historisk roman, med emne fra Danmark i det trettende århundre. I 1905 leverte hun denne fortellingen,Aage Nielssøn til Ulvholm, tilGyldendal forlag iKøbenhavn. Undset er selv kilde tilanekdoten om at forlagssjefPeter Nansen skal ha nøyd seg med å svare: «Forsøk Dem ikke mer på historiske romaner. Det kan De ikke.»[34] Fra et brev Undset skrev til lillesøsteren Signe datert 31. juli 1905, vet vi at Nansen i virkeligheten sendte henne «et pent brev», der han skrev at han ikke kunne tilrå utgivelse, men at han fant «meget talent» med «partier af megen finhed og megen styrke» i manuskriptet hennes, og at det ville interessere ham å se henne «behandle et moderne emne». Avslutningsvis advarte han henne «mot forkledning – dvs historie naturligvis».[35] Manuskriptet tilAage Nielssøn til Uvholm er bare indirekte kjent,[36] men motivet ble utviklet videre iOlav Audunssøn i Hestviken (1925).[37]
Hun debuterte i 1907, med samtidsromanenFru Marta Oulie. Denne gang sendte hun manus til det norske forlaget Aschehoug. Romanen ble først refusert, men etter at forfatterenGunnar Heiberg hadde lest manus og anbefalte utgivelse, ble boken likevel antatt.[38]
I 1924 offentliggjorde hun en samling nedtegnelser hun hadde gjort aveventyr moren og barnepikene hadde fortalt henne. Sigrid Undset kjente til den norske og danske folketradisjonen og fortalte gjerne eventyr selv. Utgivelsen ble gjort i samarbeid medRikard Berge.
Sigrid Undset var i en årrekke medlem avForfatterforeningens litterære råd og foreningens formann fra 1936 til 1940.[39]
Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene omKristin Lavransdatter:Kransen,Husfrue ogKorset. Hun gav halvparten av pengene hun fikk til et legat for familier med psykisk utviklingshemmede barn, og resten ble fordelt mellom Legat for ubemidlede katolikker og Forfatterforeningens stipendiefond.
I tillegg til nobelprisen ble Undset tildelt en rekke andreordener og utmerkelser for sitt virke.[40] Hun ble i 1930 utnevnt til ridder av 1. klasse avSt. Olavs Orden «for fremragende litterære arbeider».[41] I 1947 ble hun forfremmet og tildelt storkorset av St Olavs Orden «for fremragende litterært virke og fortjenester av fedrelandet.»[42] Undset var den andre kvinne som ble tildelt storkorset av denne ordenen, den første varkronprinsesse Märtha.[43] Hennes innsats for Norge under krigen bidro til denne utmerkelsen. Undset ble i 1928 utnevnt til ridder avDen islandske falkeorden og i 1929 mottok hun den pavelige utmerkelsenÆreskorset Pro Ecclesia et Pontifice. I 1947 ble hun tildeltKong Christian Xs frihetsmedalje.
En del av Sigrid Undsets boksamling ble gitt tilGunnerusbiblioteket i Trondheim som testamentarisk gave.
I 1991 ble det satt opp en skulptur av henne i Stensparken i Oslo.[44] Billedhugger varKjersti Wexelsen Goksøyr.
Sigrid Undset er hedret med gatenavn i flere norske kommuner. Hun er også portrettert på et norsk frimerke med serienummer NK919.
Hun var portrettert på forsiden av en norsk femhundrekroneseddel som var i sirkulasjon fra 30. juni 1999 til høsten 2019. GrafikerSverre Morken utformet seddelens grafiske uttrykk, inkludert gjengivelsen av Sigrid Undsets ungdomsportrett.[45]
Våningshuset på Bjerkebæk ble fredet i 1983, og et publikumsbygg åpnet i 2007. Fra 2011 er Bjerkebæk en avdeling av stiftelsenLillehammer museum.
^S. Blom (red.):Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, Oslo: A. M. Hanches Forlag, 1934, s. 146.
^Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, tilleggsblad.
^«500-kroneseddel - motivene».Norges Bank (på norsk). Besøkt 6. juni 2018. «Forside: Hovedmotivet er et portrett av Sigrid Undset som ung. Rosetten til venstre tar utgangspunkt i en av hennes blondekrager. Her er mange sikkerhetselementer samlet. / Bunntrykket tar opp elementer fra åklær fra Gudbrandsdalen, da særlig skybragdmotivet der korset er et sentralt element. I vannmerkefeltet er det avbildet et dobbeltkors. / Utført av grafiker Sverre Morken.»
Nan Bentzen Skille: 2018Inside the Gate. Sigrid Undset's Life at Bjerkebæk - biography (oversatt avTiina Nunnally), University of Minnesota Press,ISBN 978-1-5179-0496-8
A.H. Winsnes (1949).Sigrid Undset : en studie i kristen realisme. Oslo: Aschehoug. [Manus til denne biografien leste Undset selv gjennom et par måneder før hun døde. Hun hadde ingen innvendinger. Se bokens fororde-bok fra bokhylla.no]
Finn Thorn:Sigrid Undset. Kristentro og kirkesyn, 1975
.jpg)
.jpg)
