| Sigismund Thalberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. jan.1812[1][2][3][4] Genève[5][4][6] | ||
| Død | 27. apr.1871[1][2][3][4] (59 år) Napoli[7][4][6] | ||
| Beskjeftigelse | Pianist,komponist | ||
| Utdannet ved | Hochschule für Musik und Darstellende Kunst Frankfurt am Main | ||
| Ektefelle | Francesca Lablache | ||
| Far | Franz Joseph von Dietrichstein[8][9] | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike[10] | ||
| Gravlagt | Cimitero di Poggioreale[3] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Dannebrogordenen | ||
Sigismund Thalberg (1812–1871) var enøsterrikskkomponist fraromantikken, og ved siden avFranz Liszt en av sin tids mest beundredepianovirtuoser.
Ifølge Sigismund Thalbergs dåpspapirer var han sønn av Joseph Thalberg og Fortunée Stein – begge navnene er sannsynligvis fiktive. I virkeligheten var han født utenfor ekteskap; morens navn var Julia Bydeskuty von Ipp, senere baronesse Julia Wetzlar,[11] og i samtiden var man overbevist om at faren enten var fyrst Franz Joseph von Dietrichstein eller hans yngre bror grev Moritz.[12]
Man vet lite om Thalbergs barndom, men moren hentet ham til Wien da han var i tiårsalderen.Carl Czerny ogJohann Nepomuk Hummel blir ofte nevnt som hans klaverlærere, men siden Czerny ikke nevner Thalberg i sineLebenserinnerungen, og Thalberg selv dementerte at han var Hummel eller Czernys elev[13] regnes dette som tvilsomt. Thalbergs mor, baronesse Wetzlar, var kjent som en glimrende amatørpianist, så han kan ha fått klaverundervisning av henne. Senere fikk han komposisjonsundervisning avSimon Sechter.
Thalberg debuterte tidlig som pianist iWien med å spille verker fra det klassiske repertoaret, som konserter avLudwig van Beethoven og av Hummel, men også egne komposisjoner. I 1828 publiserte han sitt op.1,Melanges sur des themes d'Euryanthe, en fantasi over en melodi avCarl Maria von Weber.
.png)
Våren 1830 konserterte Thalberg for første gang iBerlin, og 14. mai 1830 holdt han konsert iLeipzig der han ble kjent med kretsen rundtFriedrich Wieck,Robert Schumanns klaverlærer. Wiecks datterClara spilte sammen med Thalberg, og i hennes dagbok beskrives spillet hans som«svært drevent, men ikke virkningsfullt nok».[14][15] Drøyt ti år senere var hun forbeholdsløst begeistret for Thalbergs klaverspill. I et dagboknotat fra begynnelsen av februar 1841 står det:
Fra midten av 1830-tallet reiste Thalberg på en mengde konsertturnéer og høstet en ubrutt rekke triumfer. I 1855 ga han en serie konserter iBrasil og besøkteUSA året etter. Han fikk en enestående posisjon som pianist og overstrålte i perioderFranz Liszt. Våren 1843 giftet han seg med Zecchina Lablache, den berømtebasssangerenLuigi Lablaches eldste datter. 16. april 1858 fikk de datteren Zaré, som ble operasangerinne.[18]
Thalberg ble en vestående mann av turnévirksomheten og kjøpte i 1858 en villa vedNapoli hvor familien slo seg ned. Etter fire tilbaketrukne år begynte det å krible i fingrene igjen, og våren 1862 konserterte han iParis ogLondon med samme suksess som før. Etter en siste konsertreise iBrasil i 1863 tok han endelig avskjed med musikklivet. Han sluttet å komponere omtrent på samme tid. De siste årene av sitt liv drev han med vindyrking, og han fikk en pris for sin vin under en utstilling i Paris i 1867.
Sigismund Thalberg døde ved Napoli i 1871, 58 år gammel.
Thalberg publiserte 83 verk med opusnummer, samt en del uten opus, bl.a. en pianoskole. Selv om han hovedsakelig skrev for piano, komponerte han også operaeneFlorinda ogCristina di Svezia som ble oppført i henholdsvis 1851 og 1855 – begge fikk dårlig mottakelse. Ellers er hans viktigste verker enkonsert,konsertetyder, flerekapriser ognokturner, enscherzo, enballade og ensonate. Mange av hans komposisjoner erfantasier overtemaer fraoperaer. Selv om de ikke regnes som direkte dårlige komposisjoner, er de først og fremst ment å vise pianistensvirtuositet.
Sigismund Thalberg var en av de mest berømte pianokomponistene på 1800-tallet og stilen hans dominerte det europeiske pianospillet på 1830- og 1840-tallet.[19] Han fikk nesten bare strålende kritikker, og alt han gjorde kom straks på moten og ble imitert av andre.[20]